tetthet

Et reagensglass som inneholder fire ulike væsker med ulik massetetthet. Væskene løser seg ikke med hverandre og de med lavest massetetthet ligger øverst. Fra toppen vises: babyolje, isopropanol, vegetabilsk olje og vann. Vann og isopropanol er tilsatt farge. To faste stoffer er også lagt inn, voks som flyter på vannet og aluminium som ligger i bunnen.

Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Massetetthet er en fysisk størrelse, uttrykt som massen av en mengde stoff delt på volumet av stoffmengden. Massetetthet kalles også densitet. Massetetthet måles vanligvis i kilogram (kg) per kubikkmeter (m³).

Faktaboks

Også kjent som

densitet

Symbolet for massetetthet er ρ (den greske bokstaven rho). Når massen er m og volumet er V, kan massetettheten uttrykkes som

  • ρ = m/V

Massetetthet blir også omtalt som spesifikk vekt, men denne betegnelsen er misvisende og bør unngås. Se omtale av vekt.

SI-enheten for massetetthet er kg/. Avledede enheter som er mye i bruk, er kg/dm³ og g/cm³. I USA brukes også enheten pound/cubic foot (lb/ft³):

  • 1 lb/ft³ = 16,019 kg/m³

Definisjonen av massetetthet forutsetter at stoffet er homogent. Dette er ikke alltid tilfelle; for eksempel har atmosfæren en større tetthet langs bakken enn høyere oppe. Beregnet massetetthet blir da et uttrykk for gjennomsnittlig massetetthet i det området som måles.

Relativ massetetthet

Relativ massetetthet blir ofte definert som forholdet mellom massetettheten til to stoffer, og denne størrelsen er dermed dimensjonsløs.

Når det er snakk om væsker, blir spesifikk tetthet ofte angitt i forhold til vann, mens det gjerne er luft som brukes som referanse i sammenheng med gasser.

Variasjon i massetetthet

Massetettheten til et stoff varierer med temperatur og trykk. For faste stoffer og væsker er denne avhengigheten liten, mens den for gasser er betydelig. For eksempel vil en trykkøkning resultere i økt massetetthet, mens en temperaturøkning med noen få unntak vil medføre at materiale utvider seg, slik at tettheten avtar.

I porøse materialer og massegods som sand, snø og sukker, som lagres i lukkede beholdere, må man ta hensyn til hvor mye mellomrom som finnes mellom massepartiklene og hva dette mellomrommet består av. Massetettheten blir da avhengig av hvor godt materialet er pakket sammen. Hva mellomrommet består av vil også ha betydning. For eksempel vil fuktig sand inneholde mer eller mindre vann mellom sandkornene, og har derfor et potensial for å veie mer enn tørr sand, som bare har luft mellom kornene.

Massetetthet for utvalgte stoffer

Tabellen nedenfor gir eksempler på massetettheten til ulike stoffer. Av alle grunnstoffer har iridium den største massetettheten, mens hydrogen har den minste.

Stoff [kg/m³]
Iridium 22 650
Gull 19320
Bly 11350
Vann (0 grader celsius) 999,87
Vann (100 grader celsius) 958,38
Is (0 grader celsius) 917,00
Luft 1,29...
Hydrogen 0,08987

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Arne Auen Grimenes

God dag!

Artikkelen om massetetthet omtaler "spesifikk massetetthet". Korrekt betegnelse i følge Norsk Standard er vel "relativ massetetthet", jfr Øgrim og Lian: Størrelser og enheter i fysikk.

Når det gjelder symbolbruk i fysikk, skal alle symboler for størrelser kursiveres (ikke symboler for enheter). Det betyr at ρ, m og V skal være kursiv i løpende tekst og i likninger.

Håper dette kan være til hjelp.
Vennlig hilsen
Arne Auen Grimenes

skrev Knut Hofstad

Takk for nyttige påminnelser, som nå er tatt til følge.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg