Staffasje er mennesker og dyr eller gjenstander og vegetasjon som er satt inn i et landskapsmaleri, arkitekturmaleri eller interiørbilde, men som spiller en underordnet rolle i motivets helhet.
staffasje
Labrufossen ved Kongsberg, oljemaleri på lerret, malt av Thomas Fearnley 1837. Den brede fossen er hovedmotivet, men tømmerstokker og en ørn i forgrunnen til høyre og trær til venstre er staffasje som på det tidspunktet maleriet ble utført, ble oppfattet som nødvendig som fortellende elementer, selv om man i ettertid kan synes at fossen i seg selv hadde vært tilstrekkelig for å gi en monumental virkning.
Børre Høstland/Jacques Lathion/Nasjonalmuseet, Oslo.
Lisens:
Statens Museum for Kunst, København.
Lisens:
Til fri brug, Public Domain
Kjennetegn
Staffasje bidrar til motivets fortelling og har til oppgave å øke graden av livaktighet og gi stemning.
Historikk
Staffasje som del av et motiv var særlig utbredt på 1600- og 1700-tallet. Kunstnere i Flandern og Holland benyttet staffasje i utstrakt grad i sine malerier. Flere malere delte dessuten de kunstneriske oppgavene mellom seg. Én maler stod ansvarlig for hovedmotivet, en annen malte mennesker og dyr.
I portrettmalerier fra samme periode ble det ofte satt inn staffasje i form av gjenstander som karakteriserer den portretterte med hensyn til yrke og sosial status.
I annen halvdel av 1800-tallet ble staffasje oppfattet som avvik fra realismen. Mennesker, dyr og eventuelt vegetasjon eller gjenstander som ikke var begrunnet i empiriske og observerbare forhold, ble forstått som unødvendig pynt.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Mørstad, Erik (1996). Malerileksikon. Teknikker, motivtyper og estetikk. Oslo: Ad Notam Gyldendal
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.