Det originale dokumentet fra 1689.

Bill of Rights av Parliament of the United Kingdom. Falt i det fri (Public domain)

Bill of Rights er et engelsk statsrettslig dokument som er en av hovedlovene i den ukodifiserte engelske konstitusjonen. Dokumentet ble vedtatt i 1689 i forbindelse med revolusjonen som fordrev Jakob 2 fra tronen og innsatte Jakobs svigersønn, Vilhelm 3, og datter, Maria 2, som felles regenter («den ærerike revolusjon»).

Det sterkt protestantiske britiske parlamentet reagerte med vantro da det i 1673 kom fram at Hertug Jakob av York, kong Karl 2s bror og nummer én i arverekkefølgen til tronen, var katolikk. I en serie lovforslag mellom 1679 og 1681 ble det foreslått å stenge Jakob ute fra arverekkefølgen («the exclusion crisis»), men ingen av lovene ble vedtatt da kong Karl oppløste parlamentet før forslagene ble behandlet.

Ved Karl 2s død i 1685 kunne dermed Jakob bestige tronen. Hans korte regjeringstid var urolig, med protester og sågar opprør mot Jakobs reformer for å styrke kongemakten og gi plass til katolikker i offentlig liv. De fleste var imidlertid avventende da Jakob var sønneløs og de nærmeste til å arve tronen var hans protestantiske døtre. Men da Jakobs katolske dronning fødte ham en katolsk sønn og tronarving i 1688 var det slutt på parlamentets tålmodighet.

I november 1688 ble Vilhelm av Oranien invitert til England med en hær, og Jakob 2 dro i eksil. I februar 1689 ble Vilhelm og hustruen Maria, Jakob 2s datter, tilbudt den engelske tronen, men først måtte han lytte til en rettighetserklæring («Declaration of Rights») som formulerte Jakob 2s konstitusjonelle overskridelser, og satte grenser for kongemakten.

Rettighetserklæringen var blitt utarbeidet som et kompromiss mellom whiggene og toryene i parlamentet. Det ble imidlertid ikke satt som vilkår at han eller hustruen måtte slutte seg til erklæringen, og de ble kronet 11. april samme år. Høsten 1689 ble imidlertid rettighetserklæringen med noen få tillegg fremmet som et lovforslag i parlamentet og Bill of rights ble vedtatt 16. desember.

Bill of Rights inneholder med noen unntak de samme punktene som rettighetserklæringen fra feberuar 1689. I første del blir Jakob 2 anklaget for å ha forbrutt seg mot rikets lover og friheter. Blant disse forbrytelsene nevnes blant annet Jakobs angivelige angrep på den protestantiske religionen, samling av militære styrker uten parlamentets tilslutning, forbrytelser seg mot frie parlamentsfalg, og bruk av grusomme og ulovlige avstraffelsesmetoder mot sine undersåtter. The Bill of Rights slår deretter fast at Jakob har abdisert fra tronen og at det dermed sto parlamentet fritt å tilby den til Vilhelm og Maria.

Den påfølgende delen av dokumentet slår fast ulike konstitusjonelle rettigheter, deriblant parlamentets overhøyhet, at valgene til parlamentet skal være frie gir og en garanti om ytringsfrihet for parlamentsmedlemmene. Ifølge loven kunne Kongen ikke suspendere eller dispensere fra lovene, ikke skrive ut skatter eller holde stående hær uten parlamentets samtykke. Dermed ble enevelde umuliggjort i England.

Sammenlignet med rettighetserklæringen fra feberuar 1689 inneholder Bill of Rights noen tillegg som utelukker katolikker fra arverekkefølgen til en engelske tronen. Framtidige monarker skulle heller ikke ha katolske ektefeller, og måtte dessuten avlegge eden som var formulert av testakten (the Test Act) av 1678 mot katolisismen.

The Bill of Rights er sammen med Magna Carta et av de mest betydningsfulle rettsdokumenter i britisk historie. Loven ble implementert i England, Wales, Skottland og senere i de britiske kolonier. Den inspirerte dessuten utarbeidelsen av den amerikanske grunnloven og en egen amrikansk Bill of Rights. Med unntak av reglene som ekskluderer katolikker fra arverekkefølgen til tronen og katolske ektefeller for monarken, som ble fjernet i 2015, er Bill of Rights fortsatt en aktiv del av britisk lovgivning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.