Emily Dickinson, amerikansk lyriker, posthumt anerkjent som en av de store i amerikansk litteratur. Hun bodde hele sitt liv i den lille byen Amherst i Massachusetts, var sky og tilbakeholden og forlot sjelden huset, der hun for det meste holdt seg til sitt eget værelse. Det var få som visste at hun skrev, og først etter hennes død ble det oppdaget at hun hadde etterlatt seg 1775 dikt. Bare en håndfull av disse var blitt offentliggjort mens hun levde, og da til dels omskrevet av velmenende redaktører. Det som vakte anstøt var Dickinsons særpregede formspråk, som brøt med tidens estetiske smak, og hennes dristige tanker, særlig når hun skrev om Gud eller om døden. Det forelå tre utkast til storparten av diktene, som ofte var blitt sendt til nære venner i brev.

Siden hun selv aldri gjorde sine manuskripter ferdig til utgivelse og dermed gav diktene en endelig form, tok de første utgiverne seg ofte store friheter med tekstene. De tre første samlingene ble utgitt i 1890-årene. Senere samlinger kom 1914, 1929, 1936 og 1945. En av grunnene til at utgivelsen ble noe tilfeldig, var at manuskriptene var fordelt mellom forskjellige arvinger, som til dels lå i strid med hverandre. Først i 1955 kom en samlet utgave i tre bind, The Poems of Emily Dickinson, som fulgte Dickinsons egen tekst nøyaktig og som også angav alle tekstvarianter. Utgiver var Thomas H. Johnson, som også har utgitt Dickinsons brev (Letters, 3 bd., 1958). En samlet utgave i ett bind uten tekstvarianter kom i 1960, og et utvalg, Final Harvest, i 1961. Dickinsons dikt er oversatt til norsk av Inger Hagerup, Paal Brekke, Sigmund Skard, Tone Hødnebø (bl.a. i Skitne lille hjerte, 1995) o.a. Et skuespill om Dickinson av W. Luce, The Belle of Amherst (1976), har vært fremført på norske scener.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.