Kongler er aksformede sporestander hos de fleste bartrær og de fleste andre nakenfrøete planter. De er enkjønnede formeringsorganer som tilsvarer blomster hos blomsterplanter. Hos noen arter sitter hannkongler og hunnkongler på samme plante (sambu), mens andre arter har hann- og hunnkongler på ulike individer (særbu).
kongle (botanikk)
Hannkongler
Hannkongler er mikrosporestander, og kalles også pollenkongler. De består av en enkelt «blomst» med et stort antall mikrosporeblad (tilsvarer pollenblad hos blomsterplanter). Hvert av mikrosporebladene har to til fem pollensekker på undersiden.
Hunnkongler
Av
Halvor Aarnes/Universitetet i Oslo.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Unge hunnkongler. Hunnkongler bærer frøemnene, som blir frø etter at de befruktes av pollen fra hannkongler.
Hunnkongler er makrosporestander, og kalles også frøkongler. De består av en akse med et stort antall dekkskjell. På oversiden av hvert av dekkskjellene sitter et frøskjell med to frøemner som ikke er dekt av fruktblad, slik som frøemnene hos blomsterplanter. Frøskjellene blir etter hvert harde og treaktige, og kalles da kongleskjell. Hunnkongler betraktes av enkelte forskere som én enkelt «blomst», mens de fleste med støtte i forholdene hos fossile bartrær mener at den er en samling av flere «blomster» (en blomsterstand).
Annen bruk av ordet
Den hunnlige blomsterstanden hos humle har kongleformede hoder som kalles humlekongler. De modne hunnraklene hos oretrær kalles orekongler. Ordet strobilus, som brukes om kongler, brukes også om den aksformede sporestanden hos kråkeføtter og sneller.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.