Før koloniseringen av Nord-Amerika bestod den indianske befolkningen av et stort antall ulike kulturer med stor variasjon i religionsformene. Da skrivekunsten var ukjent, kan religionene bare delvis rekonstrueres på grunnlag av arkeologi og senere tradisjoner.

Ankomsten av engelske puritanere fra 1620 fikk avgjørende betydning for religionen i New England, og i flere kolonier – mest utpreget i Massachusetts – dannet kongregasjonalistiske kirker nærmest statskirker. Blant de engelske innvandrerne var det også kvekere, og fra Tyskland og Nederland kom mennonitter. I de sørligste koloniene og i New York og New Jersey var den anglikanske kirken viktigst. Innbyggerne av fransk avstamning var katolikker. Ved inngangen til 1800-tallet var derfor det religiøse bildet i USA allerede meget sammensatt, noe som er karakteristisk for landet den dag i dag.

Den betydeligste religiøse skikkelse i de britiske koloniene på 1700-tallet var puritaneren Jonathan Edwards (1703–58), som fra 1734 satte i gang den første store vekkelsen. Vekkelsesbølger har siden vært et markert innslag i amerikansk kirkeliv, ikke minst blant store kirkesamfunn som metodister og baptister.

I løpet av 1800-tallet oppstod en rekke nye trossamfunn i USA, hvorav flere fikk preg av å være nye religioner: De siste dagers hellige (mormonere), Jehovas vitner, adventister og Christian Science. Alle disse har etter hvert fått utbredelse også utenfor USA. Immigranter fra Europa endret i løpet av noen generasjoner på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet det religiøse bildet: innvandrere fra Italia, Polen og Irland gjorde den katolske kirke til det største kirkesamfunnet; grekere og russere brakte ortodoks kristendom, armenere og syrere sine kirker, tyskere og skandinaver etablerte lutherske kirkesamfunn. Et stort antall jøder, spesielt fra Øst-Europa, la grunnlaget for en jødisk befolkning som i dag er verdens største.

Bevegelser av fundamentalistisk eller karismatisk karakter har hatt sterk vekst siden 1970-årene. I 1960- og 1970-årene var det en sterkt økende interesse for nye religioner, dels i form av organiserte bevegelser (f.eks. Children of God, ISKCON) og dels som en mer diffus nyreligiøsitet der astrologi, okkultisme og nyhedendom inngikk i ulike kombinasjoner. Deler av denne brede strømningen tok i 1980-årene form av New Age-bevegelsen. Fra den samme perioden har det vært en fornyet interesse både for tradisjonelle og for ulike synkretistiske religionsformer blant indianerbefolkningen. Buddhismen har fått fotfeste, ikke bare blant japanske og kinesiske innvandrere, men også ved at mange er gått over til buddhismen (fra 1960-årene særlig tibetansk buddhisme). Blant den fargede befolkningen i byene har islam hatt en viss fremgang.

Det er et strengt skille mellom stat og religion i USA; samtidig er det offentlige liv sterkt preget av religion. Arven fra de puritanske innvandrerne ligger bak mange av de moralske holdninger som preger politikken og det offentlige liv.

Statistikken på dette området er usikker. De forskjellige samfunn anvender ulike tellemåter av sine medlemmer. Trolig er godt over halvparten av alle amerikanere tilsluttet et kristent kirkesamfunn. Det er over 6 mill. muslimer og ca. 5,5 mill. jøder.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.