Religion i USA

Ronald Reagan med en hånd på Bibelen under hans andre presidentinnsettelse i 1985. Det er tradisjon for, men ikke lovfestet, at politikere holder hånden på Bibelen ved innsettelser. John Quincy Adams, for eksempel, la hånden på en lovsamling da han ble president i 1825. I 1961 ble John F. Kennedy den første presidenten som la hånden på en katolsk versjon av Bibelen. Keith Ellison la i 2007 hånden på Koranen da han startet i Representantenes hus.

av Ronald Reagan Presidential Foundation/National Archives. Falt i det fri (Public domain)

USA er et mangfoldig samfunn, og dette gjelder også det religiøse livet. Kristendommen er den dominerende religionen, rundt 70 prosent av befolkningen tilhører et kristent kirkesamfunn. De første europeerne som bosatte seg i USA kom fra protestantiske land. Dette har satt preg på den amerikanske kulturen.

USA har ikke et nasjonalt trossamfunn. Grunnloven forbyr myndighetene å etablere en kirke og å blande seg inn i borgernes religiøse liv. Videre forbyr grunnloven krav om religiøs tilhørighet for å kunne inneha offentlige verv. Tolkningen av dette har endret seg over tid. Det siste århundret har vært preget av to trender: et sterkere skille mellom stat og religion, for eksempel i den offentlige skolen, og et markert religiøst språk i offentlige seremonier og i politikken, for eksempel når en ny president innsettes.

Lenge gjaldt skillet mellom kirke og stat først og fremst de føderale myndighetene. Delstater hadde forskjellige lover og tradisjoner for religion. I 1947 avgjorde Høyesterett at skillet skulle gjelde også på delstatsnivå. Dette fikk følger for flere saker. Høyesterett bestemte i 1961 at delstater ikke kunne kreve at borgere i offentlige stillinger hadde en religiøs tro. I 1962 og 1963 bestemte Høyesterett at offentlige skoler ikke kunne inkludere bønn og bibellesing. Dette skillet har blitt opprettholdt i en rekke saker angående den offentlige skolen og ulike myndighetsnivåer.

Samtidig står en generell form for kristendom sterkt i det offentlige liv. Dette omtales ofte som «civil religion» og blander et generelt religiøst språk med nasjonale symboler som uavhengighetserklæringen, grunnloven og ulike høytidsdager. Thanksgiving har vært føderal høytidsdag fra 1863, mens første juledag ble føderal høytidsdag i 1870. Under Den kalde krigen vokste det frem en tydeligere religiøst inspirert nasjonalisme. På den tiden mente mange at religiøs tro var den viktigste måten å hindre kommunismen i å spre seg i landet.

Omkring 70 prosent av befolkningen tilhører et kristent kirkesamfunn. Rundt 38 prosent av disse er protestanter. Andelen protestanter har gått jevnt ned fra 1960-tallet. I toppåret 1957 oppga 71 prosent at de var protestanter.

De siste tiårene har også vært preget av fremveksten av ikke-religiøse. Fra 1948 til 1967 var andelen 1 eller 2 prosent. I 2017 oppga 20 prosent at de ikke hadde noen religiøs tilknytning.

Disse tallene ser voldsomme ut fordi religiøsiteten toppet seg under den kalde krigen. Men historisk sett er ikke tallet ikke-religiøse så høyt. I 1776 antas det for eksempel at rundt 20 prosent av befolkningen tilhørte en kirke. På 1800-tallet økte tallene jevnt blant annet på grunn av vekkelser. I tillegg er det ikke nødvendigvis en sammenheng mellom religiøs tilhørighet og religiøs aktivitet. Ofte overrapporterer folk hvor aktive de er.

(Pew Religious Landscape Study 2014)
2007 2014
Protestantisk (evangelisk) 26,3 25,4
Ingen tilhørighet (ateisme, agnostisisme eller annet) 16,1 22,8
Katolsk 23,9 20,8
Protestantisk (ikke-evangelisk) 18,1 14,7
Protestantisk (historisk svarte kirkesamfunn) 6,9 6.5
Jødedom 1,7 1,9
Mormoner 1,7 1,8
Andre religioner 1,2 1,5
Islam 0,4 0,9
Jehovas vitner 0,7 0,8
Hinduisme 0,4 0,7
Buddhisme 0,7 0,7
Ortodoks kristendom 0,6 0,5
Andre kristne 0,3 0,4
Andre verdensreligioner <0,3 0,3

Rase og etnisitet spiller en viktig rolle i det religiøse livet i USA. Afroamerikansk kristendom vokste frem på siden av hvite kristne bevegelser. Innvandrere tok med seg religiøse tradisjoner fra hjemlandet. De fleste kirkesamfunn mistet sin etniske profil over tid. Ett eksempel er Den norske synode. Reformed Church in America, derimot, har fremdeles en overvekt av medlemmer med nederlandske aner. Små grupper som Amish har nærmest isolert seg fra den bredere befolkningen og beholdt tradisjonelt levesett.

Til tider har de nasjonale lovene fremmet innvandring fra hovedsakelig hvite, protestantiske land i Europa. Tre viktige lover er:

  • 1882: Chinese Exclusion Act forbød de fleste kinesere å komme til landet. Den ble opphevet i 1943.
  • 1924: National Origins Act strammet inn på innvandring fra land utenfor det protestantiske Vest-Europa.
  • 1965: Immigration and Nationality Act skiftet fokus fra nasjonal opprinnelse til utdannelsesnivå og familiegjenforening.

Etter 1965 har innvandrere fra Latin-Amerika, Afrika og Asia tatt med seg sin religiøse tradisjon, enten det er islam, kristendom, hinduisme, buddhisme eller annet.

Ghost Dance-deltakere i Oglala i Sør-Dakota i 1890.

Ghost Dance av Frederic Remington/Library of Congress Prints and Photographs Division Washington DC. Falt i det fri (Public domain)

Før koloniseringen av Nord-Amerika bestod den amerikanske urbefolkningen av et stort antall ulike kulturer med stor variasjon i religionsformene.

Tradisjonell religion spilte en viktig rolle da urbefolkningen kjempet for å ta tilbake landområder, ressurser og kultur de hadde tapt til hvite bosettere på 1800-tallet. Aktivistene nytolket tradisjonell religion og forsøkte å danne en felles identitet med Ghost Dance-bevegelsen fra 1890-årene ledet av Wovoka. Deltakerne forsøkte å fordrive hvite bosettere og å gjenvinne de tapte områdene. Lignende skjedde på 1960-tallet med fremveksten av chicanobevegelsen, den meksikansk-amerikanske delen av borgerrettsbevegelsen. I nyere tid har American Indian Movement fått gjennom lover som beskytter urbefolkningens rett til å utøve tradisjonell religion.

Fundamentalister advarte mot Darwins lære og moderne teologi, som de mente ledet mennesker vekk fra kristentroen. Tegningen spiller på sagnet om Rottefangeren fra Hameln (the Pied Piper of Hanelm), som lokket barn vekk fra foreldrene sine med sitt forlokkende fløytespill etter at han ikke ble betalt for arbeidet sitt.

Tegning fra boken Christian Cartoons, 1916. av E. J. Pace/Hathi Trust Digital Library. Falt i det fri (Public domain)

Protestantisk kristendom har dominert USAs historie, siden de fleste som kom til koloniene i Nord-Øst var fra protestantiske land som Sverige, Nederland og England.

England koloniserte områdene på Østkysten av USA fra rundt 1600. Jamestown, Virginia ble dannet i 1607 med ønske om økonomisk gevinst, men misjonsvirksomhet på vegne av den den anglikanske kirken var vanlig.

Andre kolonier ble dannet med et bevisst religiøst formål. Engelske pilgrimer ankom Massachusetts Bay-området i 1620. Disse ønsket å danne et samfunn der kirken og troen sto sentralt og ønsket å starte en ren kirke utenfor den anglikanske kirkens kontroll. Puritanerne som ankom fra 1628. Pilgrimene og puritanerne knyttet tette bånd mellom kirke og stat som varte til 1830-tallet.

Andre kolonier fremhevet religiøs frihet fra starten. Rhode Island ble dannet etter at grunnleggeren Roger Williams ble tvunget ut av det puritanske Massachusetts Bay. Et annet eksempel var engelske kvekere, som grunnla Pennsylvania og fremhevet trosfrihet for alle.

Amerikansk protestantisk kristendom har siden 1700-tallet vært preget av vekkelser, det vil si bevegelser der mennesker har blitt overbevist om at de må omvende seg til Gud for å bli frelst. Jonathan Edwards som fra 1734 satte i gang den første store vekkelsen. Edwards fremmet kalvinistisk lære om predestinasjon. En annen viktig figur var John Wesley. Han brøt med den kalvinismen og regnes som en av grunnleggerne av metodismen.

Deismen var en annen viktig retning i denne perioden. Deistene trodde Gud skapte verden, men så trakk seg tilbake. Gud ville ikke gripe inn i historien slik de fleste protestanter trodde. Noen av de viktigste lederne i kampen om USAs uavhengighet var deister, blant annet Thomas Jefferson og Benjamin Franklin.

Den andre store vekkelsesbølgen startet tidlig på 1800-tallet, ofte blant de nye bosetningene som beveget seg vestover i landet. Utendørs møter (camp meetings) trakk til seg tusenvis av troende som lyttet til omreisende evangelister. I denne perioden opplevde metodistiske og baptistiske kirker stor vekst. I kjølvannet av vekkelsen oppstod en rekke nye trossamfunn i USA, som Jesu Kristi kirke av de siste dagers hellige , Jehovas vitner, adventister og Christian Science. Hellighetsbevegelsen ble populær mot slutten av 1800-tallet. Frances Willard var en av flere feminister med bakgrunn i hellighetsbevegelsen.

Rundt århundreskiftet ble protestantismen splittet mellom grupper som godtok den nye bibelkritikken og de grupper avviste denne. De var også uenige om hvor viktig det var at en kristen gjennomgikk en personlig omvendelse og hadde ofte ulike politiske syn. Begrepet «evangelisk» hadde tidligere en bredere betydning, mens det nå ble brukt om protestanter som avviste historisk-kritisk metode, fremhevet viktigheten av omvendelse og sto for konservative politiske saker. Den mer liberale andre gruppen fikk betegnelsen «mainline». Splittelsen mellom disse gruppene var en viktig medvirkning til apeprosessen på 1920-tallet.

Billy Graham var ikke bare kjent i USA. Han holdt vekkelsesmøter verden rundt og spilte en viktig rolle for i den evangelikale bevegelsen også internasjonalt. Graham besøkte Norge i 1955 og i 1978. Foto fra 1978.

Billy Graham av Ukjent/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Den evangeliske bevegelsen opplevde sterk vekst på 1900-tallet. Mange evangeliske kristne tilhører mer tradisjonelle teologiske grupper, for eksempel baptister, metodister eller lutheranere. Southern Baptist Convention er det største protestantiske kirkesamfunnet i USA med 15 millioner medlemmer i 2017. Det oppsto også nye bevegelser. Pinsebevegelsen vokste ut fra en vekkelse i Azusa Street i Los Angeles i 1906. På samme tid vokste fundamentalismen frem i urbane sentre i byer som Chicago, Los Angeles og Philadelphia.

Evangelisk protestantisme har hatt en fleksibel og markedsorientert struktur og brukt moderne kulturelle virkemidler. Det har ført til en utpreget kjendiskultur drevet av massemedier. Stjerner har trukket til seg tusenvis av tilhørere på stadioner, solgt millioner av bøker og dannet radio- og TV-stasjoner for å fremme sakene sine. Etter andre verdenskrig ble Billy Graham den mest kjente evangeliske personen i verden. Graham representerte det som ble omtalt som «evangelikal» kristendom.

En del av den evangeliske bevegelsen har vært preget av fremgangsteologien som hevder at økonomisk velstand og god helse er et tegn på Guds velsignelse. Kenneth Hagin har vært en viktig representanter for dette. I motsetning til mange andre kristenledere, har Hagin og andre fremgangsteologer en relativt stor gruppe tilhengere blant ikke-hvite amerikanere.

Hvite evangeliske kristne er i hovedsak politisk konservative, selv om en minoritet av dem tilhører den politiske venstresiden. Fra 1970-tallet ble evangeliske kristne en viktig velgergruppe for Det republikanske partiet. Kampsakene har vært blant annet motstand mot abort, velferdsstaten og kommunismen, samt støtte til militæret og krav om å gjeninnføre bønn og bibellesing i den offentlige skolen. Gruppen Moral Majority spilte en viktig rolle i å overbevise konservative kristne om at de skulle stemme på Ronald Reagan i 1980. Mange fulgte også rådene til katolikken Phyllis Schlafly. 81 prosent av hvite evangeliske velgere stemte i 2016 på president Donald J. Trump.

Kirkesamfunn som United Methodist Church, United Church of Christ, Presbyterian Church USA og Evangelical Lutheran Church of America regnes som «mainline». Mange liberale protestanter er tilknyttet National Council of Churches og har arbeidet internasjonalt gjennom Kirkenes verdensråd. Magasinet Christian Century har vært toneangivende for liberal protestantisme. Liberale protestanter har stort sett beholdt en tradisjonell gudstjenesteform.

Fra slutten av 1800-tallet ble mange inspirert av Walter Rauschenbuschs «social gospel» (det sosiale evangelium). Teologien oppsto i en tid med høy innvandring, industrialisering og urbanisering og fokuserte sosiale og politiske reformer for å fremme sosial rettferdighet.

På midten av 1900-tallet var Reinhold Niebuhr en viktig formidler av liberale protestantiske verdier. Noen hvite liberale protestanter var aktive i borgerrettsbevegelsen på 1950- og 1960-tallet. Liberale protestanter har fremmet abortrettigheter, seksualundervisning i skolen, De forente nasjoner, velferdsstaten, feminisme og homofiles rettigheter.

Liberale kirker har opplevd store tap i medlemsmassen siden 1970-tallet. På midten av 1950-tallet var rundt halve USAs befolkning tilknyttet et «mainline» kirkesamfunn. I 2014 var det nasjonale tallet 14,7 prosent, og det var noe regional variasjon. Enkelte historikere har påpekt at selv om liberale protestantisme har mistet innflytelse over kirkelivet i USA, så har liberale protestantiske ideer har vunnet fram politisk, for eksempel når det gjelder likestilling, homofiles rettigheter og De forente nasjoner.

Den katolske kirken har en lang historie i området som nå er USA. Under kolonialiseringen av Nord-Amerika var katolske misjonærer aktive. Fra 1580-årene bygde fransiskanske munker fra Spania opp misjonsstasjoner i dagens Florida. Spanjoler dannet misjonsstasjoner blant annet i områder som i dag er Arizona, Texas og New Mexico. Engelske katolikker dannet Maryland i 1632. I tillegg var trolig noen av slavene katolikker.

Antallet katolikker i USA økte på midten av 1800-tallet grunnet innvandring fra Italia og Irland. Fra 1840-tallet ankom irske katolikker, og fra 1880-årene ankom et stort antall italienske katolikker. Mange protestanter fryktet Den katolske kirken ville prøve å ta over landet gjennom innvandring. Dette preget forholdet mellom katolikker og protestanter i lang tid. 1920-tallets Ku Klux Klan aksjonerte mot de de anså som den katolske faren. I 1960 USA fikk sin første katolske president, demokraten John F. Kennedy. Han måtte klargjøre offentlig at han ikke ville bli styrt av paven om han ble president. Skillet mellom katolikker og protestanter har de siste tiårene blitt mindre.

Amerikanske katolikker har hatt ulike politiske syn. Fra 1960-tallet representerte den meksikansk-amerikanske borgerrettsforkjemperen Cesar Chavez venstresiden, mens Phyllis Schlafly representerte de konservative.

Den katolske kirken har de siste tiårene gått gjennom et demografisk skifte. Ifølge en undersøkelse publisert av Public Religion Research Institute i 2017, var 87 prosent av katolikkene hvite tidlig på 1990-tallet. I 2016 var andelen hvite 55 prosent. Dette skyldes blant annet innvandring fra hovedsakelig katolske land i Latin-Amerika. I tillegg har det vært vekst i antall katolske afroamerikanere.

Den afroamerikanske kristentradisjonen er mangfoldig med ulike retninger. Slaveriet spilte historisk en viktig rolle i formingen av afroamerikansk kristendom. Noen av slavene som ankom dagens USA var katolikker, mens andre tilhørte islam og lokale religioner. Mange slaveeiere forsøkte å omvende slavene sine til kristendommen, noen i håp om at det skulle gjøre slavene mer lydige.

Slavene dannet egne religiøse grupperinger i skjul. Historien om jødenes utgang fra Egypt i andre Mosebok fikk en spesiell rolle som modell for hvordan man kunne bekjempe undertrykkelse. Noen ble inspirert til å gjøre opprør. I 1831 ledet predikanten Nat Turner det mest berømte og dødeligste slaveopprøret i USAs historie.

I 1816 dannet den tidligere slaven Richard Allen det første selvstendige kirkesamfunnet for afro-amerikanske kristne, African Methodist Episcopal Church (AME) i Philadelphia, Pennsylvania. Sammen med seks andre kirkesamfunn danner AME den såkalte «historiske svarte kirken». Litt over halvparten (53 prosent) av alle amerikanere oppga i 2014 at de tilhørte en av disse kirkene. På 1950 og -60-tallet var de viktige i borgerrettsbevegelsen med baptistpastoren Martin Luther King som en av de viktigste frontfigurene.

Mange afroamerikanere tilhører pinsebevegelsen. Den afroamerikanske predikanten William J. Seymour, sønn av tidligere slaver, spilte en viktig rolle i vekkelsen i Azuza Street i Los Angeles. Senere ble pinsebevegelsen splintret mellom svarte og hvite kirker, men i senere tid har det igjen blitt noe mer vanlig med flerkulturelle pinsemenigheter.

Fra 1920-tallet flyttet hundretusenvis av afroamerikanere fra sørstatene til industrialiserte byer i nord og vest. Flere religiøse skikkelser beveget seg vekk fra den historiske kirken og tilbød nye former for religiøsitet. Noen av migrantene knyttet seg til Den katolske kirken. I 1940 var antallet afroamerikanske katolikker 300 000. I 1975 hadde antallet mer enn tredoblet seg til over en million. I 2017 var antallet rundt tre millioner. I nyere tid har populære kristne afroamerikanske kristenledere inkludert fremgangsteologene Creflo Dollar og TD Jakes, som når et enormt publikum via massemedia.

Majoriteten av afroamerikanske kristne støtter Det demokratiske partiet.

De første ortodokse kristne ankom Nord-Amerika i 1794 da russisk-ortodokse misjonærer kom til det som nå er Alaska. Fremdeles er Alaska den delstaten med flest ortodokse kristne, der de representerte 5 % av befolkningen i 2014. Andre delstater hadde 1 % eller færre ortodokse kristne.

Ortodokse kristne fra Øst-Europa og Sentral-Europa ankom USA fra 1890-årene frem til 1924. De var blant annet greske, serbiske, rumenske, og russiske innvandrere som stort sett bosatte seg i industrialiserte byer. Siden 1990-tallet har det kommet flere ortodokse kristne bl.a. fra den tidligere Sovjetunionen. I 2014 var 40 % av de ortodokse kristne førstegenerasjonsinnvandrere. 23 % var andregenerasjonsinnvandrere. De resterende 36 % var minst tredjegenerasjonsinnvandrere. 81 % var hvite, 8 % afroamerikanere, 6 % latinamerikanere, 3 % asiatiske og 2 % annet. 56 % prosent av ortodokse kristne var i 2014 menn, noe som bryter med det vanlige mønsteret i religiøse tradisjoner.

Estevanico av Azamor ankom Florida i 1527 som slave i en spansk ekspedisjon, og anses ofte som den første muslimen i dagens USA. Slaveriet brakte flere muslimer til landet. Historikere regner med at mellom 15 og 20 prosent av slavene som ankom mellom 1619 og 1808 var muslimer, men de er uenige i hvor stor grad muslimsk praksis overlevde slaveriet. Mange muslimske slaver var velutdannede og kunne lese og skrive arabisk, for eksempel slaven Omar Ibn Said, som i 1831 skrev en selvbiografi på arabisk.

Fra 1870-tallet ankom muslimske immigranter fra land som Syria, Jordan og Libanon. Disse var i hovedsak fra den fattige arbeiderklassen. Etter at lovendringen i 1924 strammet inn på innvandring fra land utenfor Europa, gikk antallet muslimske immigranter ned.

Fra 1930-tallet blomstret Nation of Islam opp i den afroamerikanske befolkningen i urbane områder i de nordlige delstatene.

Etter oppmykning av innvandringslovene fra 1965, ankom muslimer fra hovedsakelig fra Asia og Afrika. Disse var ofte høyt utdannede innen disipliner som medisin og ingeniørfag. Mange kom også via familiegjenforening.

Amerikanernes syn på islam har til tider vært komplisert. Noen historikere har påpekt likhetene mellom anti-katolske strømninger fra tidligere og dagens anti-muslimske bevegelser. Den iranske revolusjonen i 1979 gjorde at frykten for islam ble en viktig del av den politiske samtalen. Iranske revolusjonære stormet den amerikanske ambassaden den 4. november 1979 og holdt amerikanske diplomater fanget i 444 dager. Etter den kalde krigen har flere ansett islam som en av USAs viktigste fiender. Terrorangrepene 11. september 2011 bygget opp under denne tankegangen. President Donald J. Trump har forsøkt å begrense innvandring fra muslimske land.

Jødisk historie i USA går tilbake til midten av 1600-tallet. I 2014 var 1,9 % av amerikanerne jøder, mens det i delstatene New Jersey og New York var 6 % og 7 %. Byen New York har en stor jødisk befolkning, spesielt i Brooklyn, der det er en stor gruppe av ortodokse jøder.

Kinesiske immigranter brakte buddhismen til vestkysten av USA på 1840-tallet. Mange av dem bosatte seg i San Francisco. Fra 1880-tallet ankom flere japanere USA for å bygge jernbane. Flere av dem var buddhister. Antallet buddhistiske innvandre gikk ned etter 1882. Samtidig var mange i transcendentalismen var opptatt av buddhismen.

Etter 1965 økte antallet buddhistiske innvandrere igjen. I 2014 var 26 % av amerikanske buddhister førstegenerasjonsinnvandrere og 22 % andregenerasjonsinnvandrere.

I 2014 tilhørte rundt 0,7 % av amerikanerne buddhismen, mens i delstaten Hawaii var 8 % av befolkningen buddhister. En grunn til dette er den store andelen med japanske aner. De fleste buddhistene i USA bor i store byer.

Hinduismen er først og fremst knyttet innvandring etter 1965. I 2014 var 0,7 % av amerikanerne hinduer. 87 % av dem var førstegenerasjons innvandrere. De fleste av dem bor i store byer og har høyere utdannelse. Mange hinduer jobber som leger, sykepleiere og ingeniører. Fra 1960-tallet har Hare Krishna hatt en viss vekst i USA også blant amerikanere uten indisk bakgrunn.

Hinduismen har likevel preget USAs historie tidligere. Mot slutten av 1800-tallet var mange transcendentalister opptatt av hinduismen. Hindumystikeren Svami Vivekananda besøkte USA i 1893 under Verdensreligionenes parlament (Parlament of the World’s Religions) og introduserte hinduismen til et bredere publikum.

Det hvite hus har markert Divali-festivalen siden 2003.

Noen historikeremener religiøse tradisjoner som oppsto på 1800-tallet, som Jehovas vitner, kan regnes som nyreligiøse bevegelser siden de bygde på og presenterte nye versjoner av kristen tradisjon. Andre definerer nyreligiøsitet som bevegelser som oppsto mot slutten av 1800-tallet i kontrast eller alternativ til vestlige tradisjoner og som gjerne bygde på okkultisme og Østlige tradisjoner.

Nyreligiøsitet ble et massefenomen fra 1960- og 1970-tallet da det var en sterkt økende interesse for nye religioner. Interessen hadde ulike uttrykk. Noen deltok i en mer diffus nyreligiøsitet der astrologi, okkultisme og nyhedendom inngikk i ulike kombinasjoner. Andre ble med i organiserte bevegelser, som:

Deler av den nyreligiøse bevegelsen tok fra 1980-årene form av New Age-bevegelsen.

  • Altman, M. (2017). Heathen, Hindoo, Hindu: American Representations of India, 1721-1893. Oxford: Oxford University Press
  • Butler A., Balmer, R. & Wacker, G. (2003). Religion in American Life: A Short History. Oxford: Oxford University Press
  • Diouf, S. (1998). Servants of Allah: African Muslims Enslaved in the Americas. New York og London: New York University Press
  • Eck, D. (2002). A New Religious America: How a Christian Country Has Become the World's Most Religiously Diverse Nation. New York: Harper Collins
  • Fisher, J. T. (2000). Catholics in America. Oxford: Oxford University Press
  • Glaude, Eddie S. (2014). African American Religion: A Very Short Introduction. New York: Oxford University Press
  • Green, S. K. (2012). The Bible, the School, and the Constitution: The Clash That Shaped Modern Church-State Doctrine. Oxford: Oxford University Press
  • Kruse, K. M. (2015). One Nation Under God: How Corporate America Invented Christian America. New York: Basic Books
  • Pasquier, M. (2017). Religion in America: The Basics. London og New York: Routledge
  • Said, O. I. & Alryyes, A. (red). (2011). Muslim American Slave: The Life of Omar Ibn Said. Madison: The University of Wisconsin Press
  • Sehat, D. (2011). The Myth of American Religious Freedom New York: Oxford University Press
  • Williams, D. K. (2010). God's Own Party: The Making of the Christian Right. Oxford: Oxford University Press

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.