Minermøll

Minérmøll. Gang i ospeblad. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Skadeinsekter er insektarter som gjør skade av økonomisk betydning på kulturplanter, trevirke, næringsmidler, tekstiler og så videre, eller er helsefarlige for husdyr og mennesker. Plantene representerer insektenes viktigste næring, og de fleste arter har spesialisert seg på hver sine plantearter og plantedeler.

Skadevirkninger

Symptomene på skade vil som oftest henge sammen med munndelenes bygning. Ved å dyrke jorden har for øvrig mennesket selv «skapt» skadeinsekter, for i naturens husholdning er alle arter for så vidt like «nyttige» eller like «skadelige».

De vanligste skadeinsektene

De viktigste skadeinsekter på planter hører til

I trevirke opptrer særlig borebiller, stokkmaur og trebukker. I næringsmidler, tekstiler og pelsverk er det møll og biller som gir skade.

Skadeinsekter på mennesker og husdyr er dels blodsugere (klegg, knott, stikkemygg og veggedyr), snyltere (bremser, lopper, lus, pels- og fjærlus), eller sykdomsoverførende som for eksempel malariamygg, gulfebermygg og tsetsefluer.

Skader på skog

Skadeinsekter kan skape store problemer for skogbruket. Primære skadeinsekter angriper friske planter eller trær. Sekundære skadeinsekter kan bare leve på trær som fra før er svekket av en eller annen årsak, for eksempel uheldige klimaforhold, miljøforurensninger, angrep av skadedyr eller sykdomsfremkallende organismer (patogener).

Masseherjinger

Alle stadier av skogens trær kan bli angrepet av skadeinsekter. De masseherjinger vi med visse års mellomrom har av for eksempel fjellbjørkemåler, eikevikler eller furubarveps, skyldes forandringer i skogsamfunnets komponenter som vi ikke kan styre. Disse artene kan formere seg raskt når de ytre forholdene er gunstige. Vær eller klima kan forbedre seg for arten, sykdomsorganismer og snyltere kan være sterkt redusert i mengde, eller næringskvaliteten kan forbedres for larvene, fordi trærnes fysiologiske tilstand er blitt forandret.

Under slike forhold vil bestanden kunne øke og forsyne seg så kraftig av for eksempel nåler og blad at trærnes produksjon nedsettes. Etter 2–3 år vil vanligvis dyrene gå tilbake i antall igjen. Slike masseherjinger og det produksjonstapet som oppstår etter dem, er vanskelig å forebygge. Men skadedyrene kan bekjempes med insektmidler eller ved sykdomsskapende organismer, patogener, som tilføres mens angrepet bygger seg opp.

Snauhogst

Flere arter er blitt skadedyr fordi vi gjennom vår skogkultur har gitt dem bedre livsbetingelser. På snauflater med store mengder solbelyste stubber har gransnutebillen funnet utmerkede utviklingsforhold. Larven lever under barken på stubberøttene, og billen eter barken av småplanter. Den er blitt et alvorlig skadedyr for småplantene som settes ut på flaten. Den bekjempes ved å behandle plantene med insektmidler før plantene forlater planteskolene.

Mange barkbiller har fått gode formeringsmuligheter i hugstavfall og i ubarket tømmer som lagres i skogen. Granbarkbillene kan bli så tallrike at de dreper levende grantrær, mens margborerne gnager seg inn i skuddene på furuene og blir årsak til reduksjon i produksjonen. Slike skader kan man forebygge ved å forandre de metodene som fremmer dyrenes formeringsmuligheter.

Kostnader

Trær drept av granbarkbillen får en sterkt redusert tømmerpris. Barkbilleskadene i Norge i slutten av 1970-årene og begynnelsen 1980-årene påførte skogbruket tap for flere hundre millioner kroner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg