Pattedyrfaunaen i USA omfatter nesten 300 arter landpattedyr. I Alaska lever blant annet isbjørn og kodiakbjørn (verdens to største bjørnearter), svartbjørn, jerv, ulv, fjellrev, villrein (caribou), tynnhornsau og flere lemen-arter. Dyr som tilhører den nordlige barskogen (elg, gaupe, mår) følger denne sørover langs fjellene i vest. Arter som tidligere fantes over større deler av kontinentet (svartbjørn, ulv, elg, tykkhornsau og præriehunder) er gått tilbake i antall og utbredelse som følge av jakt, jordbruk og urbanisering. Bestandene av bison og gaffelbukk blir anslått til 75 og 40 millioner dyr da europeerne kom til Amerika. Ved århundreskiftet 1800–1900 var de nede i henholdsvis 1100 og 13 000. Begge artene er nå vernet og bestandene har tatt seg opp.

Kjente arter som fortsatt finnes over det meste av USA er hvithalehjort, bisamrotte, mink, amerikaoter, stripeskunk (stinkdyr), rødrev, grårev, rødgaupe og vaskebjørn. I vest har mulhjort, præriegrevling og prærieulv (coyote) fortsatt vid utbredelse; trepinnsvinet er vanlig både i vest og nordøst. I sør lever mange dyr som har innvandret fra Sør-Amerika, bl.a. virginiapungrotte (opossum), hvitnesebjørn, halsbåndnavlesvin (pekari) og niringbeltedyr (armadillo). Pumaen, ofte kalt fjelløve, har fortsatt vid utbredelse i vest, men holder til i utilgjengelige fjellstrøk. Mot grensen til Mexico skal det fortsatt være små bestander av jaguar og ozelot. Ekornfamilien er representert ved nesten 50 arter, og flere av dem er blant de vanligste og mest kjente «ville» dyr i USA: murmeldyr, præriehunder, jordekorn eller siseler, stripeekorn (chipmunk), flygeekorn og gråekorn. Sjøpattedyrene omfatter bl.a. amerikamanat (en sjøku) i Florida og havoter langs Stillehavskysten. Der lever også kaliforniasjøløve, stellersjøløve og nordlig sjøelefant.

Mer enn 800 fuglearter er observert i USA, 650 av disse hekker årvisst. Mange nordlige arter med tilknytning til vann er de samme som i Norge, f.eks. krikkand, kviand, enkeltbekkasin, gråmåke, makrellterne og lomvi. Karakteristiske rovfugler omfatter nasjonalfuglen hvithodehavørn, kalkun- og svartkondor (tidligere kalkun- og svartgribb), tallrike våker og den lille spurvefalken. Kalkunen er den største av de 14 hønsefuglene som også omfatter præriehøns (også kalt præriejerper) og tre rypearter (fjellrype og lirype i Alaska). Andre særpregede arter er graveuglen (tidligere kalt prærieugle) som lever i jordganger, en jordgjøk (en gjøk) som løper (roadrunner) når den jakter på smådyr og -fugler, og en nattravn (poorwill) som kan tilbringe vinteren i dvalelignende tilstand. 13 arter kolibrier hekker, de fleste i sør og vest. Blant de mest kjente spurvefuglene bør nevnes blåskrike, hyttefugler (tidligere kalt blåfugler, på engelsk bluebirds), vandretrost (i USA er «robin» navnet på vandretrosten, men i England er det rødstrupen som kalles «robin»), tallrike parulaer (tidligere: skogsangere) og den røde kardinalen (en buskspurv).

Amerika-alligatoren lever langs kysten fra North Carolina til Texas. Bestanden var tidligere truet, men har nå tatt seg sterkt opp. Den sjeldne spisskrokodillen finnes lengst sør i Florida. Krypdyrfaunaen omfatter dessuten mer enn 45 skilpaddearter, 90 øgler og 110 slanger. De snodige paddeiguanene har hode og kropp forsynt med hornpigger. Gila- og vorteøglene i Arizona er verdens eneste giftige øgler. Av giftslanger bør nevnes de fargerike korallslangene, kobberhode-, vannmokasin- og de tallrike klapperslangene. Av amfibier finnes det nesten 180 arter. Amerikansk kjempesalamander eller dynndjevel blir hele 70 cm lang. Mange arter i familien axolotler har iøynefallende flekk- eller strekmønstre (marmor- og tigersalamander).

USAs insektfauna er anslått til å omfatte 100 000 arter. Av de 10 000 sommerfuglartene er monarken den best kjente, berømt for sine lange vandringer hver høst og vår. Syttenårssikaden trenger 17 år på å bli voksen og synger deretter i noen få uker. Koloradobillen ble et alvorlig skadedyr etter at potetplanten ble introdusert.

Les mer om Klima i USA og Planteliv i USA.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.