Den kongelige norske St. Olavs Orden

Den kongelige norske St. Olavs Orden, stiftet 21. august 1847 av kong Oscar 1; tildeles «som belønning for utmerkede fortjenester av fedrelandet og menneskeheten». Kongen er ordenens stormester. Ifølge de någjeldende statutter (fastsatt 19. juni 2015) deles ordenen ut etter innstilling av et ordensråd, oppnevnt av Kongen, bestående av en kansler, en visekansler og minst to medlemmer, samt hoffsjefen, som er ordenens skattmester.

Ordenen var opprinnelig delt i tre grader: storkors, kommandør og ridder. Kommandørgraden ble 1872 delt i to klasser (kommandør av 1. klasse – nå kommandør med stjerne – og kommandør – tidligere kalt kommandør av 2. klasse); riddergraden ble delt 1890 (ridder av 1. klasse og ridder – tidligere kalt ridder av 2. klasse). 1882 opprettet Oscar 2 en ordenskjede som tilleggsdekorasjon for storkorsgraden. Etter unionsoppløsningen 1905 er imidlertid kjeden blitt tildelt bare fem norske storkorsinnehavere (foruten enkelte medlemmer av kongehuset og noen utenlandske statsoverhoder), og storkors med kjede er i dag reelt, om ikke formelt, ordenens høyeste grad.

Ordenen ble tidligere oftest tildelt for embetsfortjeneste, men etter hvert er det blitt flere personer fra kultur- og næringslivet som er blitt dekorert. Tidligere ble mange utenlandske embetsmenn, spesielt diplomater av lavere rang, dekorert med ordenens lavere grader. Slike tildelinger er nå i hovedsak erstattet med dekorering med Den Kgl. Norske Fortjenstorden.

Med unntak av kongelige og statsoverhoder tildeles St. Olavs Orden i dag kun til nordmenn.

Ordenstegnet er et malteserkors i hvitemaljert gull, som i midten på for- og baksiden har en høyrød emaljert glob omgitt av en blå og dobbel hvit ring. Globens forside er prydet med riksvåpenets løve i gull, baksiden bærer stifterens valgspråk, Ret og Sandhed, i forgylte bokstaver. Mellomrommene mellom de fire korsarmene er prydet med en kronet, gotisk O i gull. Som kommandør- og ridderkors har ordenstegnet over korset en gyllen kongelig krone. Når ordenen deles ut for militære fortjenester, forsynes ordenstegnet med to korslagte sverd under kronen.

I tillegg bærer innehavere av storkors en åttearmet sølvstjerne (storkorskrasjan), prydet med ordenstegnet, på venstre side av brystet, og et vatret, høyrødt skulderbånd med blå og dobbelte, hvite kanter. Skulderbåndet bæres fra høyre skulder til venstre hofte, hvor kommandørkorset er festet. Storkorskjeden er en gullkjede prydet med det kronede riksvåpen i gull og emalje, alternerende med kronede, gotiske O-er og olavskors flankert av opprettstående økser. Kommandører med stjerne bærer en sølvstjerne i form av et malteserkors (kommandørkrasjan), prydet med ordenstegnet, på venstre side av brystet, og kommandørkors (ordenstegnet) om halsen i vatret, høyrødt bånd med blå og dobbelte, hvite kanter; kommandører bærer kommandørkorset, men ikke krasjan. Riddere av 1. klasse bærer et ridderkors av samme form som kommandørkorset, men mindre, på venstre side av brystet i et smalt ordensbånd av samme farge som de ovennevnte. Riddere bærer et ordenskors likt 1. klasses, men av sølv.

Dekorasjonene er Kongens eiendom, og ved et medlems død (og ved utnevnelse til en høyere grad) skal de returneres til ordenens kanselli.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.