Nationalmuseum

Nationalmuseum, på Blasieholmen, Stockholm, Sveriges statlige kunstmuseum. Museet omfatter 1) eldre maleri og skulptur; 2) håndtegninger og gravyrer; 3) kunsthåndverk; 4) avdeling for kunstutdannelsesvirksomhet og deposisjon; 5) avdeling for slottssamlingene samt bibliotek og konserveringsavdeling. Malerisamlingen er Sveriges største med en rekke betydelige kunstverker: El Grecos Petrus og Paulus, flere verker av Boucher og Chardin, nederlandske landskaper samt en verdifull samling russiske ikoner. Av eldre svensk maleri kan nevnes Pilos Gustav 3s kroning, og i skulptursamlingen står Sergels verker sentralt.

Nationalmuseets samlinger går tilbake til eldre kongelige og private kunstsamlinger, den eldste er Gustav Vasas. På 1600-tallet vokste de kongelige samlingene gjennom krigsrov, særlig Praha 1648. 1700-tallets betydeligste samler var Carl Gustaf Tessin, som 1739–42 ervervet eldre og samtidig kunst i Paris, og dronning Lovisa Ulrika. I 1780 innredet Gustav 3 et galleri på Stockholms slott, med malerier av Rembrandt, bl.a. Batavernes trohetsed, som i dag tilhører Konstakademien i Stockholm, men er deponert i Nationalmuseum. Etter sin Italiareise etablerte Gustav 3 1785 et antikkmuseum på slottet.

En egen museumsbygning ble oppført 1866 i tre etasjer i nyrenessanse, tegnet av A. F. Stüler i Berlin. De kongelige kunstsamlinger ble overført fra Stockholms slott, og museet ble innviet 1866. Ombygging og utvidelser ble foretatt i 1960-årene.

Nationalmuseum fikk umiddelbart stor betydning for Stockholms kulturliv. Karl 15 testamenterte sine samlinger av nordisk kunst og kunstindustri til museet. Utsmykningen av den monumentale trappehallen ble utført til museets hundreårsfeiring 1866. Året etter påbegynte Carl Larsson sine fresker med scener fra svensk historie og svensk kunstliv.

1900-tallskunsten ble 1958 overført til Moderna museet, den østasiatiske 1962 til Östasiatiska museet.

• Anbefalt litteratur