amerikansk fotball

Ballen er en oval, luftfylt lærball. Ballen som brukes i National Football League har en vekt på 400–425 gram og lengde 28–29,2 cm. I college og high school er ballen litt mindre. Spillernes påkledning er trøye, polstrede knebukser, strømper og sko med knotter. Beskyttelsesutstyret omfatter hjelm med visir og munnbeskytter, samt verneplater (pads) under drakten for alle kroppsdeler fra skuldrer til kne.

Banen er rektangulær (109,7 x 48,8 meter) med et dekke av gress eller kunstgress, det siste særlig i haller. Midt på hver kortlinje er et mål med en tverrligger (5,64 meter bred i profesjonell fotball, 7,11 meter i college-fotball) festet 3,05 meter over bakken mellom to målstenger. Målområdet foran er 10 yards (9,1 meter) langt og begrenset av mållinjen. Banen mellom mållinjene er 100 yards (91,4 meter) lang med tverrlinjer for hver femte yard, inn mot midten er det ytterligere fingradering med korte linjer for hver yard.

Et angripende lag scorer fortrinnsvis ved å løpe med ballen inn i eller motta en pasning inne i motstanderens målområde (touchdown, 6 poeng). Man kan også avslutte et angrep ved å sparke ballen over tverrliggeren på målet (field goal, 3 poeng). Etter en touchdown får man et ekstraforsøk på enten å sparke ballen i mål (extra point, 1 poeng) eller å klare en ny touchdown (two point conversion, 2 poeng). Dersom forsvaret får tak i ballen og løpt den inn i angrepets målområde under et forsøk på extra point eller two point conversion får de to poeng. Det forsvarende lag kan score poeng ved å tvinge ballføreren tilbake på banen og takle ham inne i hans eget målområde (safety, 2 poeng).

En kamp er inndelt i 4 omganger (quarters) á 15 minutter effektiv tid (i Norge 4 x 12 minutter). I praksis varer kampene gjerne mer enn dobbelt så lenge på grunn av hyppige spilleavbrudd. Ved halvtid er det en hvilepause, og i tillegg har begge lag adgang til tre selvvalgte taktikkpauser (time-outs) i hver halvdel (half).

Banespillet er en intens kamp om å vinne terreng for å komme til scoring. Kampen starter med et langt avspark (kickoff) av det ene laget fra egen banehalvdel. Ballen blir fanget av en motspiller, som løper fremover i angrep til han eller hun blir stoppet. Hans eller hennes lag har deretter fire forsøk på bringe ballen derfra og til sammen minst 10 yards fremover på banen. I så fall får laget fire nye forsøk. Hvis det angripende lag enten scorer eller ikke klarer å bringe ballen 10 yards fremover på de fire forsøkene, overtar det andre laget angrepsrollen (turnover on downs). I fjerde og siste forsøk og med mange yards igjen, velger det angripende laget noen ganger å gi fra seg ballen frivillig ved å sparke den oppover på banen (punt) for å gi motstanderne en dårligere startposisjon. Motstanderne kan også komme i angrep ved å fange en pasning i luften (interception) eller få tak i en ball som er mistet (fumble).

I et forsøk (down) er taktikken nøye bestemt på forhånd, og lagene benytter forskjellige spillere og oppstillinger offensivt og defensivt. Før forsøket starter stiller lagene seg i posisjon. Linjespillerne stiller seg opp i linje (offensive line og defensive line) med front mot hverandre og med ballen i midten. De står i en slags startstilling med bøyde knær og én hånd i bakken (three-point stance). Senteren på det angripende laget passer så ballen bakover mellom bena (snap) til sin quarterback, lagenes viktigste spiller. Denne løper enten fremover selv, overleverer ballen, som oftest til en running back, som løper, eller kaster ballen fremover til en wide receiver, tight end eller running back, som løper videre med ballen. Medspillerne prøver å blokkere forsvarsspillere med kroppen, slik at ballfører får fri bane mot målområdet. Motspillerne prøver å takle ballføreren (ved grep om kroppen) slik at han eller hun blir taklet og går i bakken, eller blir tvunget ut over sidelinjen. Da er ballen død, spillet stoppes og neste down starter derfra. Ved takling må spilleren berøre bakken med minst ett kne, én albue eller rygg eller rumpe for at ballen blir død.

