Émile Zola, fransk forfatter, den viktigste representant for den naturalistiske roman i Frankrike. Han debuterte med en lett romantisk preget realisme i Contes à Ninon (1864), men under innflytelse av H. Taine og særlig av Claude Bernards Introduction à l'étude de la médecine expérimentale (1865) utformet han naturalismens prinsipper. Forfatteren skulle ved nøyaktige iakttagelser og eksperimenter, likesom naturvitenskapsmannen i sitt laboratorium, bidra til å forklare menneskelivet vitenskapelig ut fra arvebiologiske og miljømessige faktorer. Psykologiske fenomener ble ført tilbake til fysiologiske, noe som innebar en gjennomført materialistisk determinisme.

Allerede i Thérèse Raquin (1867) reduserte Zola personenes handlinger til en rekke primitive instinktreaksjoner, men hans prinsipper kom først til full anvendelse i hans romanserie i 20 bind, Les Rougon-Macquart, histoire naturelle et sociale d'une famille sous le second empire (1871–93). Den omfatter bl.a. L'Assommoir (1877), Nana (1880), Au bonheur des dames (1883), Germinal (1885), Le Rêve (1888) og La Bête humaine (1890).

Zolas romaner fra tiden rundt århundreskiftet er preget av andre idealer enn de naturalistiske. I flere av dem møter man en utopisk sosialisme med et allmennreligiøst tilsnitt, bl.a. Les trois villes (3 bd., 1894–98) og Les quatre evangiles (3 bd., 1899–1903).

Mange forskere i samtiden, blant dem Bernard selv, kritiserte Zolas bruk av naturvitenskapen. I dag har denne siden av hans verk mistet mye av sin aktualitet. Men tanken om at forfatteren aktivt skal «eksperimentere» innebærer et brudd med det tradisjonelle syn at dikteren bare skal «etterligne virkeligheten». Hans arbeidsmåte som forfatter kan også sies å peke frem mot den moderne dokumentarroman. Zola leses i dag særlig pga. sin episke kraft og for den dikteriske fantasi som lar ham omskape døde ting til en slags mytiske vesener. Hans fremstilling av driftslivet ligger også langt nærmere myte enn vitenskap. Flere av romanene hans er oversatt til norsk.

Zola var en fremtredende journalist med et sterkt sosialt engasjement. Av særlig betydning ble hans modige kamp for en gjenopptagelse av Dreyfus-saken (se Alfred Dreyfus). Han var også en betydelig forsvarer av samtidens malerkunst (impresjonistene og Cézanne).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.