Nationalmuseets samlinger går tilbake til eldre kongelige og private kunstsamlinger, den eldste er Gustav Vasas. På 1600-tallet vokste de kongelige samlingene gjennom krigsrov, særlig i Praha i 1648. 1700-tallets betydeligste samler var Carl Gustaf Tessin, som i 1739–1742 ervervet eldre og samtidig kunst i Paris, og dronning Lovisa Ulrika. I 1780 innredet Gustav 3 et galleri på Stockholms slott, med malerier av Rembrandt, blant annet Batavernes trohetsed, som i dag tilhører Konstakademien i Stockholm, men er deponert i Nationalmuseum. Etter sin Italiareise etablerte Gustav 3 i 1785 et antikkmuseum på slottet.
En egen museumsbygning ble oppført i 1866 i tre etasjer i nyrenessanse, tegnet av Friedrich August Stüler i Berlin. De kongelige kunstsamlinger ble overført fra Stockholms slott, og museet ble innviet i 1866. Ombygging og utvidelser ble foretatt i 1960-årene.
Nationalmuseum fikk umiddelbart stor betydning for Stockholms kulturliv. Karl 15 testamenterte sine samlinger av nordisk kunst og kunstindustri til museet. Utsmykningen av den monumentale trappehallen ble utført til museets hundreårsfeiring i 1866. Året etter påbegynte Carl Larsson sine fresker med scener fra svensk historie og svensk kunstliv.
1900-tallskunsten ble i 1958 overført til Moderna museet, den østasiatiske i 1962 til Östasiatiska museet.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.