Myntenheten i USA er dollar. I USA er metersystemet formelt likestilt med det amerikanske enhetssystemet for mål og vekt, men i praksis dominerer det sistnevnte.
Mynt, mål og vekt i USA
Myntenheten
Amerikansk dollar har symbolet $. Valutakoden er USD, men forkortelsen US$ blir også brukt. Én dollar er inndelt i 100 cents (symbol: ¢).
Fra 1853 hadde USA en gullmyntfot der en dollar kunne innløses i 1,672 gram fint gull. I 1878 ble det innført dobbeltmyntfot (gull og sølv). Gullinnløsningen ble suspendert under bankkrisen 1933. Samtidig ble sirkulerende gullmynter inndratt og eksportforbud for gull innført. I 1934 ble dollarens gullinnhold redusert med vel 40 prosent. Dette gav en ny gullpris på 35 dollar per unse, en pris som ble opprettholdt til den såkalte «dollarkrisen» høsten 1971. Krisen førte til at forbindelsen mellom dollar og gull ble de facto opphevet (formelt vedtatt 1978).
Som følge av USAs økonomisk dominerende stilling etter 1945 knyttet mange land sine pengesystemer til dollarkursen, og amerikanske dollar er fortsatt det mest brukte betalingsmiddel i internasjonal handel.
Sirkulerende mynter er 1 dollar, 50 cents (half dollar), 25 cents (quarter dollar) og 10 cents (dime) i sølv, 5 cents (nickel) i nikkel og 1 cent (penny) i bronse. I gull ble det tidligere utmyntet 20 dollar (double eagle), 10 dollar (eagle), 5 dollar (half-eagle) og 2½ dollar (quarter-eagle).
Sedlene utgis av 12 regionale Federal Reserve Banks i valørene 1, 2, 5, 10, 20, 50 og 100 dollar. Øvrige seddelsystemer finnes og er lovlig betalingsmiddel, men disse, samt sedler i større verdier (500–10 000 dollar), utgis ikke mer og trekkes etter hvert ut av omsetningen.
Målenheter
Det amerikanske enhetssystemet for mål og vekt, med betegnelsen United States customary units (forkortet USC-units), er basert på det britiske enhetssystemet for mål og vekt som var i bruk i på den tiden USA var en britisk koloni. Etter at USA ble en selvstendig og uavhengig stat, ble den britiske revisjonen av eget enhetssystem, som ble gjort i 1824, ikke innarbeidet i det amerikanske enhetssystemet. Dermed oppstod det avvik mellom de to lands enhetsstørrelser.
Ved senere revisjoner er flere av disse avvikene jevnet ut. I 1959 ble det inngått en avtale med blant annet Storbritannia om en felles definisjon av den såkalte International yard and pound, slik at tidligere avvik for disse enhetene nå er fjernet. Dessuten er alle amerikanske enheter justert slik at de i dag har en eksakt verdi i forhold til metriske verdier.
USA ble medlem av Meterkonvensjonen i 1878 og forpliktet seg da til å gå over til metersystemet. I dag er metersystemet (SI-enheter) likestilt med de tradisjonelle USC-enhetene, men overgangen er ikke gjort obligatorisk. De tradisjonelle enhetene er dermed fremdeles i utstrakt bruk i det sivile samfunn. Metersystemet har bare fått gjennomslag innen noen avgrensede områder som vitenskap, medisin og militærvesenet. USA er i dag ett av bare noen få land som ikke har innført metersystemet som sitt primære enhetssystem.
- Les mer om amerikansk enhetssystem for mål og vekt
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.