Kitty Kielland

Torvmyr på Jæren

Kitty Kielland/Nasjonalmuseet. Falt i det fri (Public domain)

Kitty Lange Kielland var en norsk landskapsmaler. Hun var en naturalistisk maler, og opptatt av at kunsten skulle fremstille liv og sannhet. Kielland var den første som malte Jærlandskapets eiendommelige skjønnhet; i strøkene ved Ogna og Time skildret hun kystlandets sandstrekninger og ødslige myrer. Et fint eksempel er Torvmyr (1880), et bilde som viser hennes interesse for atmosfære og stemning i landskapsskildringene. Hun innledet også 1880-årenes lyrisk betonte stemningsmaleri, med sommerkveldsmotiver som Etter solnedgang (1885, Slottet i Oslo) og Sommernatt (1886, Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo). Også enkelte stilleben og interiører har hun malt.

Ved siden av sin kunstneriske praksis var hun også en engasjert skribent, som forfattet flere artikler om kunst. I 1884 var hun med på å stifte Norsk Kvinnesaksforening, og hun skrev mange debattinnlegg i aviser og tidsskrifter som tok opp spørsmål rundt kvinnefrigjøring.

Kitty L. Kielland var født og oppvokst i Stavanger. Hun var søster til forfatteren Alexander L. Kielland, og fattet tidlig interesse for tegning og maling. Hun ble kjent med maleren Hans Gude da han besøkte familien i Stavanger i 1872, og året etter ble hun hans elev i Karlsruhe. Som kvinne hadde hun ikke adgang til akademiet, og fikk i stedet privattimer av Gude. Hennes landskapsbilder fra denne tida er tydelig inspirert av Gude, med en forgrunn med detaljert framstilte planter, og gjerne holdt i en brunlig tone. Et fint eksempel er studien Morgen i Bjerkreim (1874), med en ung gjeter som sitter på et steingjerde og tegner seg i silhuett mot den lyse himmelen bak.

I 1875 forlot hun Karlsruhe til fordel for München, som nå etablerte seg som det nye kunstsenteret for de norske kunststudentene i Tyskland. Hit kom også malerne Harriet Backer, Asta Nørregaard, Benedicte Scheel, Hans Heyerdahl, Erik Werenskiold, Gerhard Munthe, Christian Skredsvig og Theodor Kittelsen. Kitty Kielland delte bolig med Harriet Backer, og de to unge kvinnene måtte ta privattimer også i München, da akademiet var forbeholdt menn. Kielland fikk korrektur av Eilif Peterssen, og av den tyske landskaps- og dyremaleren Hermann Baisch. Somrene tilbragte hun ofte i Norge, og allerede i 1876 tegnet og malte hun studier på Jæren. De resulterte i hennes første Jærlandskap, Landskap fra Jæren (1877), malt den påfølgende vinteren i München.

Inspirert av det franske friluftsmaleriet reiste Kielland våren 1879 til Paris. Her bodde hun også sammen med sin venninne Harriet Backer. I 1880 ble Kielland elev av landskapsmaleren Léon Germain Pelouse, etter å ha sett hans friluftsbilder på Salongen året før. Influert av hans måte å framstille landskaper, endret Kielland sin egen maleriske stil. Hun malte nå med korte, pastose strøk, med klare farger. Resultatet er bilder hvor overflaten vibrerer med liv. Et fint eksempel er Blomstrende tre i Cernay-la-Ville (1880). Sommeren 1881 malte hun sammen med Pelouse i Bretagne, et opphold som ble viktig for hennes utvikling som friluftsmaler.

I Paris øvet Kitty Kielland sine tegneferdigheter ved å tegne etter modell ved Académie Julian og på Académie Colarossi. Hun var Pelouses elev fram til midten av 1880-årene. Da var hennes læretid ferdig. Sammen med Harriet Backer ble hun boende i Paris fram til 1889, da hun reiste hjem til Kristiania (Oslo).

