Hemingways andre ekteskap gikk i oppløsning på denne tiden. Han hadde innledet et forhold til Martha Gellhorn, som selv var forfatter og krigskorrespondent, og de giftet seg i november 1940. Men før det hadde Hemingway, sammen med henne, foretatt en ny forflytning, denne gang til det som virkelig er blitt det hellige stedet i Hemingway-kulten: Finca Vigia utenfor Havanna på Cuba. I tjue år kom Cuba til å være Hemingways base for litterær aktivitet, men også for utstrakt havfiske.
På Cuba avsluttes også arbeidet med den store romanen fra den spanske borgerkrigen, For Whom the Bell Tolls. Boken kom ut høsten 1940, ikke lang tid før Franco hadde vunnet den endelige seier. Venstresiden i USA raste over en bok som viser trangsyn og egoisme og altfor tydelig viser at forsøket på kursendring i To Have and Have Not var et spill. Resten av leserne, etter hvert en hel verden, trykket boken til sitt bryst. Sammen med debutromanen og Farvel til våpnene er dette Hemingways beste roman, kanskje enklere og grunnere enn den første og mindre klar og konsis enn den andre, men utvilsomt den mest leservennlige og vakreste av alle hans romaner. Klokkene ringer for deg er også en nydelig kjærlighetshistorie og en helteberetning som er mer nyansert og kompleks enn tidligere.
Det går mange historier om Hemingways forsøk på å hjelpe til i USAs krigføring fra Cuba, men i all hovedsak er det slik at Hemingway først fra 1944 kommer med i krigen i Europa. Han er med i krigen i egentlig forstand fra D-dagen og kommer også ut av denne verdenskrigen ikke bare med æren i behold, men med nye dekorasjoner.
I London hadde han truffet henne som skulle bli hans fjerde og siste kone: Mary Welsh. Hun var også journalist, ni år yngre enn Hemingway, og hun ble en viktig støtte og medspiller gjennom år med tiltakende alkoholforbruk, depresjoner og sviktende tro på eget talent. Erindringsboken hennes, How it Was, viser gjennom selve tittelen behovet for å korrigere i forhold til myten og i forhold til ryktene. De bodde sammen på Cuba fra 1945, der Hemingway gikk i gang med et romanprosjekt som mislyktes. Først i 1986 kom The Garden of Eden ut. Det er et selvportrett fra yngre år, med intime detaljer om besettelse og uro, men på ingen måte en vellykket roman.
Om bøkene hans ikke frister, kan man lese om Hemingway i store intervjuer i magasiner som Life og The New Yorker, som tjener til å sementere myten om Hemingway som helt og mannfolk på sin hals: bokser, jeger, fisker og kriger. De sidene ved ham selv som han kjemper med gjennom tunge dager og alkoholslørete netter – ensomhet, mislykkethet, depresjoner og selvmordstanker – undertrykkes. Han vet at det som må til, er å skrive, men han makter det ikke. Han får likevel utgitt en roman i 1950, Across the River and Into the Woods. Det er en mislykket bok, en 50-årig obersts sentimentale tilbakeblikk på livet, foranlediget av en 19-årig pike som han forelsker seg i.
Kommentarer (1)
skrev Roger Pihl
Lenken til Nobelstiftelsen virker ikke.
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.