I tiden etter Bush kom Det republikanske partiet til å preges av betydelige motsetninger og tidvis åpen konflikt mellom etablerte og moderate elementer på den ene siden og en mer konfronterende, myndighets- og elitekritisk strømning på den andre.
Tea party-bevegelsen samlet mange i den konfronterende fløyen fra 2009 og frem til nominasjonskampen før valget i 2016. Bevegelsen satte blant annet preg på partiet ved å stille og mange steder vinne frem med motkandidater der sittende, mer moderate representanter ønsket gjenvalg.
USAs utenlandsgjeld og budsjettunderskudd, samt innføringen av den omfattende helsereformen av 2010, var sentrale temaer i republikanernes kritikk av president Barack Obama. Disse temaene samlet i noen grad partifraksjonene, men synliggjorde splittelsen der den konfronterende fløyen ønsket hardere virkemidler, slik som full stengning av offentlige tjenester og kontorer («shutdown»).
Den interne uenigheten om verdien av kompromisser i politikken gjorde at partiet tross flere perioder med flertall i Representantenes hus, hadde vanskeligheter med å samle partiet bak speaker John Boehner i forhandlinger med president Obama.
Nominasjonskampen før presidentvalget i 2016 ble dominert av motsetningen mellom forretningsmannen Donald Trump og de øvrige 15–16 nasjonalt relevante kandidatene. Trump fremmet sitt kandidatur som et eksplisitt alternativ til de eksisterende makthaverne i hovedstaden, også fra sitt eget parti. De fleste kommentatorer og ledende partifolk lot seg overraske av Trumps suksess underveis og i valget høsten 2016.
Trump brøt i valgkampen med en rekke innarbeidede republikanske standpunkter, slik som i ønsket om en mer proteksjonistisk handelspolitikk, mer tilbakeholden alliansepolitikk og større åpning for offentlig pengebruk. Trump sa også etter valgseieren at han ville akseptere prinsippet om lik rett til å inngå ekteskap for homofile. Trump ble allment tolket som å ha trukket partiet mot høyre i synet på innvandringspolitikken.
Trumps kritikere, også i eget parti, fremhevet som problematisk hans konfronterende eller nedsettende omtale av kvinner samt etniske og religiøse minoriteter, eller de mente han ikke markerte klar avstand til andres utsagn. En del uttrykte bekymring for at dette på sikt ville svekke partiets oppslutning utenfor den hvite flertallsbefolkningen, og for at det som med en samlebetegnelse er gitt merkelappen «alt-right»-bevegelsen, i partiets ytterkant til høyre, ville få innflytelse i partiet under Trump.
Med republikansk president og flertall i begge kamre i Kongressen fra januar 2017 ventet mange at partiet skulle få gjennom store merkesaker i trygde- og finanspolitikken. I stedet lot splittelsen til å vedvare og til dels styrke seg der Trump og partiets ledere i Kongressen stod mot hverandre.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.