bonitet

På midlere boniteter vil furutrærne vokse godt med utvikling av kvalitetsvirke
På områder med mye lav vil boniteten være låg

Artikkelstart

Bonitet betyr godhet. I skogbruket benyttes begrepet for å klassifisere voksesteder med forskjellig vekstpotensial for trær.

Faktaboks

Uttale
bonitˈet
Etymologi
av latin bonitas, 'god, godhet'

Boniteten avhenger av en rekke forskjellige såkalte vekstfaktorer, det vil si alle de ikke-levende miljøfaktorene i skogen. Eksempler på vekstfaktorer er næringstilgang, temperatur- og fuktighetsforhold. Næringstilgangen avgjøres av berggrunnen på stedet og jordsmonnet. Noen bergarter har stort innhold av viktig næringsstoffer for trærnes vekst, eksempelvis kalkrike bergarter. På slike områder der det også er en del løsmasseavsetninger, det vil si skogsjord, med god tilgang på fuktighet samt et gunstig klima, vokser trærne svært raskt. Vi sier da at boniteten blir høg. På andre områder der bergartene inneholder lite av viktige næringsstoffer, eksempelvis på granitt og gneis med et tynt lag skogsjord, vil trærne vokse mye saktere. Boniteten blir lågere.

Plantene på stedet vil også kunne fortelle oss mye om vilkårene for trærnes vekst. På middels og låge boniteter finner vi eksempelvis røsslyng, tyttebær, islandslav og reinlav. Her vil furu som regel dominere skogvegetasjonen. Trærne vokser sakte med dannelse av tette årringer. Dette bidrar til høgere egenvekt på trevirket og sterkere virke sammenlignet med trær der årringbredden er større.

På høge boniteter kan vi eksempelvis finne tyrihjelm, turt og blåveis. Her vil granskog eller lauvskog som regel dominere skogvegetasjonen.

Å bestemme en jordtypes egnethet som vokseplass for planter kalles bonitering.

Fra fem klasser til H40

Landskogstakseringens bonitetssystem var tidligere inndelt i fem bonitetsklasser, med bonitet 1 som den beste og 5 som den dårligste. Dette var basert på markas evne til å produsere trevirke. Etter hvert fant forskerne ut at dette var for grovmasket. Derfor ble det såkalte H40-systemet ble tatt i bruk.

H40 er basert på de grøvste trærnes gjennomsnittshøgde ved 40 års alder, den såkalte overhøgden. Dette begrepet er definert som gjennomsnittshøgden av de 100 grøvste trærne per hektar (altså per 10 000 kvadratmeter). Alderen på trærne registreres av praktiske årsaker i brysthøgde. Skulle man registrert trærnes totalalder måtte man boret seg inn ved rotnivået, noe som ville medført en særdeles upraktisk og uheldig arbeidsstilling for skogbrukerne.

Den såkalte brysthøgdealderen er definert som gjennomsnittlig årsantall i brysthøgde for de samme overhøgdetrærne. Det er derfor viktig å være klar over at brysthøgdealderen ikke er den samme som totalalderen. Brysthøgdealderen er treets totalalder minus antall år det har tatt for treet å vokse seg opp til den høgden der man måler brysthøgdealderen.

  • Les mer om H40-systemet i artikkelen om bonitering.

Treslag og høgde

I H40-systemet angis boniteten først med en bokstav for treslaget, for eksempel G for gran og F for furu. Så følger et tall for overhøgden ved 40 års alder.

En bonitet angitt med G23 er altså et område der de grøvste grantrærne vokser til en høgde på 23 meter ved 40 års brysthøgdealder. Dette er en god bonitet. F17 betyr at furutrærne når opp til 17 meter ved samme alder. Altså et område med dårligere vekstvilkår, noe som gir noe dårligere bonitet.

Det er viktig å være klar over at treslagene utnytter vekstfaktorene forskjellig. Det er derfor ikke sikkert at vi får bjørketrær rundt 23 meter ved 40 års alder (B23) på en G23 bonitet.

Skogforskernes tabeller gir enkel oversikt over boniteten når man har registrert overhøgde og brysthøgdealder. Et granområde der brysthøgdealderen er 60 år og overhøgden 27 meter vil eksempelvis gi bonitet G23. Et furuområde der brysthøgdealderen er 60 år og overhøgden 7,3 meter vil gi bonitet F6.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg