Twitter

Hvem som helst kan registrere seg på Twitter, for å dele meldinger offentlig, samt å sende private meldinger til andre brukere). Tjenesten genereres og styres i en viss grad av brukere, siden de avgjør hva som postes og hvem de følger. Gjennom retvitring oppnår noen brukere stor rekkevidde for sine innlegg, og får ofte deretter store mengder følgere, og blir kjendiser eller influensere. Brukere kan henvende seg direkte til kjente personer på Twitter, som kan respondere til sine følgere som sitt publikum. Twitter knytter altså ikke utelukkende gjensidige relasjoner mellom brukere, men fungerer også som en få-til-mange formidlingskanal.

Utover tekst tilbyr Twitters kortformat deling av lenker og bilder, samt korte lyd- og filmklipp (begrenset til 140 sekunder). Formatet er effektivt for umiddelbar posting av korte meldinger, som vitser, situasjonsbeskrivelser, meningsytringer og replikkvekslinger. Formatet har også ført til en fremvekst av tjenester som forkorter lengden på lenker. Begrensningene i formatet har gjort at Twitter ofte anklages for å undergrave menneskers evne til å lese sammenhengende tekster og diskutere komplekse saksforhold i offentligheten.

Når brukere åpner Twitters nettside eller mobil-app, møtes de av en strøm (engelsk feed) hvor de kan skrolle gjennom andres poster. Denne strømmen er bygget opp av bruddstykker av tvitring fra ulike personer, heller enn en sammenhengende samtale. Brukere velger hvem de vil følge, og dermed hvilke poster de får opp i strømmen.

Frem til 2015 var strømmen utformet som en omvendt kronologisk tidslinje, hvor de nyeste meldingene dukket opp øverst. Siden 2015 har standarden vært en strøm som inkluderer ulike former relatert innhold. Basert på analyser av tidligere handlinger og interesser, tilbyr algoritmer automatiske anbefalinger av innhold i strømmen. Dette gjør det mer uforutsigbart både hva slags nytt innhold som dukker opp i strømmen og når det dukker opp. Twitter kan dermed fungere mer vanedannende, ettersom brukere når som helst kan overraskes av nytt innhold. Med slike individtilpassede strømmer oppstår også muligheten for filterbobler, hvor brukernes interaksjoner stadig oftere begrenses til likesinnede og synspunkt som bekrefter ens egne oppfatninger.

Det er vanlig å bruke emneknagger i tweets for å markere dem med tema, slik at personer som er interessert i det aktuelle temaet lettere finner relevant innhold. Emneknagger kobler sammen meldinger fra ulike brukere med samme tematikk, og kan brukes for å dele synspunkt og inngå i diskusjon om mediebegivenheter.

Ikke alle brukere er mennesker, noen er såkalte bots (se botnett). Bot står for robot, og bots er algoritmer som kan poste innlegg og interagere automatisk. Boter kan være laget for ulike formål. De kan blant annet kunstig øke brukeres følgerantall, og de kan dele massive mengder innhold, såkalt spamming. Boter kan være satt opp for å tilby nyttig informasjon, for eksempel et daglig værvarsel, eller varsel om ulike typer nyheter.

Kunstig intelligens gjør at boter kan fremstå menneskelige, og de kan benyttes for å påvirke befolkningens oppfatninger (opinionen). Det er estimert at om lag 15 % av brukerne som tvitret om det amerikanske presidentvalget i 2016 var boter, og at de påvirket valgutfallet. Under det amerikanske presidentvalget i 2020 postet også automatiserte algoritmer om valget, og de fleste delte konspirasjonsteorier som QAnon.

Ettersom Twitter tilbyr en mulighet for å interagere med hvem som helst uten å møte personen bak, kan vanlige samtalenormer bli mindre avgjørende for meldingene som sendes. Antagelig er dette medvirkende til at mange brukere utsettes for hets og trolling.

For Trump var Twitter et verktøy for å nå tilhengerne sine direkte, uten omveien om nyhetsmedier, som han gjentatte ganger hevdet presenterte falske nyheter. Trumps innlegg var gjerne selvforherligende, og kom med skarpe personangrep på meningsmotstandere, samt at han stemplet tradisjonelle massemedier som folkefiender. Under koronaviruspandemien tvitret han påstander som gikk mot statens fremste smittevernfaglige eksperter. Trumps omtale av opptøyene etter politidrapet på George Floyd i Minneapolis ble merket av Twitter som brudd på deres retningslinjer. I januar 2021 ble han utestengt fra Twitter, og flere andre sosiale medier, ettersom hans poster ble vurdert som voldsoppfordringer til tilhengerne.

Trumps tvitring kunne oppnå oppmerksomhet av årsaker utover de politiske. Blant Trumps mest kjente tvitringer er meldingen «Despite the constant negative press covfefe». Det siste ordet antas være en skrivefeil. På tross av at pressesekretæren i Det hvite hus hevdet beskjeden var skrevet med vilje, ble meldingen slettet seks timer etter posting. Innen den tid hadde den rukket intens spredning, og covfefe ble tatt inn i andre sammenhenger, parodiert og latterliggjort. Dette er et eksempel på hvordan memer kan oppstå på Twitter.