Spanske smeder (1881) av Ernst Josephson. Falt i det fri (Public domain)

Ernst Josephson, svensk maler, studerte ved Konstakademien i Stockholm 1867–76, og besøkte Paris vinteren 1873–74, der han studerte de gamle mestere, særlig Rembrandt og Tizian. Under galleristudier i Firenze og Roma 1877–79 utdypet han ytterligere sitt kjennskap til de gamles teknikk og maleriske syn, noe komposisjoner som David og Saul og Faun og nymfe (begge 1878) og likedan portrettet av Ketty Rindskopf vitner om i sin dypstemte romantiske tone.

Utløsning for sin maleriske begavelse fikk han imidlertid først da han 1879 slo seg ned i Paris. Bortsett fra en vinter i Spania 1881–82 og flere besøk i hjemlandet ble han i Frankrike til 1888, og mottok her inntrykk først og fremst av Gustave Courbet, Édouard Manet og impresjonistene, impulser som ble bestemmende for hans nye stil. En rekke portretter ble til i disse år, bl.a. det Manet-inspirerte av journalisten G. Renholm (1880), av Pontus og Göthilda Fürstenberg (1883 og 1884), samt malerisk rike og fint innfølende skildringer av unge kvinner.

I Spania malte han 1881 det naturalistiske hovedverket Spanske smeder, som finnes i to versjoner: i Nationalmuseum, Stockholm og Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo. Med Strömkarlen, som bygger på en idé fra hans første besøk i Eggedal 1872 og ble fullført under et nytt opphold der 1884, kom han i konflikt med tidens herskende realistiske syn. Han hadde et par år vært de unge svenske kunstneres selvskrevne leder i deres kamp mot den hjemlige akademisme, men isolerte seg mer og mer. I 1887 brøt han med det nyopprettede Konstnärsförbundet og slo seg til slutt ned på en øy i Bretagne, der en sinnssykdom brøt ut 1888.

Fra de siste to år i Frankrike stammer eiendommelige bilder av fransk landsbyliv som Bysladder, Høstsol, Spinnersken og Joie de vivre. Den store komposisjon En skandale i sosieteten forble ufullendt. Av hans merkelige og fantasieggende sykdomskunst, som har fått betydning for senere modernistiske retninger, kan nevnes maleriene Gåslisa (ca. 1890) og det intense portrett av onkelen Ludvig Josephson (1893), og dessuten ca. 2000 tegninger, ofte med mytologisk, historisk eller religiøst innhold, og tross sykdomstegnene av en egen raffinert skjønnhet.

Josephson opptrådte også som lyriker med samlingene Svarta rosor (1888) og Gula rosor (1896).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.