Jæren og torvmyrene der var det motivet Kitty Kielland stadig kom tilbake til. Hun tegnet og malte studier på Jæren fra 1874, og hennes kunstneriske gjennombrudd kom med bilder herfra. Sommeren 1878 hadde hun malt studier ved Ogna på Jæren, og to av disse hadde hun bearbeidet til malerier som året etter ble antatt på Salongen i Paris. Året etter fikk hun også antatt to bilder, deriblant det storslagne Torvmyr (1880), hvor hun på det kvadratiske lerretet lar himmelen fylle to tredjedeler av bildeflata. I den mørke forgrunnen kan vi skimte torvstakker, torv lagt til tørk for siden å kunne brukes til brensel. De mørke cumulus-skyene, med sollys som så vidt bryter gjennom skylaget i bakgrunnen, skaper en storslagen og melankolsk stemning.

Oljestudien Torvmyr (1882, Nasjonalmuseet) og maleriet Torvmyr (1883, privat eie) viser innflytelsen fra Pelouse, med klarere farger i tette strøk. Begge bildene er gitt i høydeformat, noe som gjør at den høye himmelen med de regntunge skyene troner mektig over torvmyrene på Jæren. Dette grepet med den høye himmelen som troner over en smalere stripe med landskap har Kielland antakelig fra det nederlandske landskapsmaleriet fra 1600-tallet.

Kiellands senere torvmyr-bilder er gjerne lysere i tonen, med utstrakt bruk av vannspeil. Torvmyr (1897, KODE kunstmuseene i Bergen) har klare blå og grønne farger, da vannet speiler den lyse, blå himmelen. Melankolien i de tidlige bildene er gitt etter for bilder med en lysere og klarere koloritt. I tormyrbildene fra etter 1900 er penselstrøkene blitt bredere, mer malerisk eller skisseaktig påført. Lyset er gjerne jevnt fordelt i landskapet, uten store kontraster mellom lyst og mørkt. I dette jevne lyset står landskapets farger saftig fram, tydelig avtegnet mot den dusere himmelen.

Sommeren 1885 tilbragte Kitty Kielland i Risør, sammen med Harriet Backer. Her malte hun et bilde av herregården Bosvik, et sommerkveldsbilde der huset speiles i det klare vannet i forgrunnen. Kveldslyset samler formene i større, mer enstonige flater, og vannspeilet fanger opp himmelen som fortsatt er lys. Bildet fikk navnet Etter solnedgang, og ble stilt ut på Høstutstillingen i 1885. Etter solnedgang regnes som innledningen til nyromantikken i Norge, der malerne søkte å fange det spesielle lyset i den nordiske sommernatten.

Sommeren 1886 malte Kielland sommernattsmotiver på gården Fleskum i Bærum, hvor Christian Skredsvig holdt til. Også Erik Werenskiold, Gerhard Munthe, Eilif Peterssen og Harriet Backer malte her denne sommeren. Bildene som ble malt her denne sommeren markerer nyromantikkens gjennomslag i norsk maleri. Detaljene forsvinner i sommernattslyset, og en melankolsk stemning brer seg over bildene. Hovedverkene fra sommeren er Petterssens Sommernatt, Skredsvigs Gutten med seljefløyten, og Kitty Kiellands Sommernatt. Igjen er det vannspeilet som interesserer Kielland, hvor himmelen reflekteres i det speilblanke vannet.

Både Etter solnedgang og Sommernatt ble utstilt på Verdensutstillingen i Paris i 1889. Samme året flyttet hun til Sandvika, og malte også mange stemningsbilder fra Sandvikselva. Året etter malte hun nok et sommernattsbilde, denne gangen fra Vesltlandet. Aftenlandskap – Stokkavannet (1890) er et av hennes beste sommernattsbilder.

  • Terjesen, Marianne: Kitty Kielland: et portrett, 1999
  • Gudmundson, Inger M. L. (red): Kitty Kielland, Stavanger Kunstmuseum, 2017

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.