USA (Idrett) (baseball)

Baseball er tradisjonelt USAs nasjonalidrett. Bildet er fra en kamp i New York 2006 mellom New York Mets (her innelag) og St. Louis Cardinals. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

USA er verdens fremste idrettsnasjon. Amerikanerne er ledende i tradisjonelle europeiske og olympiske idretter som friidrett og svømming, men har også store idretter som er lite utbredt i Europa. Selv om samfunnsideologien generelt er sterkt individrettet, har lagidrett en sterk posisjon i USA, og de tre store idrettene er baseball, amerikansk fotball og basketball, i vintersesongen også ishockey. Amerikanere flest er også svært patriotiske innen idrett. USA er et av de få landene hvor europeisk fotball (soccer) ikke er den mest populære lagidretten, selv om den har god tilslutning blant kvinner og ungdom.

I USA er idretten organisert annerledes enn i de fleste europeiske land. Amatøridrett for ungdom og yngre utøvere drives i stor grad i regi av utdannelsessystemet (high school, college, universitet) i stedet for i selvstendige idrettsklubber. Skolene deler ut store stipend for å tiltrekke seg de beste utøverne. De fungerer også som en rekrutteringskanal til den profesjonelle lagidretten, som er organisert i private ligaer på ulike nivåer. Ligaenes enkelte lag, som egentlig er kommersielle sportsbedrifter, er tilsluttet via franchiseavtaler. Lagene er ikke nødvendigvis knyttet til et bestemt geografisk område og flytter tidvis til en ny by. De kan heller ikke rykke ned til et lavere nivå slik systemet er i de fleste andre land.

Innen individuelle idretter er oppmerksomheten i stor grad rettet mot deltakelse i de olympiske leker. Lekenes popularitet får amerikanske medier til å betale store pengesummer for overføringsrettighetene, noe som danner grunnlaget for økonomien til Den internasjonale olympiske komité (IOC). Store amerikanske konsern, for eksempel Coca-Cola Company og General Electric, yter også vesentlige sponsorbidrag.

Lagidretter

Foto av ishockeykamp
Ishockey er populært i USA, som har felles serie med Canada. Her fra en kamp mellom New York Rangers og Anaheim Ducks i januar 2024.
Foto av ishockeykamp
Av /AP/NTB.

Baseball er tradisjonelt den store amerikanske folkeidretten, som spilles på alle nivåer fra lek til profesjonell konkurranseidrett, omtrent som fotball i Norge. På øverste nivå spilles Major League Baseball, som omfatter ligaene National League og American League. Som i basketball og ishockey deltar også kanadiske lag i de profesjonelle eliteseriene. Om høsten møtes vinnerne av de to ligaene i finalen World Series. Kjente spillere har vært blant annet Joe DiMaggio og Babe Ruth.

Amerikansk fotball (i USA bare kalt football) ble utviklet fra rugby i slutten av 1800-tallet og har de siste tiårene gått forbi baseball i publikumspopularitet. Det er et fysisk hardt spill med kroppstaklinger og blokkeringer, og deltakerne har mye beskyttelsesutstyr. Spillet er dessuten preget av mange taktiske overlegninger og hyppige spilleavbrudd. Øverste profesjonelle nivå er National Football League (NFL), som er delt i to avdelinger hvor vinnerne etter jul møttes i finalen Super Bowl. TV-overføringen fra denne er blant USAs mest sette programmer. Norskamerikaneren Knute Rockne var i perioden 1910–1930 en berømt spiller og nyskapende trener innen amerikansk fotball, senere ble Jan Stenerud berømt som kicker.

Basketball er den eneste av de store idrettene som har oppstått i USA. Spillet ble konstruert i Massachusetts i 1891 av kanadieren James A. Naismith. Den øverste profesjonelle ligaen, National Basketball Association (NBA), har sin finale i juni hvert år. Kjente spillere har vært Kareem Abdul-Jabbar, Wilt Chamberlain, Earvin «Magic» Johnson og Michael «Air» Jordan. Basketball er også en olympisk idrett, og USA er blitt olympiske mestere hele 12 ganger for menn og 5 ganger for kvinner. Det vakte derfor oppsikt da USA med profesjonelle NBA-spillere på laget tapte OL-semifinalen mot Argentina i 2004.

Ishockey er mer populært i nabolandet Canada, selv om fellesserien National Hockey League (NHL) har flest amerikanske lag. NHL er delt i to avdelinger, og hver vår møtes de beste i hver avdeling til sluttspillet Stanley Cup. USA ble olympiske mestere i 1960 og 1980.

I kvinnefotball vant USA OL-gull i 1996 og 2004, men tapte en dramatisk OL-finale mot Norge i Sydney 2000. De ble også verdensmestere i 1991 (slo Norge) og 1999. I volleyball vant USA OL-gull i 1984 og 1988 (menn).

Lacrosse er et raskt og hardt ballspill med voksende popularitet i USA på college- og universitetsnivå. Spilles med balltre mellom to lag på en bane med et målbur i hver ende, både av kvinner og menn. Balltreet har et lite nett i enden slik at ballen kan bæres og slynges. Lacrosse oppsto for flere hundre år siden blant indianere i det nordøstlige USA.

Friidrett og svømming

USA er verdens fremste i de store individuelle idrettene friidrett og svømming, med henholdsvis over 300 og over 200 gullmedaljer i OL gjennom tidene. I friidrett er det særlig innen sprint, hekkeløp, hoppøvelser, tikamp, kulestøt og til dels diskoskast amerikanerne har vært dominerende. Berømte utøvere er sprinteren Jesse Owens med fire OL-gull i 1936, Al Oerter med fire OL-gull på rad i diskos (1956–1968), Jackie Joyner-Kersee med tre OL-gull og fire VM-gull (1987–1993), Carl Lewis med ni OL-gull og åtte VM-gull (1983–1996) og Michael Johnson med fem OL-gull og ni VM-gull (1991–2000). Andre er Wilma Rudolph (3 OL-gull 1960), lengdehopperen Bob Beamon med fantastiske 8,90 meter i OL i Mexico 1968 (verdensrekord til 1991), hekkeløperen Edwin Moses og tikjemperen Bob Mathias.

Jim Thorpe vant både femkamp og tikamp i OL 1912, men ble like etter diskvalifisert for profesjonisme og først rehabilitert av IOC i 1982. Allsidige Mildred «Babe» Didrikson, som hadde norske foreldre, vant også 2 OL-gull i friidrett, foruten å utmerke seg i golf, basketball og baseball. Thorpe og Didrikson ble i 1950 utpekt til USAs fremste idrettsutøvere i første halvdel av 1900-tallet.

Det er etter hvert blitt kjent at også amerikansk friidrett har vært preget av dopingbruk, og blant andre Florence Griffith-Joyners ennå gjeldende verdensrekorder på 100 og 200 meter fra 1988, må sees i lys av dette. Også Carl Lewis er blitt anklaget for dopingbruk, det samme gjelder Marion Jones med fem OL-medaljer i 2000.

I svømming vant frisvømmeren Johnny Weissmuller fem OL-gull i 1920-årene og ble senere verdensberømt som Tarzan i flere filmer. Mark Spitz vant i 1972 hele sju OL-gull, noe ingen andre har klart, og Matt Biondi tok til sammen åtte OL-gull (1984–1992). Senere vant Michael Phelps åtte OL-medaljer i 2004, derav seks gull. I 1926 ble Gertrude Ederle første kvinne som svømte over Den engelske kanal. Andre gode kvinnelige svømmere har blant andre vært Debbie Meyer, Tracy Caulkins og Janet Evans. Stuperen Greg Louganis vant fire OL-gull og fem VM-gull.

Tennis og golf

US Open er årets siste Grand Slam-turnering i tennis og arrangeres i Flushing Meadows Park i New York. USA er mestvinnende i lagturneringen Davis Cup med 31 seirer. Kjente amerikanske tennisspillere er Bill Tilden, Jimmy Connors, John McEnroe, Pete Sampras og Andre Agassi på herresiden, og Helen Wills, Maureen Connolly, Chris Evert, Billie Jean King, Martina Navratilova (opprinnelig tsjekkoslovakisk) og søstrene Serena og Venus Williams på damesiden.

Golf er meget populært både som fritidsaktivitet og som profesjonell sport. I den profesjonelle turneringsserien PGA Tour deltar mange av verdens beste spillere og best premierte idrettsutøvere, tilsvarende for kvinner er LPGA Tour. PGA står for Professional Golfers Association (Det profesjonelle golfforbundet), som ble stiftet i USA i 1916. På nivået under spilles serien Nationwide Tour. Tre av de fire store turneringene (majors) spilles i USA: The Masters (arrangeres alltid i Augusta i Georgia), US Open og PGA-mesterskapet. Lagkonkurransene mellom lag fra USA og Europa er meget prestisjefylte og holdes annethvert år (Ryder Cup for menn, Solheim Cup for kvinner). Tilsvarende møtes USA og den øvrige verden minus Europa i Presidents Cup. Berømte amerikanske golfspillere er blant andre Walter Hagen, Ben Hogan, Bobby Jones, Arnold Palmer, Jack Nicklaus og Tiger Woods.

Boksing

Profesjonell tungvektsboksing har alltid vært dominert av amerikanere, og store tittelkamper avvikles i blant annet i Madison Square Garden i New York og i Las Vegas. Berømte mestere har vært Jack Johnson (første svarte mester), Jack Dempsey, Joe Louis, Rocky Marciano, Muhammad Ali og Mike Tyson. Ali ble gjennom sine handlinger også et viktig symbol i kampen for svarte borgerrettigheter, og han ble i 1999 kåret til århundrets idrettsutøver. I lavere vektklasser hadde blant andre Sugar Ray Leonard og Sugar Ray Robinson en imponerende karriere. Etter at de mange konkurrerende bokseforbundene i stigende grad begynte å kåre hver sine mestere, har interessen for proffboksing sunket en del.

Andre aktiviteter

USA(Idrett)(NASCAR)

Baneracing (såkalt NASCAR-racing) på ovale og dosserte rundbaner med sterkt modifiserte standardbiler er meget populært. Mer eller mindre alvorlige sammenstøt mellom bilene skaper action og fører til hyppige omstarter. Bildet viser startfeltet i et løp i Dover, Delaware i 2006. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

I motorsport har USA mange egne konkurranseserier. Racerbilkjøring med såkalte ChampCar- eller IndyCar-biler (det siste etter Indianapolis-banen) tilsvarer Formel 1-racing internasjonalt, hvor for øvrig Phil Hill (1961) og Mario Andretti (1978) ble verdensmestere. Konkurranser med sterkt modifiserte standardbiler på opptil 1000 kilometer lange ovale rundbaner er likevel mest populært, og er organisert gjennom NASCAR (National Association for Stock Car Auto Racing). Med motorsykkel tiltrekker innendørs motocross (supercross) store publikumsmengder.

I sykkelsport vant amerikanerne Greg LeMond og Lance Armstrong fra midten av 1980-årene etapperittet Tour de France til sammen ti ganger, Armstrong sju ganger på rad (1999–2005).

Vinteridretter

Eric Heiden
Amerikanske skøyteløpere hevder seg stadig i toppen internasjonalt. I en særstilling står likevel Eric Heiden. Han er den eneste som har vunnet fem gull i samme vinter-OL. I perioden 1977-1980 ble han verdensmester i alt sju ganger i sprint og all round.
Av /Nationaal Archief.
Lisens: CCO

Foruten ishockey er kunstløp på skøyter den mest populære TV-publikumsidretten innen vinteridretten i USA. Kjente utøvere har vært Richard Button, Scott Hamilton, Peggy Fleming, Carol Heiss og Michelle Kwan. I hurtigløp har amerikanske løpere også hevdet seg helt i toppen. Legendariske Eric Heiden vant i OL i 1980 i Lake Placid alle fem distanser, og i perioden 1977–1980 så å si alle mesterskap han stilte opp i. Senere hadde sprinteren Bonnie Blair stor suksess med fem OL-gull (1988–1994), og etter 2000 har Shani Davis og Chad Hedrick vunnet både VM og OL. Den mer aksjonsfylte formen kortbaneløp er for øvrig vel så populært som tradisjonelt hurtigløp.

I skiidrett er alpint mest utbredt, og Phil Mahre og Bode Miller har begge vunnet verdenscupen sammenlagt. Snøbrettkjøring (snowboard) oppsto i USA i 1960-årene, i likhet med rullebrett (skateboard). Begge brettyper ble utviklet fra surfebrettet, og surfing var og er populært mange steder, blant annet på Hawaii og i California. Nordiske skigrener har mer marginal interesse, men langrennsløperen Bill Koch introduserte skøytetak blant eliteløpere og vant med det verdenscupen sammenlagt i sesongen 1981/82.

Olympiske leker

USA har vunnet 2980 medaljer i sommerlekene siden 1896, derav 1180 gullmedaljer, og ligger øverst på medaljestatistikken, langt foran Sovjetunionen/Russland. Nasjonen er også blant de aller beste vintersportsnasjonene og har i alt 307 medaljer i vinterlekene til og med 2021.

Sommer-OL ble arrangert i St. Louis i Missouri i 1904, i Los Angeles i California i 1932 og 1984, og i Atlanta i Georgia i 1996. Vinter-OL ble arrangert i Lake Placid i New York i 1932 og 1980, i Squaw Valley i California i 1960 og i Salt Lake City i Utah i 2002. Amerikaneren Avery Brundage var president for IOC i 1952–1972. USA og flere andre land, blant annet Norge, boikottet sommerlekene i Moskva i 1980 på grunn av Sovjetunionens innmarsj i Afghanistan året før.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg