Fra 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–13).

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Herman Wildenvey, født i Nedre Eiker, norsk forfatter, gift med G. Wildenvey. Gav 1902 ut diktsamlingen Campanula under sitt opprinnelige navn. I sterkt omarbeidet form finnes disse diktene i Den glemte have (1920). Emigrerte til USA 1904 (var blant de få overlevende ved dampskipet Norges forlis ved Rockall), men vendte hjem etter et par år. Etter hjemkomsten gav han ut sin egentlige debutbok, Nyinger (1907), som gjorde enorm lykke med sin galgenhumor, sin gutteaktige opprørsfølelse og sine slentrende rytmer. Samlingene Digte (1908), Prismer (1911) og Aarets eventyr (1913) spilte vesentlig på de samme strenger. I avsnittet Hjembygdens sange i samlingen Kjærtegn (1916) kunne man høre en mer stillferdig tone. Wildenvey er fremdeles «sommerskalden», og formen like virtuos, men man møter samtidig noe grublende og søkende. Trangen til å se livet som et mysterium kommer til uttrykk i Hemmeligheter (1919), Trold i Ord (1920), Ildorkestret (1923), Fiken av tistler (1925), Dagenes sang (1930) og Høstens lyre (1931). Overalt, også i det mislykkede dramatiske diktet Ringsang (1910) og det fantasifulle og satiriske versdrama Der falder stjerner (1926), merkes det uanstrengte språklige mesterskap.

I 1927 kom Samlede digte i 3 bd., 1932 Samlede digte i 4 bd., 1937 den første folkeutgave Samlede dikt (6 bd.). Et utvalg foreligger i Mine sangers bok (1950). Etter okkupasjonsårene kom diktsamlingene Filomele (1946), Ved sangens kilder (1947), Polyhymnia (1952), Ugler til Athen (1953) og Soluret (1956). Wildenveys prosaskrifter Brændende hjerter (1915), Flygtninger; noveller (1917), Streiftog i hjembygden (1924), Et herrens år (1928), På ville veier, oplevelser og skildringer (1932) står ikke på høyde med hans lyrikk, men som det dramatiske dikt En ung manns flukt (1936, utg. sammen med Ringsgang 1948) har de verdi som bidrag til dikterens biografi.

Virkelig prosastilist er han i selvbiografien Vingehesten og verden (1937), Den nye rytmen (1938) og En lykkelig tid (1940). Wildenvey gav også ut gjendiktninger og oversettelser, bl.a. av Shakespeares As you like it, Paul Géraldys Toi et moi, Heines Buch der Lieder og Hemingways A Farewell to Arms. Gisken og Herman Wildenveys hjem, Hergisheim, ligger i nærheten av Stavern. – Gravlagt i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.