Presidentvalget i USA 2020

Joe Biden vant presidentvalget i USA i 2020. Biden var visepresident i to perioder under Barack Obama, fra 2008 til 2016. Her taler Biden i Columbia, South Carolina 20. januar 2020.
Biden
Av /Shutterstock.
USAs president Donald Trump stilte til gjenvalg for Det republikanske partiet ved valget i 2020, men tapte for Joe Biden fra demokratene.

Presidentvalget i USA i 2020 ble avholdt tirsdag 3. november, samtidig med valg på hele Representantenes hus, en tredel av Senatet, elleve delstatsguvernører og tusenvis av lokale verv.

Det demokratiske partiets kandidat, tidligere visepresident Joe Biden, vant valget over sittende president Donald Trump fra Det republikanske partiet. Biden er dermed USAs 46. president fra 20. januar 2021.

President Trump stilte til gjenvalg med sin visepresident Mike Pence, mens Biden stilte med senator Kamala Harris som visepresidentkandidat. Hun er den første kvinnen som er valgt til visepresident eller president i USA.

Også en rekke andre, mindre partier stilte kandidater, men disse samlet ikke mer enn noen få prosent av stemmene til sammen.

For første gang siden år 2000 ble ikke vinneren i presidentvalget avgjort på selve valgnatten. Hovedårsaken var den historisk store andelen forhåndsstemmer og stemmer innsendt via post på grunn av koronapandemien 2020, som det tok lenger tid å telle opp. Først lørdag 7. november ble det klart at Joe Biden hadde vunnet nok valgmenn til å sikre seg seieren i valget, og at Donald Trump måtte gi seg etter én periode som USAs president.

Nominasjonskampen

Senator Kamala Harris fra California forsøkte å bli Demokratenes kandidat til presidentvalget i 2020, men innstilte valgkampen i desember 2019 på grunn av sviktende oppslutning og finansering. I august valgte Joe Biden henne som sin visepresidentkandidat.
Av /Reuters.
Pete Buttigieg var ordfører i South Bend, Indiana fra 2012 til 2020 og blant de over 20 som forsøkte å bli demokratenes kandidat til presidentvalget i 2020. Han overrasket mange med sterke plasseringer i delstatene som stemte først, men trakk seg da det ble klart at han ikke kunne vinne. Her sammen med ektemannen Chasten Glezman under et valgkamparrangement i California i mai 2019. Buttigieg leser norsk, og snakker det delvis, etter et selvstudium han gjennomførte for å kunne lese favorittromanen Naiv. Super av Erlend Loe på originalspråket.
Av /AP.

Partiene valgte sine presidentkandidater i partimøter og primærvalg i de ulike delstatene fra vinteren og våren 2020. Biden ble formelt nominert på partiets landsmøte 17.–20. august 2020 i Milwaukee i Wisconsin. Trump ble nominert på republikanernes landsmøte i Charlotte i North Carolina 24.–27. august 2020.

President Donald Trump kunngjorde i februar 2017 at han ville stille til gjenvalg for Det republikanske partiet i 2020. Blant partifeller med politisk erfaring av betydning hadde han kun to motkandidater i nominasjonskampen, den tidligere kongressrepresentanten Joe Walsh fra Illinois og Bill Weld, tidligere guvernør i Massachusetts. Disse fikk liten oppslutning, og Trump vant enkelt. I noen stater vedtok det republikanske partiet å gi Trump landsmøtedelegatene uten å holde valg. Han ble formelt nominert 24. august.

Biden hadde et bredt felt av konkurrenter i det demokratiske partiet, men stod igjen som den eneste med mulighet til å vinne flertall på landsmøtet etter at Bernie Sanders trakk seg 8. april 2020. Han kunne da gå over til å organisere sin valgkamp mot presidenten og forsøke å samle partiet omkring seg.

Den demokratiske nominasjonskampen ble i likhet med valget i 2016 preget av partiets indre motsetninger mellom venstresiden og de mer moderate og sentrumsorienterte. Biden ble oppfattet som de moderates representant og argumenterte for at han ville være mest samlende og dermed best skikket til å slå Trump. Sanders ledet an på venstresiden med sine krav om en sterkere føderal omfordelingspolitikk og offentlig helseforsikring for alle. Andre toneangivende moderate kandidater var Pete Buttigieg, Amy Klobuchar og Michael Bloomberg, mens venstresiden også gav støtte til Elizabeth Warren.

De demokratiske kandidatene møttes i seks TV-sendte debatter fra juni til desember 2019 og fem debatter fra januar til mars 2020. Deltakelse i disse debattene ble regulert av Det demokratiske partiet, som stilte minstekrav til kandidatenes oppslutning i meningsmålinger og til antall velgere som hadde gitt dem pengestøtte. Republikanerne avholdt ikke debatter.

Kandidater som ikke nådde frem (demokratene):

  • Michael Bennet, senator, Colorado, valgkamp innstilt 11. februar 2020
  • Bill de Blasio, ordfører, New York City, valgkamp innstilt 20. september 2019
  • Michael Bloomberg, tidligere ordfører, New York City, New York, valgkamp innstilt 4. mars 2020
  • Cory Booker, senator, New Jersey, valgkamp innstilt 13. januar 2020
  • Pete Buttigieg, tidligere ordfører, South Bend, Indiana, valgkamp innstilt 1. mars 2020
  • Julian Castro, tidligere bolig- og byminister, Texas, valgkamp innstilt 2. januar 2020
  • John Delaney, tidligere i Representantenes hus, Maryland, valgkamp innstilt 31. januar 2020
  • Tulsi Gabbard, i Representantenes hus, Hawaii, valgkamp innstilt 19. mars 2020
  • Kirsten Gillibrand, senator, New York, valgkamp innstilt 28. august 2019
  • Mike Gravel, tidligere senator, Alaska, valgkamp innstilt 6. august 2019
  • Kamala Harris, senator, California, valgkamp innstilt 3. desember 2019
  • John Hickenlooper, tidligere guvernør, Colorado, valgkamp innstilt 15. august 2019
  • Jay Inslee, guvernør, Washington, valgkamp innstilt 21. august 2019
  • Amy Klobuchar, senator, Minnesota, valgkamp innstilt 2. mars 2020
  • Seth Moulton, i Representantenes hus, Massachusetts, valgkamp innstilt 23. august 2019
  • Beto O'Rourke, tidligere i Representantenes hus, Texas, valgkamp innstilt 1. november 2019
  • Tim Ryan, i Representantenes hus, Ohio, valgkamp innstilt 24. oktober 2019
  • Bernie Sanders, senator, Vermont, valgkamp innstilt 8. april 2020
  • Tom Steyer, forretningsmann, California, valgkamp innstilt 28. februar 2020
  • Eric Swalwell, i Representantenes hus, California, valgkamp innstilt 8. juli 2019
  • Elisabeth Warren, senator, Massachusetts, valgkamp innstilt 5. mars 2020
  • Marianne Williamson, forfatter, California, valgkamp innstilt 10. januar 2020
  • Andrew Yang, forretningsmann, New York, valgkamp innstilt 11. februar 2020

Høsten 2020

Koronapandemien overskygget alle andre temaer i valgkampen. Demokratene kritiserte Trump for ikke å ha brukt sin myndighet til sterkere samordning og tidligere og strengere smitteverntiltak. Han fikk også kritikk for å ha underslått alvoret i sykdommen covid-19, som ved valgdagen hadde kostet over 200.000 amerikanere livet. Trump anklaget demokratene for å ville lamme samfunnet gjennom krav om stengning.

Trumps valgkamp videreførte hans overordnede tema fra 2016, om at statlige og politiske eliter utøver makt på tvers av befolkningens interesser. Han sa at Biden ville la seg kontrollere av «radikale sosialister», som Trump hevdet at dominerte det demokratiske partiets venstreside.

Biden kalte valget for «en kamp for nasjonens sjel», som han mente var truet av Trumps virke som president. Han tok til orde for styrking av offentlig finansiert helsestell, et oppgjør med rasisme og forskjellsbehandling av minoriteter og en utenrikspolitikk som prioriterte allianser og brede internasjonale avtaler.

