Det som først og fremst karakteriserer det amerikanske systemet for forskning og utvikling (FoU) er størrelsen og mangfoldet. Dimensjonene i verdens største FoU-kompleks er slående og pluraliteten er også stor, både med hensyn til institusjonenes oppgaver, ambisjoner og kvalitet. Det går igjen overalt, selv om det kanskje er tydeligst i universitetssektoren. Carnegie Foundations autoritative klassifikasjon opererer med 3000 colleger og universiteter, hvorav i overkant av 200 tildeler doktorgrader.

En sterk tro på forskning og høyere utdanning har betydd svært mye for utbyggingen av denne virksomheten i etterkrigstiden. En vellykket mobilisering av store forskerstaber under den annen verdenskrig fikk president Roosevelts forskningspolitiske rådgiver Vannevar Bush til å anbefale en betydelig utvidelse av den føderale rollen på forskningsområdet.

Resultatet ble et langt sterkere statlig finansielt engasjement innenfor forskning og utviklingsvirksomhet i USA. Tre forskningsråd yter i hovedsak generelle midler til grunnforskning og akademisk forskning for øvrig. National Science Foundation (NSF) ble etablert i 1950 og fikk etter hvert en meget sentral stilling, særlig innen naturvitenskapelig grunnforskning. Det største forskningsrådet, National Institute of Health (NTH), som går tilbake til tiden omkring den første verdenskrig, er opptatt av medisin og helsespørsmål. Organisasjonen har hatt en formidabel vekst i tiden etter den annen verdenskrig. Rådet sorterer under Helsedepartementet og administrerer ca. 25 forskningsinstitutter organisert etter større sykdomskomplekser. Instituttene legger beslag på ca. 15 % av rådets ressurser, og de påtar seg også forskningsrådsfunksjonene på de respektive områder, dvs. de fordeler penger til eksterne søkere. Instituttene er i flere tilfeller blitt til etter initiativ fra Kongressen, som er meget aktiv på det helsepolitiske området.

De humanistiske fagene støttes av et relativt lite råd, National Endowment for the Humanities. Ønsker om et eget samfunnsvitenskapelig råd har dukket opp fra tid til annen, men er ikke blitt realisert. Denne forskningen støttes særlig av NSF.

Forskning finansieres også av en rekke store allmennyttige, frittstående, private institusjoner og fond (foundations). Flere av disse fondene har bidratt vesentlig til utviklingen av amerikansk forskning. Rockefeller Foundation og Ford Foundation har spilt en slik rolle, særlig frem til den annen verdenskrig.

Anvendt forskning og utviklingsarbeid finansieres først og fremst av industrien og av sektordepartementene både på føderalt nivå og delstatsnivå. «Government by contract» er et annet viktig prinsipp i amerikansk forskning og utvikling, dvs. anvendelse av store offentlige utviklingskontrakter overfor industrien, i første rekke på forsvarsområdet. I praksis har mange slike kontrakter betydd en betydelig subsidiering av viktige deler av amerikansk industri. Tradisjonelt har det ikke vært en akseptert oppgave for den føderale regjeringen å utvikle en industripolitikk. Det har ikke vært sett på som forenlig med et fritt næringsliv.

Forsvaret har tradisjonelt hatt de største utgiftene til forskning og utvikling, mer enn 50 % av de samlede offentlige FoU-utgifter. Etter at den kalde krigen var over, ble forskningen innen forsvarssektoren trappet noe ned. Nedbyggingen har vært beskjeden, bl.a. som følge av kampen mot terror og Irak-krigen. Innenfor den teknologipolitiske offensiv søker man samtidig bevisst å utvikle teknologi som kan betjene både et militært og et sivilt marked (dual use technology).

Slutten på den kalde krigen har også fått konsekvenser utenfor det rent militære forskningsfeltet. Bortfallet av konkurransen med russerne har ledet til en kjøligere holdning til store prosjekter, særlig knyttet til romorganisasjonen NASA og den utstyrstunge partikkelfysikken.

Både konkurransen fra Japan og Østen og utsiktene til redusert betydning av den militærteknologiske utviklingen har ført til at amerikanske myndigheter nå satser på føderale bevilgninger til sivil forskning og teknologi med et industrielt formål. Konkurranseevnen står i sentrum, og en rekke tiltak gjennomføres. Det gamle og velkjente National Bureau of Standards er omformet til et moderne teknologiorgan under navnet National Institute of Science and Technology (NIST). Denne organisasjonen bygges ut i hurtig tempo.

På grunn av sektorfinansieringen av forskning og utvikling søker de føderale myndigheter å koordinere virksomheten bl.a. gjennom The White House Office of Science and Technology. Clinton-administrasjonen etablerte et nytt regjeringsorgan, National Science and Technology Council (NSTC), med presidenten og visepresidenten i spissen med sikte på å koordinere og utmeisle en forsknings- og teknologipolitikk. En rekke underkomiteer arbeider på tvers av departementsgrensene for å oppnå resultater.

De samlede utgifter til forskning og utvikling i USA utgjorde i 2003 2,6 % av bruttonasjonalproduktet (BNP). FoU-virksomheten i industrien utgjør 60–70 % av forskningsutgiftene, mens forskningen ved universitetene representerer bare 10–20 %. Forskerne utfører anslagsvis 1 million forskerårsverk. Resultatene har heller ikke uteblitt. USA har en internasjonalt dominerende stilling på de fleste forskningsområder. Spesielt gjelder det teknologi, men også innen naturvitenskap, medisin og samfunnsvitenskap ligger USA i første rekke. Mer enn halvparten av Nobelprisene i fysikk, kjemi og medisin er gått til amerikanske forskere i etterkrigstiden.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.