Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Mississippi.

Geoatlas. Begrenset gjenbruk

Mississippi, (etter elven av samme navn), forkortet MS og Miss. (ofte kalt The Magnolia State, 'Magnoliastaten', etter magnoliatreet, som er meget utbredt i Mississippi), delstat i USA, øst for Mississippi Rivers nedre løp. Grenser i nord til Tennessee, i øst til Alabama, i sør til Mexicogolfen, og i vest til Louisiana og Arkansas; 125 444 km2 med 2 918 800 innb. (2007). Hovedstad: Jackson.

Mesteparten av delstaten er lavland (høyeste punkt: 246 moh.). Den vestlige delen tilhører Mississippis elveslette, for øvrig ligger delstaten på Golfsletta og bakkelandet innenfor. Den nordvestlige delen har avløp gjennom Mississippis bielv Yazoo. Mot sør renner Pearl River og Pascagoula. Opptil 5 m høye diker (levees) beskytter Mississippis lave elveslette mot oversvømmelser.

Klimaet er fuktig subtropisk. Vicksburg har 9 °C i middeltemperatur for januar, 27 °C for juli; årlig nedbør er ca. 1300 mm. 55 % av arealet er skogkledd (gullfuru, løvtrær), 35 % dyrket mark.

Folketallet har vist liten vekst siden 1930-årene. I perioden 1980–90 vokste folketallet med 2,09 % årlig, i 2000–04 med 2,0 % årlig (mot landsgjennomsnittet på 4,3 %). Av innbyggerne var i 2000 60,7 % hvite, 36,3 % svarte og 1,4 % spansktalende. Andelen svarte avtok i mange år pga. utvandring nordover (1900: 58,5 % svarte), men i senere år har andelen stabilisert seg. Mississippi er blant de minst urbaniserte av USAs stater, og bare 48 % av befolkningen bodde i 2000 i byer og bymessige strøk. Størst er hovedstaden Jackson med 175 700 innb. (2007).

Inntil nylig var Mississippi en av de minst industrialiserte delstatene i USA, og jordbruket er fremdeles viktigste næringsvei. Bomullsproduksjonen overgås bare av Texas' og Californias, men soyabønner har i dag en større produksjonsverdi. Deretter følger husdyrprodukter, mais, jordnøtter, ris, sukkerrør og søtpoteter. Ved Golfkysten fanges det en del reker, østers m.m. Nesten hele mineralproduksjonen består av olje og naturgass. Industrien består mest av foredling av jord- og skogbruksprodukter, bl.a. tekstil-, møbel-, næringsmiddel- og transportmiddelindustri samt kjemiske og petrokjemiske anlegg.

Delstaten har en tragisk rasefortid, og ytet aktiv motstand mot avskaffelsen av raseskillet i 1950- og 1960-årene. Den ratifiserte det 13. grunnlovstillegget, som opphevet slaveriet i 1865, først i 1995.

Spanieren Hernando de Soto kom til Mississippi-området som den første hvite 1539, men han gjorde ikke noe forsøk på å kolonisere landet. I 1682 tok René Robert Cavelier de La Salle det formelt i besittelse for den franske kongen og kalte det Louisiana etter Ludvig 14. I 1699 anla franskmennene den første koloni i Mississippi, som var en del av Louisiana, til alt land øst for elven 1763 ble avstått til Storbritannia. I 1817 ble Alabama skilt ut, og Mississippi ble opptatt som stat med de nåværende grenser. Økonomien baserte seg for en stor del på bomullsplantasjer, og Mississippi ble en av de mest utpregede slavestatene, som under borgerkrigen var en del av sørstatskonføderasjonen. Segregasjon mellom rasene var allment praktisert helt frem til 1960-årene, og staten har den høyeste prosentandelen svarte i USA.

Mississippi sender 2 senatorer og 4 representanter til Kongressen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.