Edgar Allan Poe

av Anon. Begrenset gjenbruk

Edgar Allan Poe, forfatter, litteraturkritiker og redaktør fra USA, kjent som skaperen av den klassiske detektivfortelling og for sine mange skrekknoveller, blant annet ”The Tell Tale Heart”. Han skrev også dikt og noen av dem, som ”The Raven”, er blant de mest kjente i amerikansk litteratur. Hans eneste roman regnes som en forløper for Science-fiction-sjangeren.

Poe ble født i Boston, men ble tidlig foreldreløs og overlatt til ekteparet Allan i Richmond, Virginia. I årene fra 1815 til 1820 var han i England sammen med fosterforeldrene og gikk på skole der. I 1826 begynte han å studere ved universitetet i Virginia, men sluttet etter kort tid på grunn av gjeld og pengemangel. Poe ble aldri adoptert av John Allan, og selv om Allan arvet en betraktelig formue, oppsto det stadig uoverensstemmelser mellom ham og Poe. Det var pengeproblemer som førte til at Edgar Allan Poe vervet seg i hæren i 1827.

Samme året kom hans første diktsamling ut – Tamerlane and Other Poems, og det ble etter hvert klart at det ikke var en militær karriere, men diktning og skriving han tok sikte på. Men etter at han slutter i hæren, ble han tatt opp på militærakademiet West Point, som han likevel sørget for å bli kastet ut av i 1831. Han var fremdeles en ung mann, og fra nå brukte han all sin energi på å skrive dikt og noveller, virke som litteraturkritiker og som redaktør av flere litterære magasiner. Det medførte flytting frem og tilbake mellom byer som Boston, Baltimore, New York City og Philadelphia. Poe var en av de første i USA som forsøkte å leve av litterært arbeid uten å ha andre inntekter, i en tid uten copyright-lover som gjorde at forleggere og bladeiere heller gjorde bruk av litteratur fra England som de brukte uten å betale royalty.

I 1836 fikk Poe tillatelse til å gifte seg med sin 13 år gamle kusine, Virginia Clem. Hun fikk tuberkulose i 1842, og døde av sykdommen i 1847. Det har vært spekulert om flere av Poes dikt som handler om det han selv utpekte som det beste tema for et dikt – «en skjønn kvinnes død» – bare kan knyttes til hustruen, eller til andre opplevelser av tap i et kort, men vanskelig liv. Selv døde Poe i Baltimore i oktober 1849, alkoholisert og nedbrutt, men selve dødsårsaken er aldri blitt klarlagt selv om spekulasjonene har vært mange.

Poe debuterte ung med en tynn diktsamling, trykt i et meget lite opplag, og trykte opp igjen noen av diktene sammen med nye i samlingen Poems (1831). Selv om det var et stort dikt, «The Raven» (1845) som gjorde Poe berømt, hadde han lenge før det forlatt lyrikken til fordel for prosa. Her var novellen helt klart den foretrukne formen, og Poe er en av de absolutt første og beste i sjangeren i USA – bare Washington Irving kan nevnes før ham, og Nathaniel Hawthorne var en viktig samtidig forfatter som også bidro til framveksten av en form som etter hvert ble viktig i amerikansk litteratur.

Poes noveller er gotiske skrekkhistorier der grusomheter, frykt og ondskap dominerer. Selv hevdet han at skrekkhistoriene, for eksempel de som ble trykt i Tales of the Grotesque and Arabesque (1839), handler om menneskesinnet, om sjelstilstander. Menneskets mørkeste avkroker blir utforsket med vekt på det irrasjonelle, og slik vakler hovedpersonene på kanten av galskap. I «The Tell Tale Heart» er det hjertet på den han har drept som får jeg-personen til å bli gal, mens det gufser fra kalde kjellere og andre mørke steder i«The Fall of the House of Usher» og mange andre noveller.

Mot angsten og skrekken i noveller som «The Tell Tale Heart» kan man stille opp tekster der rasjonelle forklaringer finnes og der verden lar seg forstå – nemlig detektivfortellingene. De er bare tre i tallet, hvorav den første – «The Murders in the Rue Morgue» – for all ettertid har status som den første detektivfortelling i verdenslitteraturen. Den ble trykt i Graham’s Magazine i april 1941, og er grunnlaget for og begynnelsen til det som i dag er del av en global underholdningsindustri – kriminal- og spenningslitteraturen.

Poes mesterdetektiv C. Auguste Dupin løser gåtene ved hjelp av suverent intellekt, og det mystiske er bare uforklarlig hvis ikke fornuften tas i bruk. Her etableres grunntrekk ved sjangeren som etter hvert blir til en konvensjon som har dannet skole. Poe var først ute med grunnleggende grep i sjangeren som at den minst sannsynlige er den skyldige, at gjerningsmannen planter falske spor, mens avsløring og bekjennelse skjer gjennom psykologiske forhør. Nevnes kan også det lukkede roms mysterium, og en detektiv som trår til når politiet svikter. Arthur Conan Doyles fortellinger om Sherlock Holmes viderefører mye av det Poe la grunnlaget for. Det er ikke tilfeldig at prisen som foreningen av kriminalforfattere i USA deler ut heter «the Edgar Award».

Poe var også en svært skarp litteraturkritiker. Noe av det han skrev har nærmest fått status som litteraturteori. Det gjelder ikke minst hans definisjon av novellen som kom i en anmeldelse av Hawthornes novellesamling «Twice-Told Tales». Poe fremsetter tanken om at forfatteren i en novelle må ha en på forhånd beregnet virkning («effect»), og så må alt som gjøres underveis, helt ned til det enkelte ord, tjene til å skape denne effekten. Alt må henge sammen og utgjøre en enhet – «unity» er et nøkkelord. Poes tanker ble videreført og sementert av senere teoretikere, og innflytelsen har vært enorm. Moderne novelleteori betrakter ofte Poes definisjon som uheldig og begrensende for sjangeren. Enda klarere avstand tar kritikere flest fra Poes forklaring på hvordan han skrev sitt mest berømte dikt, «The Raven». Essayet «The Philosophy of Composition» forklarer i stor detalj det beregnende og utstuderte tankearbeidet bak diktet, mens det er mer nærliggende å tro at diktet kom først og forklaringen etterpå.

Poes eneste roman, The Narrative of Arthur Gordon Pym of Nantucket (1838), er blitt fremhevet som forløperen for senere science fiction-litteratur. Her har vi en framstilling av mulige mystiske beskjeder i selve landskapet – bokstaver som avhengig av i hvilket språksystem man henter etymologien – kan bety forskjellig, inkludert det hebraiske navnet for Gud, men som i alle fall kan og skal tvinges til betydning.

Poe ble tidlig en svært kjent og populær forfatter i Europa, særlig i Frankrike. Charles Baudelaires oversettelser bidro sterkt til å gjøre Poe kjent, og forfattere som Conan Doyle ga Poe all ære for å skapt detektivfortellingen mens H. G. Wells gjorde noe av det samme for science fiction-diktningen. Også i Skandinavia var Poes innflytelse betraktelig; ikke minst gjelder det en forfatter som August Strindberg. En studie av Poes betydning i Skandinavia, Carl L. Andersons Poe in Northlight: The Scandinavian Response to His Life and Work (1973) gjør dette svært tydelig. En mye bredere oversikt viser at en dikter som levde et problemfylt liv og opplevde mange nedturer, kan oppnå beundring og øve innflytelse over landegrenser og lange tidsspenn: Boka Poe Abroad, redigert av Lois Davis Vines (1999) gir oversikter ikke bare over Poes innflytelse i mange land og regioner, men viser også hans betydning for en rekke store forfatterskap i verdenslitteraturen – blant annet svenske Ola Hansson og August Strindberg. Den norske forfatteren og kritikeren Egil Rasmussen ga ut studien Angstens dikter: Edgar A. Poe i 1949.

De fleste av Poes mest kjente dikt og noveller er oversatt til norsk.

  • "The Black Cat"
  • "The Cask of Amontillado"
  • "A Descent into the Maelström"
  • "The Facts in the Case of M. Valdemar"
  • "The Fall of the House of Usher"
  • "The Gold-Bug"
  • "Ligeia"
  • "The Masque of the Red Death"
  • "The Murders in the Rue Morgue"
  • "The Oval Portrait"
  • "The Pit and the Pendulum"
  • "The Purloined Letter"
  • "The Tell-Tale Heart"
  • "Al Aaraaf"
  • "Annabel Lee"
  • "The Bells"
  • "The City in the Sea"
  • "A Dream Within a Dream"
  • "Eldorado""
  • Eulalie"
  • "To Helen"
  • "Lenore"
  • "Tamerlane"
  • "The Raven"
  • "Ulalume"
  • The Narrative of Arthur Gordon Pym of Nantucket (1838) The Philosophy of Composition" (1846) – Essay

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.