Nasjonalgalleriet

Nasjonalgalleriet, 2013
Av /NTB.

Artikkelstart

Nasjonalgalleriet var et norsk museum som åpnet for publikum i 1842, da under navnet Den norske stats sentralmuseum for billedkunst. 1. juli 2003 ble Nasjonalgalleriet en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

Museet viste norsk og utenlandsk kunst frem til vår egen tid. Fra 1990 ble kunsten etter 1945 vist i Museet for samtidskunst.

Spesielle attraksjoner var nasjonalromantiske verker av August Cappelen, J.C. Dahl, Thomas Fearnley, Tidemand og Gudes Brudeferden i Hardanger m.fl., fransk 1800-tallsmaleri og en stor Munch-samling med blant annet Syk pike og Skrik. Nasjonalgalleriet hadde også en stor ikonsamling, samt skulpturavdeling, kobberstikk- og håndtegningssamling. Da Nasjonalgalleriet i 2003 ble innlemmet i Nasjonalmuseet for kunst, utgjorde samlingen ca. 4500 malerier, 900 originalskulpturer, 950 gipsavstøpninger, 17 300 tegninger og 25 000 grafiske blad.

Historikk

Skulpturmuseet, sett fra Universitetsgata. Antagelig tatt mellom 1890 og 1900.
Av /Nasjonalmuseet.

Museet ble opprettet ved stortingsvedtak i 1836, og åpnet i 1842 for publikum i noen rom på Slottet. Fra ca. 1850 la galleriets styre (som inntil 1869 var identisk med Tegneskolens direksjon) hovedvekten på innkjøp av samtidens norske kunst, en linje som også senere ble fulgt.

Museet ble i perioden 1903 til 1920 kalt Statens Kunstmuseum.

Bygningen

Arkitekt Heinrich Ernst Schirmers utkast til Skulpturmuseum og Nasjonalgalleri på Tullinløkka, 1876. Bygningen ble betydelig moderert før bygging, for å spare kostnader.
Utkast til Skulpturmuseum
Av /Oslo Byarkiv.
Nasjonalgalleriets første direktør, Jens Thiis, under åpningen av Langaardsalen i 1924.
Langaardsalen
Av /Nasjonalmuseet.

Galleriet flyttet i 1882 inn i Skulpturmuseets nybygde gård. Skulpturmuseet ble opprettet etter at Christiania Sparebank 1869 hadde skjenket 2000 spesidaler til innkjøp av en skulptursamling, vesentlig avstøpninger etter antikke verker. To år senere gav banken også midlene til et museumsbygg, som ble oppført på Tullinløkka og stod ferdig i 1881. Arkitektene var H.E. Schirmer og hans sønn Adolf Schirmer.

Via Oslo kommune ble hus og samling overdratt til staten i 1903. Samtidig overtok staten Kobberstikk- og håndtegningssamlingen, grunnlagt 1877, vesentlig bestående av Chr. Stangs samling (ca. 2000 blad), fra 1883 administrert av Nasjonalgalleriets direksjon. Hovedtyngden i samlingen kom snart også her til å ligge i den norske avdeling.

Ved tilbygg av to fløyer, en søndre (1904–1907) og en nordre (1918–1924), ble det skaffet plass for museets utvidelser, i den nordre blant annet for bibliotek og foredragssal, Christian Langaards gave (1922) og en sal med fransk 1800-tallskunst, hovedsakelig skaffet til veie av foreningen Nasjonalgalleriets Venner. Venneforeningen ble stiftet i 1917 etter initiativ av Jens Thiis og Chr. Langaard. Store gaver ble også gitt av Olaf Schou (1909), Chr. Paus (1918) og aandre. En siste utvidelse fikk galleriet ved 100-årsjubileet 1937, da en stor Munch-sal ble innredet.

Bygningen ble stengt i 2019 for å forberede flytting til Nasjonalmuseets nye bygg ved Rådhusplassen.

Nasjonalgalleriet. Eksteriør av bygningen fra 1882, tegnet av H. E. og Adolf Schirmer.

Av /KF-arkiv ※.

Nasjonalmuseet for kunst

Da Nasjonalgalleriet ble inkorporert i Nasjonalmuseet, ble den daværende staben omorganisert og fikk andre stillinger i den nye organisasjonen. Selve bygget ble ombygd og for en stor del tatt i bruk som en kunsthall for skiftende utstillinger.

En del av den gamle kunsten ble hengt opp tematisk i en såkalt basisutstilling. En stor del av den kunsten som tidligere var tilgjengelig for publikum, ble deponert i magasinene, mens nyere, mindre kjente verk ble hengt opp. Endringen vakte sterke reaksjoner, ikke minst det at Munch-salen ble endret til et rom der Munch-bilder og andre bilder fra hans samtid ble hengt sammen, og at Langaard-samlingen, ikonsamlingen og en stor del av den norske 1800-tallskunsten ble fjernet.

Sommeren 2005 inngikk deler av Nasjonalgalleribygningen i en stor kunstutstilling kalt Kyss frosken, forvandlingens kunst, der hovedattraksjonen var visning av ny kunst, installasjoner, videokunst med mer i en stor, grønn, oppblåsbar plastpaviljong på Tullinløkka. Senere ble Munch-salen og Langaard-salen reetablert.

Ledelse

Fra 1978 bestod galleriets ledelse av en direktør og et styre på sju medlemmer, oppnevnt for fire år av gangen, derav to etter innstilling av Bildende Kunstneres Styre. Innkjøp ble foretatt av direktøren sammen med fem komiteer, oppnevnt for tre år.

Direktører var:

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Lange, Marit, red.: Nasjonalgalleriets første 25 år : 1837-1862, 1998, isbn 82-90744-49-8, Finn boken
  • Nasjonalgalleriets venner 75 år, 1992, isbn 82-7631-016-8, Finn boken
  • Skedsmo, Tone, red.: Norske mesterverker i Nasjonalgalleriet, 1981, isbn 82-7201-019-4, Finn boken
  • Willoch, Sigurd: Nasjonalgalleriet gjennem hundre år, 1937

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg