Washington D.C.

Washingtons befolkning består av 47,1 prosent afrikansk-amerikanere, 45,1 prosent hvite, 4,4 prosent asiater, 0,6 prosent nordamerikanske urfolk og 0,1 prosent fra øyer i Stillehavet (US Census, 2017).

Byen hadde i perioden 1800–1940 stort sett to tredjedeler hvite og en tredjedel afrikansk-amerikanske innbyggere. Grunnet innvandring fra sørstatene og ikke minst stor utflytting av den hvite middelklassen, endret dette bildet seg drastisk i årene 1950–1980. I 1970 var andelen afrikansk-amerikanere på det høyeste med cirka 71 prosent; fra 1990 har den igjen sunket, blant annet på grunn av utflytting blant den svarte middelklassen.

Det er mer enn 170 nasjonaliteter og etniske grupper i Washington.

Washington D.C.s befolkning har utviklet seg slik:

Kilde: U.S. Census (2018). Tallene er avrundet.

Nær halvparten av de yrkesaktive er sysselsatt i offentlig og privat tjenesteyting, de øvrige i alt vesentlig i servicenæringene. Industrien er liten og omfatter særlig grafisk industri og noe næringsmiddelindustri. Byens viktigste inntektskilde etter tjenesteyting er turisme. Nærmere 22 millioner turister besøkte Washington D.C. i 2018.

Byen er sete for fem universiteter: George Washington University, grunnlagt i 1821, Howard University, grunnlagt i 1867, American University (metodistisk), grunnlagt i 1893 og de to romersk-katolske, Georgetown University, grunnlagt av Jesuittordenen i 1789 og Catholic University of America, grunnlagt i 1887. USAs eneste riksavis, USA Today (1982), har sin hovedredaksjon her. The Washington Post (1877) er den eldste og mest leste lokale dagsavisen.

Blant Washingtons høye antall forskningsinstitusjoner og museer er Carnegie Institution (grunnlagt 1902) og Smithsonian Institution (grunnlagt i 1846) regnet som verdens rikeste institutter i sitt slag. Hit hører National Air and Space Museum og National Museum of Natural History med rike samlinger innen naturhistorie, antropologi, teknologi og historie. United States Memorial Holocaust Museum åpnet i 1993. Andre interessante museer er International Spy Museum, National Postal Museum med blant annet verdens største frimerkesamling, National Museum of the American Indian (åpnet 2004) og National Museum of African American History and Culture (åpnet 2016).

Washington har bymuseum fra 2003. Til forskningsinstitusjonene hører også Brookings Institution, National Academy of Sciences, National Research Council, The National Institutes of Health, riksarkivet National Archives, National Geographic Society og Walter Reed Army Medical Center.

Washington National Cathedral, som er USAs nest største katedral, ble bygd mellom 1907 og 1998.

Kongressbiblioteket, Library of Congress er både et av verdens største biblioteker og et av verdens største musikkbiblioteker. National Gallery of Art har en av de betydeligste kunstsamlinger i verden. Andre kunstinstitusjoner er National Collection of Fine Arts, Corcoran Gallery of Art, The Phillips Collection, Freer Gallery of Art og National Portrait Gallery. Byens symfoniorkester, National Symphony Orchestra, har en anerkjent posisjon. John F. Kennedy Center for the Performing Arts med operasal, konsertsal og teater ble åpnet i 1971. Ford's Theatre, der president Abraham Lincoln ble myrdet i 1865, er både teater og museum.

Det arrangeres mange festivaler og parader. 20. januar hvert fjerde år arrangeres Presidential Inauguration Day, innsettelsen av den amerikanske president for fire nye år (neste gang i 2025). Sent i januar og i februar arrangeres kinesisk nyttår, og i midten av mars og april Cherry Blossom Festival. I juni hvert år arrangeres festivalen Capital Pride og DC Jazz Festival. I juni/juli foregår Smithsonian Folklife Festival. 4. juli feires USAs nasjonaldag blant annet med parade og fyrverkeri. September er Hispanic Heritage Month. I oktober arrangeres Marine Corps Marathon og i november Veterans Day Observances. I desember tennes det nasjonale juletreet og Georgetown Glow er lysinstallasjoner i bydelen Georgetown.

Byen har norsk ambassade, og ambassader for totalt 176 land.

Reguleringsplanen for Washington ble utarbeidet av den franske ingeniøroffiser Pierre-Charles L'Enfant etter oppdrag fra George Washington. Planen bygger på et rettvinklet gatenett som krysses av diagonalt løpende, 36–48 meter brede avenyer, der de viktigste stråler ut fra byens to sentrale punkter, Capitol (for Kongressen og høyesterett) og Det hvite hus (presidentens embetsbolig). Avenyene har navn etter delstatene, mens gatene betegnes med tall eller store bokstaver. Byen er inndelt i fire distrikter, North West, North East, South West og South East.

Washington er en «uamerikansk» by da den mangler skyskrapere. Den preges av sin stilling som forbundshovedstad og sete for den føderale sentraladministrasjon, og offentlige bygninger fyller en stor del av byens sentrum. De er for det meste oppført i klassisk stil, og enkelte av dem er meget imponerende. Det gjelder blant annet United States Capitol, kongressbygningen, i hvit marmor og hvitmalt sandstein. Den er 229 meter lang og 87,5 meter høy, og over kuppelen er anbrakt en seks meter høy statue, frihetsstatuen (Statue of Freedom), laget av Thomas Crawford i 1863). Bygningen har 431 rom og saler. Midtpartiet ble bygd i årene 1793–1827, mens fløyene, én for senatet og én for Representantenes hus, og kuppelen ble bygd i årene 1861–1865.

Øst for Capitol ligger Senatets og Representantenes hus’ kontorbygninger, høyesterett (The Supreme Court) og Library of Congress. Mot nordøst fører Louisiana Avenue til jernbanestasjonen, Union Station, med en hovedportal bygd i romersk triumfbuestil. Byens hovedgate, den nordvestgående Pennsylvania Avenue, forbinder Capitol med presidentens embetsbolig – Det hvite hus – en vakker toetasjes bygning oppført i årene 1792–1799 etter mønster av hertugen av Leinsters slott nær Dublin i Irland. Bygningen er blitt restaurert flere ganger, senest i 1950-årene. Sør for presidentboligen og vest for Capitol er det et stort parkområde. Den sentrale delen heter The Mall og er omgitt av departementsbygninger og andre offentlige bygninger, hoteller og forretningsbygg.

Omtrent midt i The Mall, rett sør for Det hvite hus, står Washington Monument, en 170 meter høy obelisk oppført i årene 1848–1884. Vest for dette, nær Potomac River, ligger Lincoln Memorial, et marmortempel med doriske søyler og en kolossalstatue av Abraham Lincoln, ble innviet i 1922. Vietnam Memorial ble avduket i 1982 og World War II Memorial i 2004. National Museum of the American Indians åpnet samme år. I sørøst, ved Potomac River og nordsiden av Tidal Basin, ligger Martin Luther King Jr. Monument (avduket i 2011). På sørsiden av Tidal Basin, er Jefferson Memorial oppført i panteon-stil, innviet i 1943. Ved Potomac River, rett overfor Theodore Roosevelt Island, ligger John F. Kennedy Center for the Performing Arts. National Museum of African American History and Culture åpnet i 2016. Washington har mer enn 300 minnesmerker og statuer.

Det er flere broer over Potomac River, blant annet Arlington Memorial Bridge mellom Lincoln Memorial og Arlington National Cemetery, en æreskirkegård med Den ukjente soldats grav, der flere berømte amerikanere er gravlagt. På Virginia-siden ligger også det amerikanske forsvarsdepartementets bygning, Pentagon, oppført i 1941–1943.

Nord og vest for Det hvite hus er de velstående hvites boligstrøk. Her ligger også et stort antall ambassader og en av verdens største kirkebygninger, den praktfulle Washington Cathedral. Her finnes store parker, blant annet Rock Creek Park. Den sørlige delen utgjør National Zoological Park (National Zoo) som er en av byens mest populære attraksjoner. De svartes boligområder finnes særlig i nordøst. De mange parkanleggene og praktfulle bygningene bidrar til å gjøre Washington til en vakker by.

Selv om elven Potomac er seilbar for større skip helt til Washington, er sjøfarten forholdsvis ubetydelig. Byen har to store lufthavner, begge i Virginia: Ronald Reagan Washington National Airport i Arlington og Dulles International Airport i Chantilly. Deler av lokaltrafikken besørges av et cirka 550 kilometer langt nett av bussruter. Et moderne tunnelbanesystem (metro) ble åpnet i 1976, og har 91 stasjoner (2018). Med i underkant av én million reisende per virkedag er Washington Metro USAs tredje travleste offentlige transportsystem – etter New York City Subway og Chicago «L».

Piscataway-urfolk (også kalt Conoy-urfolk) bodde i områdene ved Potomac River da de første europeere besøkte området tidlig på 1600-tallet.

Stedet for den fremtidige unionshovedstaden ble utpekt i 1790 av George Washington, og det opprinnelig utskilte område utgjorde deler av både Virginia og Maryland, i alt 259 kvadratkilometer. I 1846 fikk imidlertid Virginia sin del tilbake. Washington ble forbundshovedstad da regjeringen og sentraladministrasjonen flyttet dit i 1800. I 1814 ble flere bygninger, deriblant Capitol og Det hvite hus, brent ned av britiske styrker, men ble senere gjenoppbygd. I 1835 nådde USAs første jernbane, Baltimore and Ohio Railroad, byen. Chesapeake and Ohio Canal langs Potomac ble ferdigstilt i 1850. Arlington National Cemetry ble innviet i 1864.

De første sporvognene begynte å operere i byen i 1888 og genererte vekst i områdene av D.C. utenfor Washingtons opprinnelige grenser. Byplanen ble utvidet i tiårene som fulgte. De berømte kirsebærtrærne ved Tidal Basin ble gitt som gave fra Japan i 1912.

Martin Luther King jr. holdt i 1963 en berømt tale ved Lincoln Memorial for 200 000 mennesker. Etter snikmordet på ham fem år senere førte opptøyer i Washington til 12 dødsfall.

I 1972 ble det gjort innbrudd i det demokratiske partis hovedkvarter i Watergate-bygningen. Watergate-saken var en politisk skandale som endte med at Richard M. Nixon gikk av som USAs president i 1974.

Undergrunnsbanen Metrorail åpnet i 1976.

Deler av Pentagon-komplekset fikk store skader i terrorangrepet 11. september 2001 da et passasjerfly med 64 personer ble styrtet i bygningen og kom i brann. 189 personer ble drept. Året etter terroriserte to snikskyttere Washington-området i tre uker og drepte ti tilfeldige personer.

Det første likekjønnede ekteskap ble inngått i byen i 2010.

I 2016 stemte 86 prosent av velgere i Washington for å holde en folkeavstemning over om Washington D.C. skulle bli en delstat, men Kongressen ignorerte utfallet.

Til å begynne med ble District of Columbia administrert som territorium med et slags selvstyre, men dette ble forandret i 1874 fordi man fryktet å få en stor velgermasse av svarte. Senere har man hatt en enestående administrativ ordning. Byen, som er identisk med forbundsdistriktet, utgjør ingen egen kommune med kommunale rettigheter, men hører legalt og forvaltningsmessig direkte under Kongressen. Den utøvende makt lå i perioden 1878–1967 hos en tremannskomité av commissioners som ble utnevnt av USAs president. Ved en lovendring i 1967 ble de tre commissioners erstattet av en mayor, borgermester, med en assistent og et utvalg på ni medlemmer, alle utnevnt av presidenten. Kongressen vedtar alle lovbestemmelser vedrørende byen, samt har hånd om alle bevilgninger.

Washington D.C. er ikke representert i Kongressen, men velger tre valgmenn ved presidentvalgene.

• USAs geografi
• USAs befolkning
• USAs historie
• Delstater i USA

• Offentlig turistinformasjon for Washington D.C.