Bjerkeskog om høsten av /Nasjonalmuseet. Falt i det fri (Public domain)

Gerhard Munthe

Faktaboks

Gerhard Munthe

Gerhard Peter Frantz Wilhelm Munthe

Født
19. juli 1849, Elverum, Hedmark
Død
15. januar 1929, Lysaker, Akershus
Maleri fra 1928, Nasjonalmuseet.
Den bergtagne. Fra folkevisen om Liti Kjersti av . Falt i det fri (Public domain)
Aften i Eggedal (1888) er et av Gerhard Munthes hovedverker i norsk naturalistisk landskapskunst.
Aften i Eggedal av /Nasjonalmuseet. Falt i det fri (Public domain)

Gerhard Munthe var en norsk maler. Han ble i 1870 elev ved Eckersbergs malerskole og studerte under Julius Middelthun på Tegneskolen. I Düsseldorf i 1874–1876 mottok han sterke inntrykk av Andreas Achenbach og sin slektning Ludvig Munthe, likesom han i München, der han studerte i 1877–1882, var opptatt av de gamle nederlendere. Ved siden av mer konvensjonelle tyske atelierarbeider malte han om somrene i Norge skildringer av østlandsk natur og arbeidsliv, særlig med motiv fra Elverum, Øylo i Valdres og Vestfold. Noe av et koloristisk gjennombrudd ble hans Nevlunghavn-bilde (1880).

Etter hjemkomsten til Norge 1882 malte han hovedverker i norsk naturalistisk landskapskunst som Etter regn (1883), Høyonn (1884), Aften i Eggedal (1888), Bondehagen (1889), og ypperlige akvareller som En husmannsplass og Vår (begge 1889). Etter 1904 hentet han også gjerne emner fra høyfjellet og fjelldalene, malt med bredere pensel og sterkere dramatisk virkning.

Det ornamentale drag i hans landskapskunst kom særlig frem etter at han rundt 1888 hadde begynt å eksperimentere med en dekorativ fantasikunst i «bunden stil», som han selv sa, inspirert av norsk folkekunst, særlig billedteppene, med en flatebetonende, kantet linjeføring og suggestive, assosiasjonsrike fargesammenstillinger. Motivene var dels egne diktninger, dels frie variasjoner over myter, sagn og folkeviser. 11 slike kartonger i akvarell utstilte han under stor oppmerksomhet i 1893, blant annet Friere, De tre prinsesser, Mørkredd, Helhesten, Den onde stemor. Senere fulgte Sorte epler, Åsmund Frægdegjævar-serien (1902–1904).

I 1896–1899 deltok han, særlig med friser og vignetter, i illustreringen av den nye Snorre-utgaven. I 1904 illustrerte han Draumkvæde, og etter hans død utkom Folkeviser (1933). Han tegnet også ex libris og annet bokutstyr.

Mange av hans komposisjoner er utført i billedvev, til å begynne med av hans hustru Sigrun, senere særlig av Ragna Breivik. Riksteppene med emne fra Sigurd Jorsalfares saga ble vevd til verdensutstillingen i Paris i 1900 og kom så til Slottet i Oslo. Hans betydeligste romdekorasjon var utsmykningen av Håkonshallen i Bergen (1910–16, ødelagt 1944), dessuten hans eget hjem Leveld på Lysaker, Eventyrrommet i Holmenkollen turisthotell (cirka 1895, brent i 1914), tre saler i Kunstindustrimuseet i Oslo (1903) og andre steder. Dekorative veggfelter har han blant annet malt i Oslo Børs (1912) og på Ekeberg i Enebakk (1915). Sine aforismer om kunst, foredrag og artikler samlet han i Minder og meninger (1919). Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo eier en rekke av hans hovedverker.

Gerhard Munthe var bror av Oscar og Margrethe Munthe

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bakken, Hilmar: Gerhard Munthes dekorative kunst, 1946
  • Bakken, Hilmar: Gerhard Munthe : en biografisk studie, 1952
  • Steinsvik, Kjell Rasmus, red.: Gerhard Munthe 1849-1929, 1988 (utstilling: Blaafarveværket, 1988), isbn 82-90734-02-6
  • Thronæs, Terje: Gerhard Munthe – multikunstneren fra Elverum, 2014. Elverum Historielag

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg