I As I lay dying tar Faulkner sin fortellerteknikk til det ekstreme. Romanen består av 59 monologer fremført av 15 forskjellige fortellere. 

Bokomslag Vintage. Fair use

William Faulkner, forfatter fra USA, født i New Albany, Mississippi, bosatt det meste av sitt voksne liv i Oxford, Mississippi. Regnes som en stor fornyer av romankunsten, og som den kanskje største av alle amerikanske prosaforfattere i det 20. århundre. Tre-fire av hans romaner er alltid med på listene over tidenes beste bøker skrevet på engelsk. Tildelt Nobelprisen i litteratur for 1949 i 1950.

Faulkners romaner og noveller utspiller seg ofte i det litterære landskapet Yoknapatawpha County, sterkt inspirert av Faulkners Mississippi. Den første boken som er lagt til Yoknapatawpha, er Sartoris (1929), og den ble raskt fulgt opp av The sound and the fury (1929), som ble gjennombruddet, så vel kunstnerisk som kommersielt. På modernistisk vis forteller Faulkner sine historier fra ulike synsvinkler, mest ekstremt i As I lay dying som har 15 ulike fortellere. I Faulkners forfatterskap preger fortidens hendelser alltid nåtiden, samtidig er fortiden vanskelig å få ordentlig tak på. I Absalom Abasalom! blir de fire fortellerne aldri helt enige om hva som egentlig har skjedd. Faulkner ga også ut diktsamlinger og skrev manus til en rekke Hollywood-filmer.

Det er viktig for forståelsen av Faulkners liv og diktning at han kom fra en fargerik sørstatsfamilie og at han etter søkende læreår kunne utnytte familietradisjonene, både direkte i tidlige bøker, og mindre merkbart i en rekke romaner og noveller. Oldefaren skrev en bestselgende roman og ble skutt på åpen gate, bestefaren var jernbaneeier og bankmann mens faren levde et mindre begivenhetsrikt liv og drev med hunder og hester.

Det er også viktig at han kom fra et område av sørstatene som langsomt ble modernisert gjennom bygging av jernbaner og bedre veier. Han var dypt forankret i kultur, landskap, verdier og holdninger som preget området hvor han ble født, og han hadde en sterk sans for hva fortiden betydde for livet til nye generasjoner. Her skapte han det nære og velkjente om til et litterært landskap – Yoknapatawpha County – og sørget nærmest alene for at benevnelsen sørstatsforfatter ikke lenger hadde nedsettende konnotasjoner.

Faulkner var nok på mange måter den fødte historieforteller, men likevel brukte han lang tid på å finne sin form og sitt materiale, og han var villig til å ofre mye for å kunne skape.

Faulkner som soldat i Toronto av Ukjent/Harry Ransom humanities research center, The university of Texas at Austin. Jill Faulkner Summers. Gjengitt av James G. Watson. . Public domain

Faulkner var en flink elev i barneskolen, men sluttet i videregående skole uten å ta eksamen. Ved siden av sportslige aktiviteter leste han poesi, med god hjelp av vennen Phil Stone som kom til å bety mye for Faulkners videre utvikling. Han hadde mange og ulike jobber før han i 1918 dro til Toronto der han deltok i flyvåpenets trening etter at han ikke kvalifiserte til opptak i hæren. Faulkner deltok aldri i krigen men vendte tilbake til Oxford, der han spradet i uniform og lot som han var skadet etter aktiv tjeneste. Den første prosateksten Faulkner fikk trykt drar veksler på tiden i Toronto – «Landing in Luck» (1919), som handler om første flytur alene for en ung kadett. Den ble trykt i studentavisen, The Mississippian, og det er her vi finner mange av den unge dikterens første litterære forsøk.

Faulkner holdt tett kontakt med et litterært miljø og studerte språkfag, det året han holdt ut, ved University of Missisippi 1919/1920, før han jobbet noen år som postmester ved universitetet. I 1924 fikk han publisert sin første diktsamling The Marble Faun i Boston.

Et lengre opphold i New Orleans, der han bodde sammen med Sherwood Anderson, førte Faulkner fra poesi til prosa. Han fikk trykt en rekke små og lett eksperimenterende tekster i The New Orleans Times-Picayune (samlet i New Orleans Sketches, 1958). Anderson hadde avgjørende betydning for Faulkners utvikling, men inntrykk og læring fra en Europareise var også viktig, og Europa etter første verdenskrig er noe Faulkner kommer tilbake til i mange tekster.

I 1926 kom den første romanen, Soldiers’ Pay, og samme året skrev han Mosquitoes som kom ut i 1927. Forfatterskapet var nå utvilsomt i gang. Faulkner hadde store forhåpninger til romanen Sartoris (1929), opprinnelig kalt Flags in the Dust. Det er en viktig bok fordi det er den første romanen som er plassert i Faulkners fiktive landskap og den som mest utnytter hans egen familiebakgrunn. Men etter disse tre store romanene er det likevel vanskelig å finne noe som peker framover mot det mesterskapet som viser seg i en rekke romaner fra 1929 og fremover.

Med The Sound and the Fury begynner en ny fase i forfatterskapet. De tidligere romanene var preget av en selvopptatt forfatter som manglet avstand til sine skikkelser, men dette forandret seg fullstendig. Heretter kunne hvilke som helst personer gis stemme eller synsvinkel, og en rekke romaner får derfor mange og ulike fortellere, og den rettlinjede fortellingen oppgis til fordel for andre strukturer. Flertallet av Faulkners romaner fra og med The Sound and the Fury må beskrives som modernistiske, i fremstillingsform og når det gjelder letingen etter dypstrukturer under våre liv, kombinert med en tro på at det å forstå skal være mulig, om en historie så må fortelles mange ganger fra ulike vinkler.

Det store omslaget i forfatterskapet faller sammen med avgjørende endringer i forfatterens privatliv. I 1929 giftet han seg med Estelle Oldham Franklin som var blitt skilt og hadde kommet tilbake til Oxford med en sønn og en datter. Han kjøpte et stort gammelt hus og døpte det Rowan Oak. En for tidlig født datter døde i 1931, mens datteren Jill ble født i 1933. Det var i hovedsak inntekter fra novelleskriving som gjorde det mulig å sette huset i stand, og å underholde en familie som etter farens død også omfattet Faulkners mor. Etter at den yngste broren, Dean, omkom i en flyulykke i 1935, følte Faulkner seg forpliktet til å sørge for Deans enke og barnet hennes. Ekteskapet skrantet etter ganske kort tid, og begge ektefellene kom til å drikke ganske tett. Lange arbeidsøkter i Hollywood hvor Faulkner særlig samarbeidet med Howard Hawks og skrev filmmanus, hjalp på økonomien, men kom ofte i veien for det virkelige og seriøse arbeidet Faulkner alltid viser til i samtidige brev og i senere intervjuer. Økonomisk kom han seg ikke ovenpå før med salget av filmrettighetene til romanen Intruder in the Dust (1948), men også under vanskelige forhold, menneskelig og økonomisk, var produktiviteten enorm.

Med Sartoris og The Sound and the Fury, to helt ulike romantyper, var Faulkner begynt med å kartlegge sitt eget litterære kongerike – Yoknapatawpha County. Området later til å ha vært planlagt i detalj i forfatterens hode, hva angår geografi, innbyggere og historie. En sterk historisk sans og en helt usedvanlig forståelse av stedets betydning preger forfatterskapet. For Faulkner er fortiden aldri død; den er ikke engang fortid, og det betyr at den stadig dukker opp og preger mennesker og handlinger i deres liv i nåtiden. Og selv om modernistiske romaner som The Sound and the Fury, As I Lay Dying (1930) og Sanctuary (1931) uten videre overskrider grensene for det lokale og regionale, er det nettopp lokaliseringen i det kjente og gjenkommende som gir dem allmenn eller universell betydning og verdi. Også Light in August hører til serien med mesterlige romaner fra tidlig 1930-tall; den kom ut i 1932.

I denne svært produktive perioden holdt Faulkner samtidig i gang en omfattende novelleskriving, selv om mange av tekstene ble publisert flere år senere. Alt i alt skrev Faulkner omkring 120 noveller, og flertallet av dem og nesten alle de beste novellene ble til i årene fram til 1940. Faulkner samlet tretten av dem i novellesamlingen These 13 (1931) og fjorten nye i Doctor Martino and Other Stories (1934). Det er ikke tvil om at han hører til blant de fremste novelleforfattere i amerikansk litteratur, og det er tettere forbindelse mellom novellene og romanene enn hos forfattere flest. Forfatteren hevder for eksempel at The Sound and the Fury begynte i et bilde som ble til en novelle, som så ble til en roman.

As I Lay Dying er kanskje den mest ekstreme når det gjelder det fortellertekniske i og med at den består av 59 monologer fremført av 15 forskjellige fortellere. Her møter vi alle medlemmer av familien Bundren, fattigbønder på laveste nivå, og følger dem på deres odyssé gjennom ild og vann til småbyen Jefferson der ektemannen har lovt å begrave sin døde hustru på hjemplassen hennes. Monologene er av skiftende lengde, og alt i alt er dette en blanding av det makabre og groteske, noen ganger sett utenfra av naboer til Bundrens som gir et nytt perspektiv på den utrolige reisen som foretas. Faulkners mesterskap er ikke bare av det tekniske slaget, men består i dette at han aldri er nedlatende eller utleverende, men ser sine skikkelser fra nøyaktig det nivået de befinner seg på.

Sanctuary skapte furore da den ble gitt ut i 1931. Kritikerne var sjokkerte og rasende over en roman som de påsto dyrket det grusomme, hadde scener og detaljer som aldri burde vært skrevet, men romanen solgte bedre enn noen av Faulkners tidligere bøker og ble også filmet i 1933 («The Story of Temple Drake»). Sanctuary har av senere litteraturforskere blitt vurdert mye høyere enn samtidskritikken, og det er særlig som en sentral bok i roman noir-sjangeren, og den er blitt hyllet som en forløper for avansert og verdifull kriminallitteratur.

Light in August fra 1932 er langt mindre eksperimentell enn de tre foregående bøkene, men også den utnytter forsinkelser og forskyvninger og beretter viktige deler av hovedfigurenes historie gjennom beretninger som griper langt tilbake i tid. Romanen åpner med en fantastisk beretning om ungjenta Lena Grove, alene, barføtt og gravid, på landeveien for å søke opp kjæresten som har dratt i forveien. Mord og lynsjing følger samtidig som nytt liv kommer til, i en rik og mangefasettert roman som etter alt å dømme gir nye lesere den beste inngang til forfatterskapet.

Faulkner arbeidet en god del i Hollywood ut over på 1930-tallet, han publiserte stadig nye noveller, og i 1935 kom romanen Pylon, om flyakrobater, som er en ubetydelig bok i forfatterskapet, før han igjen når store litterære høyder med romanen Absalom, Absalom!.

Absalom, Absalom! (1936) forteller historien om Thomas Sutpens drøm om å utvikle en enorm plantasje og bygge et dynasti, samme hvilke omkostninger det måtte medføre. Men det å rekonstruere historien om Sutpens liv og alt det dramatiske som hender i tida før, under og etter Borgerkrigen, blir også en undersøkelse av fortellingens grenser, om hvor vanskelig det er å oppnå sikker kunnskap, og om en fortid som til slutt nekter å gi fra seg alle hemmeligheter. Romanen blir fortalt av fire komplett ulike fortellere, som alle holder fast ved sin versjon, inntil spekulasjoner og antakelser overtar når det ikke lenger er mulig å forstå hva som skjedde eller hvorfor.

Den amerikanske borgerkrigen utgjør en viktig del av bakteppet for historien om Thomas Sutpen, men selv om fortiden og kanskje spesielt borgerkrigen og sørstatenes nederlag er en viktig bakgrunn i mye av Faulkners diktning, tok han egentlig aldri opp denne krigen i større bredde eller dybde. Bortsett fra et par svært gode noveller (spesielt «Mountain Victory»), må man gå til The Unvanquished (1938) for å finne en bok der borgerkrigen står i sentrum. Denne romanen bygger på seks tidligere publiserte noveller, mens en siste novelle ble skrevet for å fullføre The Unvanquished – som til slutt ble en bedre bok enn summen av novellene skulle tilsi.

The Wild Palms (1939) er en litt avvikende bok i rekken av Faulkners romaner. Faulkners opprinnelige tittel var If I Forget Thee, Jerusalem (som brukes ved nyutgivelser), og denne romanen består av to tilsynelatende separate fortellinger som bare på et nokså abstrakt nivå kan sies å utfylle hverandre. Et utsagn mot slutten av romanen lyder: «Mellom sorg og ingenting velger jeg sorgen» – og slik må det kanskje bli når romantisk kjærlighet støter mot en uforstående verden.

I 1938 lette Faulkner fram notater og utkast fra 1926 som ble et utgangspunkt for det som til slutt ble The Snopes Trilogy – de tre romanene The Hamlet (1940), The Town (1957) og The Mansion (1959). Faulkner hadde beskrevet enkelte episoder og tildragelser i Snopes-klanens fremmarsj i flere noveller, og i The Hamlet bruker han flere av disse og tilpasser andre noveller til det som mange oppfatter som en løst sammenbundet roman. Det samme gjøres i mindre grad for de to neste bøkene i trilogien som på overflaten beskriver Flem Snopes hensynsløse vei til penger og eiendom ved at han utnytter alt og alle, inkludert sine egne slektninger. «Snopesism» er et begrep som betegner nettopp en grenseløs grådighet uten menneskelige hensyn, men i videre forstand også den tiltagende kommersialisering som når de fjerneste utkanter av Yoknapatawpha County jo lengre fram i det 20. århundre vi kommer.

Faulkner visste at de skikkelsene han hadde skapt i The Hamlet trengte mer plass, større lerret, mer omfattende behandling, men det tok altså nesten tjue år før trilogien ble sluttført. I mellomtiden hadde han mer enn nok arbeid for seg gjennom krigsårene, men nye bøker kom ikke så ofte som før.

I 1942 samlet han en rekke noveller som var skrevet over kort tid og som med stor beundring og respekt behandlet afrikansk-amerikanske liv, gleder og sorger og håpløse situasjon på de store plantasjene i samlingen Go Down, Moses (1942), som forfatteren insisterer på at må leses som en roman. Faulkner hadde i tidligere bøker gitt uttrykk for en sterk beundring for utholdenheten til afrikansk-amerikanere, men i denne boken fremstår de på mange måter som mer pålitelige, mer rettferdige, med ekte og sterke følelser som mange hvite ikke ville tilskrive dem. Go Down, Moses, kanskje Faulkners siste store bok, inneholder blant annet en av verdenslitteraturens beste jakthistorier, «The Bear», og alt i alt er denne boken et nytt høydepunkt i forfatterskapet.

Under andre verdenskrig arbeidet Faulkner en god del i Hollywood, selv om han i 1942 skrev en hel serie noveller i håp om å tjene nok til å bli hjemme. I Hollywood bidro han til filmen basert på Hemingways To Have And Have Not, som Faulkner forandret radikalt, og han skrev filmmanus til Chandlers The Big Sleep i 1946. Detektivfortellingene hans fra 1930-tallet ble utgitt under tittelen Knight’s Gambit (1949), mens Collected Stories, som inneholder 42 noveller, kom ut i 1950.

William Faulkner ankommer Stockholm for å motta Nobelpriseni Stockholm. 9 desember 1950, Bromma lufthavn.

Faulkner av Vimar Ericsson. /Stockholms stadsmuseum/Nobelprize.org. CC BY NC SA

Det avgjørende vendepunktet i interessen for Faulkners bøker kom med The Portable Faulkner (1946), men det kan også være at interessen utenlands, spesielt i Frankrike der forfattere som Sartre og Camus beundret Faulkner og skrev om ham, hadde betydning. Med alle de hjemvendte soldatene som nå begynte å studere, ble det plutselig etterspørsel også etter Faulkners bøker. I 1948 leverte han en ny – Intruder in the Dust – der han bruker en skikkelse fra Go Down, Moses i en sentral rolle i en spennende historie som gjelder både rasespørsmål og etterforskning. Filmrettighetene ble betalt med 50 000 dollar, noe som hjalp både på økonomi og berømmelse.

I november 1950 ble det kunngjort at Faulkner var blitt tildelt Nobelprisen i litteratur for 1949. Han mottok prisen i Stockholm 10. desember 1950, der han også møtte Else Jonsson som han innledet et forhold til og brevvekslet med gjennom de neste ti årene. Den første store biografien om forfatteren antydet bare så vidt de mange kjærlighetshistoriene Faulkner hadde, men dette er mer enn rettet opp senere.

I årene etter Nobelprisen forandret Faulkner seg fra å være en strengt privat person til å opptre offentlig og uttale seg i mange sammenhenger, også som representant for sitt hjemland på reiser blant annet til Japan der han tidlig fikk en høy stjerne.

Den siste fasen av forfatterskapet har noen høydepunkter, spesielt med utgivelsen av de to siste bindene av Snopes-trilogien i 1957 og 1959, men mye av det Faulkner skrev i forfatterskapets siste fase lyder som en gjenklang fra det storverket han hadde bak seg.

I romanen Requiem for a Nun vendte han tilbake til karakteren Temple Drake fra Sanctuary, og han omarbeidet teksten til dramatikk og fikk stykket satt opp både i London, New York og Paris. A Fable (1954) vant både National Book Award og Pulitzer Prize, men verken lesernes eller kritikernes begeistring. Faulkners siste roman, The Reivers (1962), tilbyr et nostalgisk, optimistisk og humoristisk blikk på Yoknapatawpha, og leserne får møte en rekke gamle kjente fra forfatterskapet som nå står fram på scenen for siste gang.

Få forfattere har fått slik oppmerksomhet etter sin død. I mange år var Shakespeare den eneste forfatter det ble skrevet mer om enn Faulkner, og forskningen var utpreget internasjonal. Hvert år arrangeres konferansen «Faulkner & Yoknapatawpa» ved University of Missisippi i Oxford.

Der ikke annet er angitt, er utgivelsen en roman.

  • The Marble Faun, diktsamling, 1924
  • Soldiers’ Pay, 1926
  • Mosquitoes, 1927
  • Sartoris, 1929 (originaltekst utgitt som Flags in the Dust, 1974)
  • The Sound and the Fury, 1929
  • As I Lay Dying, 1930
  • Sanctuary, 1931 (originaltekst utgitt med samme tittel)
  • These 13, novellesamling, 1931
  •  Light in August, 1932
  • A Green Bough, diktsamling, 1933
  • Doctor Martino and Other Stories, novellesamling, 1934
  •  Pylon, 1935
  •  Absalom, Absalom!, 1936
  •   The Unvanquished, 1938
  •  The Wild Palms, 1939 (senere utgitt med tittelen If I Forget Thee, Jerusalem, 1990)
  • The Hamlet, 1940
  • Go Down, Moses, 1942
  • Intruder in the Dust, 1948
  • Knight’s Gambit, detektivfortellinger, 1949
  • Collected Stories, noveller, 1950
  • Requiem for a Nun, 1951
  • A Fable, 1954
  • The Town, 1957
  • The Mansion, 1959
  • The Reivers, 1962
  • Soldatens sold, 1932
  • Mørk august, 1934; nyoversatt som Lys i august, 2016
  • Det aller helligste, 1951
  • Noveller (et utvalg med 14 noveller), 1951
  • De ubeseirede, 1957
  • Tyveknektene, 1964
  • Ville palmer, 1966
  • Larmen og vreden, 1967; nyoversatt med samme titttel, 2004)
  • Noveller (utvalg på 28 noveller), 1992
  • Dødens dager, 1992
  • Absalom, Absalom!, 1994
  • Stig ned, Moses, 1996
  • Bygda, 1996
  • Ønsketreet (barnebok), 1997
  • Byen, 1998
  • Herskapshuset, 2000
  • Inntrenger i støvet, 2001
  • The Marionettes. 1920. Enakter, innbundet for hånd. 
  • Larmen og vreden, filmatisert 1959.
  • Sanctuary, filmatisert 1961
  • Intruder in the dust, filmatisert 1949
  • The Reivers, filmatisert 1969

Today We Live. Filmmanus av Edith Fitzgerald og Dwight Taylow; Historie og dialog av Faulkner. Regissør Howard Hawks. MGM, 1933.

The Road to Glory. Filmmanus av Joel Sayre og Faulkner. Regissør Howard Hawks. Twentieth Century-Fox, 1936.

Slave Ship. Filmmanus av Sam Hellman, Lamar Trotti, og Gladys Lehman; Historie av Faulkner. Regissør Tay Garnett. Twentieth Century-Fox, 1937.

To Have and Have Not. Filmmanus av Jules Furthman og Faulkner. Regissør Howard Hawks. Warner Brothers, 1944.

The Big Sleep. Filmmanus av William Faulkner, Leigh Brackette, og Jules Furthman. Regissør Howard Hawks. Warner Brothers, 1946.

Land of the Pharaohs. Filmmanus av William Faulkner, Harry Kurnitz, og Harold Jack Bloom. Regissør Howard Hawks. Warner Brothers, 1955.

  • Blotner, Joseph: Faulkner : a biography, 1974, 2 b., Finn boken
  • Brooks, Cleanth: William Faulkner : The Yoknapatawpha country, 1963, isbn 0-300-00028-6, Finn boken
  • Brooks, Cleanth: William Faulkner : toward Yoknapatawpha and beyond, 1978, isbn 0-300-02204-2, Finn boken
  • Gray, Richard J. The Life of WIlliam Faulkner: A critical Biography, 1994
  • Karl, Frederick R. William Faulkner: American Writer, 1989
  • Minther, David William Faulkner: His Life and Work, 1980
  • Oates, Stephen B.: William Faulkner : the man and the artist, 1987, isbn 0-06-015771-2, Finn boken
  • Parini, Jay, One Matchless Time: A Life of William Faulkner, 2004
  • Skei, Hans H.: Reading Faulkner's best short stories, 1999, isbn 1-57003-286-6, Finn boken
  • Skei, Hans H.: William Faulkner : the novelist as short story writer, 1985, isbn 82-00-07302-5, Finn boken
  • Sæterbakken, Stig, red.: William Faulkner, 1995, isbn 82-02-15249-6, Finn boken
  • Weinstein, Philip M., red.: The Cambridge companion to William Faulkner, 1995, isbn 0-521-42167-5, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.