Regelverket er meget omfattende, og det er opptil 7 dommere på banen. Videoopptak av situasjoner benyttes også i dommeravgjørelsene. Straffen kan være tap av forsøk, tap av terreng, utvisning eller diskvalifikasjon. Hvert regelbrudd har en fast straff etter alvorlighetsgraden. Dommerne signaliserer regelbrudd i spillet ved å kaste gule "flagg" på banen.

Amerikansk fotball begynte som et universitets- og college-spill rundt 1870 uten faste regler, av og til spilt mest som europeisk fotball, men for det meste nesten som rugby. Walter Camp (1859–1925) regnes som skaperen av det nåværende spillet. I 1880-årene innførte han systemet med scrimmage-oppstilling og krav til terrenggevinst for angriperne, samt 11 spillere per lag. I denne perioden var spillet fysisk brutalt med mange dødsfall og skader som følge, for eksempel døde 18 spillere i 1905. For å gjøre spillet mindre farlig forandret man en periode stadig reglene, blant annet ble det tillatt med pasninger fremover på banen i 1906. Dette benyttet norskfødte Knute Rockne til å revolusjonere idretten som trener og spiller for University of Notre Dame i Indiana, i perioden 1910–30. De siste tiårene har det kommet flere regelendringer spesielt rettet mot det å begrense hodeskader, etter økt bevissthet rundt temaet.

I college-fotball er det flere ligaer, og en topp 25-rangering som bestemmes av en komité. De beste lagene møtes i forskjellige årlige storkamper (bowls), blant annet Rose Bowl, Sugar Bowl, Cotton Bowl og Orange Bowl. To av disse kampene fungerer som semifinaler, der nummer 1 i rangeringen møter nummer 4, og nummer 2 møter nummer 3. De to vinnerne møtes i den nasjonale finalen.

Den første profesjonelle kampen ble spilt i 1895, mens den første amerikanske ligaen kom i 1920, da det nåværende forbundet, National Football League (NFL), ble stiftet. Profesjonell fotball levde i skyggen av college-fotball frem til 1960-årene. Et konkurrerende forbund ble stiftet i 1959, American Football League (AFL), men NFL og AFL gikk sammen igjen i 1970 under førstnevntes navn. NFL er delt i to avdelinger, hvor vinnerne møtes i Super Bowl i starten av februar hvert år. Denne mesterskapsfinalen er blitt arrangert siden 1967.

To internasjonale forbund er International Federation of American Football (IFAF), med VM fra 1999, og European Federation of American Football (EFAF, dannet 1996), som arrangerer EM for landslag og på klubbnivå Eurobowl for nasjonale mestere.

I Norge ble en form for amerikansk fotball forsøkt som skoleidrett i 1960-årene, i miljøet rundt NATO-styrkene på Kolsås i Bærum. Den første norske klubben ble stiftet i Oslo i 1984 (Oslo Trolls, nå Vålerenga Trolls). Norges Amerikansk Fotballforbund (NoAFF) ble stiftet i 1987, utvalg i Norges Idrettsforbund (NIF) fra 1994 og særforbund fra 2003. Forbundet har per 2004 vel 2000 medlemmer og heter Norges Amerikanske Fotball og Cheerleading Forbund (se også cheerleading). Det spilles seriespill i to divisjoner etter reglene i college-fotball. NM har vært avholdt fra 1988. NoAFF er medlem av EFAF. Norges første landskamp (EM-kvalifisering) ble spilt i 1995 mot Sverige.

Nordmannen Jan Stenerud ble i 1967–1985 berømt som kicker i profesjonell fotball i USA, det vil si en spiller som kommer utpå for å score field goals og extra points.

• Vinnere av Super Bowl
• Super Bowl

• National Football League (NFL)
• Norges Amerikanske Idretters Forbund (NAIF)