Koronapandemien forhindret en vanlig valgkamp med utstrakt reising og store folkeansamlinger. Trump gjennomførte likevel en rekke folkemøter med tusenvis av mennesker til stede. Dette utgjorde en symbolsk forskjell mellom kandidatene på linje med deres ulike bruk av munnbind. Biden ble knapt sett uten, Trump knapt med.

Covid-19 ble forsterket som tema i valgkampen da Trump og hans kone Melania testet positivt tidlig i oktober. Han var en periode innlagt på sykehus, men ble bedre og gjenopptok valgkampen etter litt over en ukes fravær.

Den første TV-debatten ble holdt 29. september i Cleveland, Ohio. Denne ble preget av at Trump stadig avbrøt Biden og programleder Chris Wallace fra Fox News, og dessuten gikk ut over rammene for tidsbruk som var avtalt på forhånd. Biden svarte på sin side med språkbruk som har vært uvanlig fra andre enn Trump i slike debatter og kalte presidenten en «klovn» og bad ham «holde kjeft».

Den siste debatten 22. oktober i Nashville, Tennessee ble ledet av Kristen Welker fra NBC og ble mer behersket. Denne kunne dermed dreie seg mer om de politiske sakene som skiller republikanere og demokrater. Visepresidentkandidatene Pence og Harris møttes til debatt én gang, 7. oktober i Salt Lake City, Utah.

En tredje TV-debatt med spørsmål fra publikum var slik det er vanlig, planlagt i perioden mellom de to andre. Denne ble avlyst da Trump ble syk. Som et smitteverntiltak gikk arrangøren inn for at kandidatene deltok digitalt, men Trump takket nei.

Sett under ett fremstod valgkampen som en folkeavstemning for eller mot Trump. Dette perspektivet ble drevet frem fra begge sider. Det har vært vanlig når presidenter stiller til gjenvalg, at de forsøker å dreie oppmerksomheten mot tvil om motkandidatens skikkethet og dermed usikkerheten ved et maktskifte. Trump ledet i stedet oppmerksomheten mot seg selv, mens Biden lot til å være tilfreds med å holde seg i bakgrunnen.

I mindre grad enn ved de siste tiårenes valg, svingte meningsmålingene underveis. Riksdekkende målinger viste en klar og vedvarende ledelse til Biden helt fra våren til valgdagen.

Resultat og valgdeltakelse

Presidentkandidat Joe Biden (til høyre) og visepresidentkandidat Kamala Harris (til venstre) vant valget over president Donald Trump og visepresident Mike Pence i november 2020. Her er de to på scenen sammen på valgkvelden.
Av /AP/NTB.

Biden vant valget med klar margin. Han fikk 306 valgdelegater mot Trumps 232, som var nøyaktig motsatt resultat av valget i 2016. Sammenlagt nasjonalt fikk Biden 81,3 millioner stemmer eller 51,3 prosent, mot Trumps 74,2 millioner eller 46,8 prosent.

Biden vant ved å ta tilbake tre nordøstlige delstater der Trump i 2016 lyktes i å overraske demokratene. Det gjaldt Pennsylvania, Wisconsin og Michigan. Biden vant også Georgia og Arizona, som begge hadde gått til republikanerne i flere tiår.

Omfanget av poststemmer gjorde at valgdagsmålingene som ble opptatt ved stemmelokalene ble mindre treffsikre. Derfor lar mindre seg slå fast om ulike gruppers stemmegivning. Den enorme økningen i fremmøte gjør også sammenlikninger med tidligere valg problematisk, fordi begge partier fikk sterkt økende oppslutning målt i antall stemmer.

Likevel virket det klart at Trump tapte terreng blant unge og blant hvite velgere med høyere utdanning i flere jevne stater. På den andre siden styrket han seg klart i flere valgkretser som er dominert av velgere med latinamerikanske røtter.

Pandemien og smittebekymringene hindret ikke velgerne i å sprenge rekorden for fremmøte i presidentvalg etter innføringen av allmenn stemmerett i 1920 . Med over 158 millioner avlagte stemmer ble valgdeltakelsen på 66,7 prosent mot 62-63 prosent ved flere valg i 1960-årene. Antallet stemmer på Biden og Trump var begge større enn noen kandidat før har oppnådd.

Over 100 millioner velgere, langt flere enn tidligere, avla forhåndsstemme eller sendte sin stemme i posten. Blant disse var demokrater klart overrepresentert, mens det var flest republikanere blant dem som stemte på selve valgdagen. Blant årsakene til forskjellen var antakelig at Trump stadig og uten belegg påstod gjennom valgkampen at poststemmer ville utnyttes til fusk.

Ulikhetene i bruk av stemmemetoder påvirket opptellingen. Der poststemmer ble telt først, tok Biden en ledelse som Trump gradvis innhentet da valgdagsstemmene ble tatt med. Der rekkefølgen var omvendt, var det Trumps ledelse som krympet. Det siste var tilfellet i flere avgjørende stater og ble fordreid av Trump til å være forårsaket av valgfusk.

I valget til Representantenes hus og Senatet gjorde republikanerne et bedre valg enn ventet. Republikanerne gikk frem med 10 seter i Representatenes hus, der demokratene likevel beholdt flertallet med 222 mot 211. To valgdistrikter var for jevne til å erklære en vinner selv midt i desember 2020.

I Senatet gikk demokratene frem med ett sete på valgdagen til 48 totalt, mot republikanernes 50. To senatorer fra Georgia ble valgt 5. januar 2021, begge fra demokratene, slik at partiene ble stående med 50 senatorer hver. Flertallet snudde da til demokratene, siden visepresidenten møter som Senatets president og avgjør ved stemmelikhet.

Trumps fuskpåstander

Donald Trump nektet å innse at han tapte for Joe Biden i presidentvalget i 2020, og spredte en løgn om omfattende valgjuks og oppfordret 6. januar 2021 tilhengerne sine til å ta saken i egne hender. Flere hundre Trump-tilhengere stormet Kongressen i Washington D.C., hvor de avbrøt de folkevalgtes godkjenning av valgresultatet, gjorde store skader på interiør og tok livet av en politimann. Dette førte til at Trump ble stilt for riksrett for andre gang.
Av /Reuters/NTB.

Trump og hans støttespillere påstod i flere uker etter valget at Bidens seier bygde på sammensvergelser om omfattende valgfusk. Påstandene ble prøvd i flere titalls søksmål i en rekke delstater uten å vinne frem noe sted. De lokale valgstyrene godkjente resultatene med støtte fra begge partier, slik at Biden kunne erklæres som valgets rettmessige vinner i valgkollegiet 14. desember.

I sterk kontrast til tidligere tapende kandidater, nektet Trump likevel å vedgå at motkandidaten hadde vunnet. Han forsøkte i november og desember å få omgjort eller strøket deler av opptellingen i enkelte delstater ved å legge personlig press på lokale partifeller med ansvar for valgavviklingen.

I tillegg fremmet Trump gjennom flere uker falske påstander til sine tilhengere om at han hadde vunnet og at seieren ble «stjålet» fra dem. Resultatet var at et flertall av republikanske velgere svarte i meningsmålinger etter valget at de ikke festet lit til at Biden var valgt på lovlig vis.

Det store flertallet av Trumps partifeller i Senatet og Representantenes hus lot være å ytre seg til støtte for valgets resultat frem til valgkollegiet formelt utpekte Biden. Da markerte Senatets flertallsleder Mitch McConnell et brudd med Trumps linje ved formelt å gratulere Biden med seieren.

Valgets siste formelle handling var Kongressens godkjenning av valgkollegiets innrapportering 6. januar 2021. Et mindretall av republikanere, flest i Representantenes hus, nedla protest mot valget i to delstater Trump tapte. Protestene ble nedstemt. Visepresident Pence brøt like før møtet med Trump og sluttet seg til dem som innså at Biden hadde vunnet valget.

Godkjenningsmøtet ble avbrutt i over fire timer da hundrevis av Trump-tilhengere stormet og ramponerte Kongressbygningen. De folkevalgte ble ført i sikkerhet, noen inne i bygningen og andre ved å evakueres. En politimann og en av inntrengerne ble drept. Ytterligere tre ble rapportert å ha mistet livet i trengselen eller av medisinske årsaker under opptøyene.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg