bunad

Fruktblomstring i Hardanger. Tre jenter i Hardangerbunad, ca 1965.
Av /Sparebankstiftelsen DNB / Norsk Teknisk museum.
Lisens: CC BY 2.0
Vest-Telemarkbunaden ble utarbeidet av Eldfrid Robberstad. Anne Litveit Oftelid tegnet roser og sydde.
Vest-Telemarkbunad
Av .
Pynteforkleet er dyrket i sin reneste form i bunaden. Her er kronprinsesse Mette-Marit i sin Hardangerbunad, med skinnende hvitt forkle med innfelt hardangerbroderi.
Kronprinsparet
Av /NTB Scanpix.

Bunad er fest- og høytidsdrakter som har bakgrunn i en folkedrakt. Bunaden kan være siste ledd i en folkedrakts utvikling, eller den kan være rekonstruert på grunnlag av historisk folkedraktmateriale. Både type, materiale, pynt, utbredelsesområde og bruk har sin forutsetning i folkedrakten, men dagens bunader lages av mer ensartede materialer, pyntes mer ensartet og er mer avgrenset i bruk enn de tradisjonelle folkedraktene.

Faktaboks

etymologi:
av norrønt búnaðr

I Norge har interessen for bunader fått et oppsving siden slutten av 1900-tallet, noe som viser seg både i øket kjøp og bruk av tradisjonelle bunader, og utvikling av mange nye bunader og folkedrakter. Særlig har det vært en markert økning i bruk av mannsbunader, som av mange lenge ble forbundet med folkedansere. Skillet mellom bunader og andre drakter er ikke alltid åpenbart, men formelt reserveres vanligvis betegnelsen “bunad” om de drakter som er utviklet eller godkjent av Bunad- og folkedraktrådet.

Denne utviklingen har sin bakgrunn i den nasjonale bevegelse som vokste frem på 1800-tallet, og må også sees i sammenheng med urbaniseringsprosessen og endringene i livet på bygdene. Bruk av bunad ble nå en tradisjons- og identitetsmarkering. Videre henger utviklingen sammen med en økt interesse for folkedans.

Også ellers i Norden har en lignende utvikling funnet sted. I de svenskspråklige delene av Finland brukes bygdedräkt om de rekonstruerte, folkdräkt om de tradisjonelle draktene. I Sverige brukes folkdräkt, i Danmark folkedragt og på Island þjóðbúningar (þjóð = folk; búningur = drakt, klesplagg) om så vel rekonstruerte som tradisjonelle drakter.

Ordet

Ordet bunad har i Norge vært brukt alene og i ordsammensetninger, blant annet med betydninger som husholdning, utstyr til husholdningen, redskap og verktøy, kledning og klesdrakt. Blant sammensetningene kan nevnes husbunad, karmannsbunad, konebunad, hodebunad og kledebunad. Bunads betydning som fest- og høytidsdrakt stammer fra 1900-tallet.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Fossberg, Jorunn: Draktsølv, 1991, isbn 82-00-07340-8, Finn boken
  • Fossnes, Heidi: Norges bunader og samiske folkedrakter, 1993, isbn 82-02-13874-4, Finn boken
  • Fossnes, Heidi: Håndplagg til bunader og folkedrakter, 2003 (Levende norske tradisjoner), isbn 82-496-0187-4, Finn boken
  • Frank, Åsta: Folkedrakter og bunader : bibliografi, [3. utg.], 1989, isbn 82-90295-05-7, Finn boken
  • Haugen, Bjørn Sverre Hol, red.: Norsk bunadleksikon : alle norske bunader og samiske folkedrakter, 2. utg., 2009, 3 b., isbn 82-496-0758-9, Finn boken
  • Norske bunader, prosjektkomité: Eli Nistov m.fl. [Oslo]: Husfliden, 1998, isbn 82-991397-2-4, Finn boken
  • Noss, Aagot: Lad og krone : frå jente til brur, 1991, isbn 82-00-21354-4, Finn boken
  • Scheel, Ellen Wigaard: Norske drakter, stakker og bunader, 2001 (Levende norske tradisjoner), isbn 82-512-0585-9, Finn boken
  • Scheel, Ellen Wigaard & Irene Hebæk Ødegården: Bunadbrodering, 1997, isbn 82-7683-143-5, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg