Camille Corot. Agostina. 1866. Olje på lerret. The National Gallery of Art, Washington.

Fri. fri

Camille Corot. Katedralen i Mantes. 1865–69. Olje på lerret. Musée Saint Denis, Rheims.

Fri. fri

Camille Corot. Lesende kvinne i et landskap. 1869. Olje på lerret. The Metropolitan Museum of Art, New York.

Fri. fri

Camille Corot. Kvinne i blått. 1874. Olje på lerret. Musée du Louvre, Paris.

Fri. fri

Camille Corot, fransk maler, slo først igjennom i 50-årsalderen med stemningsfulle landskaper av fransk natur. Hans tidlige naturalistiske malemåte utviklet seg under hans første opphold i Roma, hvor han også fikk impulser fra den klassiske franske tradisjon (Poussin, Claude Lorrain).

Typisk for hans bilder er en bløt, slørete, sølvgrå tone, isprengt med enkelte kjølige, duse fargeflekker og malt med flytende, lette penselstrøk. Han fremstilte gjerne fredelige naturstemninger med kveldens tåkeslør eller den tidlige morgens duggfriskhet, for en stor del fra omegnen av Paris (Ville d'Avray), f.eks. Morgenstunden (1859), Skogtjernet og Katedralen i Chartres (begge 1830-årene).

I hans senere bilder går hans klassiske interesser igjen i de nymfer og satyrer som han ofte befolker sine landskaper med, og figurmotivene får en mer fremtredende plass. Især malte han bilder av kvinner fra hverdagslivet. Samtidig ble hans fargeskala større, hans strøk bredere og hans oppfatning mer virkelighetsnær, f.eks. i Den blå dame, som han malte i 78-årsalderen. Nasjonalgalleriet i Oslo eier et bilde av en sigøynerkvinne. Var også en betydelig grafiker og tegner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.