Émile Zola

Faktaboks

Uttale
zålˈa
Émile Zola

Født Émile Édouard Charles Antoine Zola

Født
2. april 1840
Død
29. september 1902
Fødested
Paris, Frankrike
Dødssted
Paris, Frankrike

Maleriet Edouard Manet av Émile Zola. Malt i 1868

Edouard Manet av . Falt i det fri (Public domain)

Mot slutten av sitt liv ble Zola svært opptatt av fotografi. Han tok dette selvportrettet i 1902.

Émile Zola av . Falt i det fri (Public domain)

Émile Zola

Émile Zola av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Émile Zola, fransk forfatter, den viktigste representant for den naturalistiske roman i Frankrike. Han debuterte med en lett romantisk preget realisme i Contes à Ninon (1864, norsk oversettelse Eventyr for Ninon, 1893), men under innflytelse av Hippolyte Adolphe Taine og særlig av Claude Bernards Introduction à l'étude de la médecine expérimentale (1865) utformet han naturalismens prinsipper, blant annet uttrykt i artikkelsamlingen Le Roman expérimental (1880). Forfatteren skulle ved nøyaktige iakttagelser og eksperimenter, likesom naturvitenskapsmannen i sitt laboratorium, bidra til å forklare menneskelivet vitenskapelig ut fra arvebiologiske og miljømessige faktorer. Psykologiske fenomener ble ført tilbake til fysiologiske, noe som innebar en gjennomført materialistisk determinisme.

Allerede i Thérèse Raquin (1867, norsk oversettelse Thérèse Raquin, 1937) reduserte Zola personenes handlinger til en rekke primitive instinktreaksjoner, men hans prinsipper kom først til full anvendelse i hans romanserie i 20 bind, Les Rougon-Macquart, histoire naturelle et sociale d'une famille sous le second empire (1871–93). Den omfatter blant annet L'Assommoir (1877), Nana (1880, norsk oversettelse Nana, 1949), Au bonheur des dames (1883), Germinal (1885, norsk oversettelse Den store gruvestreiken, 1946), L'Œuvre (1886, norsk oversettelse Mesterverket, 1993), Le Rêve (1888) og La Bête humaine (1890, norsk oversettelse Dyret i Mennesket, 1890).

Zolas romaner fra tiden rundt århundreskiftet er preget av andre idealer enn de naturalistiske. I flere av dem møter man en utopisk sosialisme med et allmennreligiøst tilsnitt, blant annet Les Trois villes (3 bind 1894–98) og Les Quatre evangiles (3 bind 1899–1903).

Mange forskere i samtiden, blant dem Bernard selv, kritiserte Zolas bruk av naturvitenskapen. I dag har denne siden av hans verk mistet mye av sin aktualitet. Men tanken om at forfatteren aktivt skal «eksperimentere» innebærer et brudd med det tradisjonelle syn at dikteren bare skal «etterligne virkeligheten». Hans arbeidsmåte som forfatter kan også sies å peke frem mot den moderne dokumentarroman. Zola leses i dag særlig på grunn av sin episke kraft og for den dikteriske fantasi som lar ham omskape døde ting til en slags mytiske vesener. Hans fremstilling av driftslivet ligger også langt nærmere myte enn vitenskap. Flere av romanene hans er oversatt til norsk.

Zola var en fremtredende journalist med et sterkt sosialt engasjement. Av særlig betydning ble hans modige kamp for en gjenopptagelse av Dreyfus-saken. Han var også en betydelig forsvarer av samtidens malerkunst (impresjonistene og Paul Cézanne).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Becker, Colette: Émile Zola, 1994, isbn 2-01-018640-0, Finn boken
  • Becker, Colette m.fl.: Dictionnaire d'Émile Zola, 1993, isbn 2-221-07612-5, Finn boken
  • Borie, Jean: Zola et les mythes, ou De la nausée au salut, 1971, Finn boken
  • Brown, Frederick: Zola : a life, 1995, isbn 0-374-29742-8, Finn boken
  • Guillemin, Henri: Présentation des Rougon-Macquart, 1964, Finn boken
  • Hemmings, F.W.J.: Émile Zola, 2nd ed., 1966, Finn boken
  • Lapp, John C.: Zola before the Rougon-Macquart, 1964, Finn boken
  • Mitterand, Henri: Zola, 1999-2002, 3 b., Finn boken
  • Troyat, Henri: Zola, 1992, isbn 2-08-066785-8, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg