Artikkelstart

Kongler er aksformede sporestander hos de fleste bartrær og de fleste andre nakenfrøete planter. De er enkjønnede formeringsorganer som tilsvarer blomster hos blomsterplanter. Hos noen arter sitter hannkongler og hunnkongler på samme plante (sambu), mens andre arter har hann- og hunnkongler på ulike individer (særbu).

Faktaboks

Etymologi
beslektet med norrønt kongull, som betyr bærklase
Også kjent som
strobilus, kongel, kongul, kogla, kogle og kokla

Hos einer blir konglen kjøttfull og saftig og kalles bærkongle. Barlind har ikke kongler, men i stedet klaseformede mikrosporestander, og «hunnblomster» med ett enkelt frøemne.

Hannkongler

Hannkongler er mikrosporestander, og kalles også pollenkongler. De består av en enkelt «blomst» med et stort antall mikrosporeblad (tilsvarer pollenblad hos blomsterplanter). Hvert av mikrosporebladene har to til fem pollensekker på undersiden.

Hunnkongler

Hunnkongler er makrosporestander, og kalles også frøkongler. De består av en akse med et stort antall dekkskjell. På oversiden av hvert av dekkskjellene sitter et frøskjell med to frøemner som ikke er dekt av fruktblad, slik som frøemnene hos blomsterplanter. Frøskjellene blir etter hvert harde og treaktige, og kalles da kongleskjell. Hunnkongler betraktes av enkelte forskere som én enkelt «blomst», mens de fleste med støtte i forholdene hos fossile bartrær mener at den er en samling av flere «blomster» (en blomsterstand).

Annen bruk av ordet

Den hunnlige blomsterstanden hos humle har kongleformede hoder som kalles humlekongler. De modne hunnraklene hos oretrær kalles orekongler. Ordet strobilus, som brukes om kongler, brukes også om den aksformede sporestanden hos kråkeføtter og sneller.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg