Resultatet ble et langt sterkere statlig finansielt engasjement innenfor forskning og utviklingsvirksomhet i USA. Tre forskningsråd yter i hovedsak generelle midler til grunnforskning og akademisk forskning for øvrig. National Science Foundation (NSF) ble etablert i 1950 og fikk etter hvert en meget sentral stilling, særlig innen naturvitenskapelig grunnforskning. Det største forskningsrådet, National Institute of Health (NTH), som går tilbake til tiden omkring den første verdenskrig, er opptatt av medisin og helsespørsmål. Organisasjonen har hatt en formidabel vekst i tiden etter andre verdenskrig. Rådet sorterer under Helsedepartementet og administrerer ca. 25 forskningsinstitutter organisert etter større sykdomskomplekser. Instituttene legger beslag på ca. 15 prosent av rådets ressurser, og de påtar seg også forskningsrådsfunksjonene på de respektive områder, det vil si de fordeler penger til eksterne søkere. Instituttene er i flere tilfeller blitt til etter initiativ fra Kongressen, som er meget aktiv på det helsepolitiske området.
De humanistiske fagene støttes av et relativt lite råd, National Endowment for the Humanities. Ønsker om et eget samfunnsvitenskapelig råd har dukket opp fra tid til annen, men er ikke blitt realisert. Denne forskningen støttes særlig av NSF.
Forskning finansieres også av en rekke store allmennyttige, frittstående, private institusjoner og fond (foundations). Flere av disse fondene har bidratt vesentlig til utviklingen av amerikansk forskning. Rockefeller Foundation og Ford Foundation har spilt en slik rolle, særlig frem til andre verdenskrig.
Anvendt forskning og utviklingsarbeid finansieres først og fremst av industrien og av sektordepartementene både på føderalt nivå og delstatsnivå. «Government by contract» er et annet viktig prinsipp i amerikansk forskning og utvikling, det vil si anvendelse av store offentlige utviklingskontrakter overfor industrien, i første rekke på forsvarsområdet. I praksis har mange slike kontrakter betydd en betydelig subsidiering av viktige deler av amerikansk industri. Tradisjonelt har det ikke vært en akseptert oppgave for den føderale regjeringen å utvikle en industripolitikk. Det har ikke vært sett på som forenlig med et fritt næringsliv.
Det amerikanske forsvaret har tradisjonelt hatt de største utgiftene til forskning og utvikling, mer enn 50 prosent av de samlede offentlige FoU-utgiftene. Etter at den kalde krigen var over, ble forskningen innen forsvarssektoren trappet noe ned. Nedbyggingen har vært beskjeden, blant annet som følge av kampen mot terror og Irak-krigen. Innenfor den teknologipolitiske offensiv søker man samtidig bevisst å utvikle teknologi som kan betjene både et militært og et sivilt marked (dual use technology).
Slutten på den kalde krigen har også fått konsekvenser utenfor det rent militære forskningsfeltet. Bortfallet av konkurransen med russerne har ledet til en kjøligere holdning til store prosjekter, særlig knyttet til romorganisasjonen NASA og den utstyrstunge partikkelfysikken.
Både konkurransen fra Japan og andre østasiatiske land og utsiktene til redusert betydning av den militærteknologiske utviklingen har ført til at amerikanske myndigheter nå satser på føderale bevilgninger til sivil forskning og teknologi med et industrielt formål. Konkurranseevnen står i sentrum, og en rekke tiltak gjennomføres. Det gamle og velkjente National Bureau of Standards er omformet til et moderne teknologiorgan under navnet National Institute of Science and Technology (NIST). Denne organisasjonen bygges ut i hurtig tempo.
På grunn av sektorfinansieringen av forskning og utvikling søker de føderale myndigheter å koordinere virksomheten blant annet gjennom The White House Office of Science and Technology. Clinton-administrasjonen (1993–2001) etablerte et nytt regjeringsorgan, National Science and Technology Council (NSTC), med presidenten og visepresidenten i spissen med sikte på å koordinere og utmeisle en forsknings- og teknologipolitikk. En rekke underkomiteer arbeider på tvers av departementsgrensene for å oppnå resultater.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.