tjære

Veibru av tre impregnert med tjære

Kreosot er tjære fra steinkull og er det eldste industrielle impregneringsmidlet. Kreosot var dominerende i Norge frem til cirka 1940, da vannbaserte impregneringsmidler begynte å ta over. Noen av stoffene i kreosot er kreftfremkallende, og all privat bruk av kreosot er derfor forbudt. I dag er det bare noen få impregneringsverk som impregnerer med kreosot, og størsteparten av volumet er stolper. Det er også rundt 200 trebruer i Norge som er impregnert med kreosot. Bildet er tatt på en trebru over E6 i Eidsvoll kommune i Viken.

Veibru av tre impregnert med tjære
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Tjæreimpregnert villmarkspanel på hytte i Rondane

Tjærebredd hytte i Sel kommune i Innlandet.

Tjæreimpregnert villmarkspanel på hytte i Rondane
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Tjære er en mørk, tyktflytende væske som produseres ved raffinering av organiske materialer. Prosessen kalles tørrdestillasjon og foregår ved oppvarming uten lufttilgang.

Faktaboks

Også kjent som

maritimt: bray

Tjæren kalles steinkulltjære, brunkulltjære eller tretjære ut fra hvilket materiale den produseres fra.

  • Steinkullstjære var lenge et viktig råmateriale for fremstilling av fargestoffer (tjærefargestoffer), sprengstoff og legemidler.
  • Brunkulltjære var råstoff for fremstilling av opprinnelig solarolje.
  • Tretjære blir hovedsakelig brukt til impregnering av tre.

Tjære inneholder blant annet helseskadelige polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH).

Tretjære av tyrirøtter

Tjæreproduksjon av tyrirøtter skjer i form av brenning. Alt etter beliggenhet og behov har tre-tjærebrenning foregått etter forskjellige metoder som i grøft, i mile, på myr, i tjærehjell, gryte eller ovn (fra 1700-tallet av). Tretjære kan brukes alene, eller kan tynnes med linolje og terpentin: omkring 50-60 prosent tretjære, omkring 30-40 prosent kokt linolje, omkring 10 prosent terpentin. Ved å tilsette mer terpentin kan malingssprøyte brukes.

Tjæreproduksjon av tyrirøtter har vært utbredt i store deler av Norge fra 1100-tallet av. Tjæring av kirker og skip var lovregulert. I Gulatingsloven fra 1100-tallet heter det at leilendingen ikke måtte brenne mere enn han trengte for å tjærebre sine skip, for eksporten skulle tilgodeses, og den var betydelig. I 1277 ble det innført tiende på tjære.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • KLNM XVIII sp. 417–21.
  • Inger Marie Egenberg: Tjærebrenning i mile, «Fortidsvern» 4/1993 ss. 8–10.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Organiske forbindelser

Einar Uggerud
Universitetet i Oslo