Vitenskap og forskning i USA

En sterk tro på forskning og høyere utdanning har betydd svært mye for så vel amerikansk næringsliv som økonomi. Bildet viser biblioteket ved California Institute of Technology, verdens høyest rangerte universitet. (World University Ranking 2015)

romferge USA. USA har siden månelandingene i slutten av 1960-årene vært ledende innen romforskning og romteknologi. Også militært har det versert planer med hensyn til utnyttelse av verdensrommet. Bildet viser oppskytingen av romfergen Columbia høsten 1981. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Artikkelstart

Det som først og fremst karakteriserer det amerikanske systemet for forskning og utvikling (FoU) er størrelsen og mangfoldet. Dimensjonene i verdens største FoU-kompleks er slående og pluraliteten er også stor, både med hensyn til institusjonenes oppgaver, ambisjoner og kvalitet. Det går igjen overalt, selv om det kanskje er tydeligst i universitetssektoren. Carnegie Foundations autoritative klassifikasjon opererer med 3000 colleger og universiteter, hvorav i overkant av 200 tildeler doktorgrader.

En sterk tro på forskning og høyere utdanning har betydd svært mye for utbyggingen av denne virksomheten i etterkrigstiden. En vellykket mobilisering av store forskerstaber under andre verdenskrig fikk president Franklin D. Roosevelts forskningspolitiske rådgiver Vannevar Bush til å anbefale en betydelig utvidelse av den føderale rollen på forskningsområdet.

Organisering og finansiering

Resultatet ble et langt sterkere statlig finansielt engasjement innenfor forskning og utviklingsvirksomhet i USA. Tre forskningsråd yter i hovedsak generelle midler til grunnforskning og akademisk forskning for øvrig. National Science Foundation (NSF) ble etablert i 1950 og fikk etter hvert en meget sentral stilling, særlig innen naturvitenskapelig grunnforskning. Det største forskningsrådet, National Institute of Health (NTH), som går tilbake til tiden omkring den første verdenskrig, er opptatt av medisin og helsespørsmål. Organisasjonen har hatt en formidabel vekst i tiden etter andre verdenskrig. Rådet sorterer under Helsedepartementet og administrerer ca. 25 forskningsinstitutter organisert etter større sykdomskomplekser. Instituttene legger beslag på ca. 15 prosent av rådets ressurser, og de påtar seg også forskningsrådsfunksjonene på de respektive områder, det vil si de fordeler penger til eksterne søkere. Instituttene er i flere tilfeller blitt til etter initiativ fra Kongressen, som er meget aktiv på det helsepolitiske området.

De humanistiske fagene støttes av et relativt lite råd, National Endowment for the Humanities. Ønsker om et eget samfunnsvitenskapelig råd har dukket opp fra tid til annen, men er ikke blitt realisert. Denne forskningen støttes særlig av NSF.

Forskning finansieres også av en rekke store allmennyttige, frittstående, private institusjoner og fond (foundations). Flere av disse fondene har bidratt vesentlig til utviklingen av amerikansk forskning. Rockefeller Foundation og Ford Foundation har spilt en slik rolle, særlig frem til andre verdenskrig.

Anvendt forskning og utviklingsarbeid finansieres først og fremst av industrien og av sektordepartementene både på føderalt nivå og delstatsnivå. «Government by contract» er et annet viktig prinsipp i amerikansk forskning og utvikling, det vil si anvendelse av store offentlige utviklingskontrakter overfor industrien, i første rekke på forsvarsområdet. I praksis har mange slike kontrakter betydd en betydelig subsidiering av viktige deler av amerikansk industri. Tradisjonelt har det ikke vært en akseptert oppgave for den føderale regjeringen å utvikle en industripolitikk. Det har ikke vært sett på som forenlig med et fritt næringsliv.

Det amerikanske forsvaret har tradisjonelt hatt de største utgiftene til forskning og utvikling, mer enn 50 prosent av de samlede offentlige FoU-utgiftene. Etter at den kalde krigen var over, ble forskningen innen forsvarssektoren trappet noe ned. Nedbyggingen har vært beskjeden, blant annet som følge av kampen mot terror og Irak-krigen. Innenfor den teknologipolitiske offensiv søker man samtidig bevisst å utvikle teknologi som kan betjene både et militært og et sivilt marked (dual use technology).

Slutten på den kalde krigen har også fått konsekvenser utenfor det rent militære forskningsfeltet. Bortfallet av konkurransen med russerne har ledet til en kjøligere holdning til store prosjekter, særlig knyttet til romorganisasjonen NASA og den utstyrstunge partikkelfysikken.

Både konkurransen fra Japan og andre østasiatiske land og utsiktene til redusert betydning av den militærteknologiske utviklingen har ført til at amerikanske myndigheter nå satser på føderale bevilgninger til sivil forskning og teknologi med et industrielt formål. Konkurranseevnen står i sentrum, og en rekke tiltak gjennomføres. Det gamle og velkjente National Bureau of Standards er omformet til et moderne teknologiorgan under navnet National Institute of Science and Technology (NIST). Denne organisasjonen bygges ut i hurtig tempo.

På grunn av sektorfinansieringen av forskning og utvikling søker de føderale myndigheter å koordinere virksomheten blant annet gjennom The White House Office of Science and Technology. Clinton-administrasjonen (1993–2001) etablerte et nytt regjeringsorgan, National Science and Technology Council (NSTC), med presidenten og visepresidenten i spissen med sikte på å koordinere og utmeisle en forsknings- og teknologipolitikk. En rekke underkomiteer arbeider på tvers av departementsgrensene for å oppnå resultater.

Utgifter

De samlede utgiftene til forskning og utvikling i USA utgjorde i 2003 2,6 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). FoU-virksomheten i industrien utgjør 60–70 prosent av forskningsutgiftene, mens forskningen ved universitetene representerer bare 10–20 prosent. Forskerne utfører anslagsvis 1 million forskerårsverk. Resultatene har heller ikke uteblitt. USA har en internasjonalt dominerende stilling på de fleste forskningsområder. Spesielt gjelder det teknologi, men også innen naturvitenskap, medisin og samfunnsvitenskap ligger USA i første rekke. Mer enn halvparten av Nobelprisene i fysikk, kjemi og medisin er gått til amerikanske forskere i etterkrigstiden.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg