Faktaboks

Herman Wildenvey
Opprinnelig Herman Theodor Portaas.
Født
20. juli 1885, Nedre Eiker
Død
27. september 1959, Larvik
Virke
Forfatter
Familie

Foreldre: Gårdbruker Nils Laurits Hansen Portaasen (1857–1940) og Hanna Kristiane Thoresdatter (1848–1935).

Gift 4.2.1912 med forfatter Jonette Pauline («Gisken») Kramer-Andreassen (1892–1985; se Gisken Wildenvey).

Navneendring ved erklæring 1929.

Herman Wildenwey
Herman Wildenvey gav i 1902 ut diktsamlingen Campanula under sitt opprinnelige navn.
Herman Wildenvey
Portrett av portrett.
Bokomslag
Herman Wildenvey. Høstens lyre. Gyldendal. Oslo, 1931.
Bokomslag
Av .

Herman Wildenvey var en norsk forfatter. Herman Wildenvey innførte sin egen rytme og en ny muntlighet i den norske diktekunsten og oppnådde enestående popularitet allerede fra debuten i 1907. Hans diktsamlinger ble solgt i høye opplag, og publikum fra alle lag av folket strømmet til når han holdt sine opplesninger. Også kritikerne lot seg i all hovedsak begeistre av hans elegante versekunst. I moden alder ble han respektfullt omtalt som Mester Herman, gjerne supplert med faste epiteter som «Sommerens sanger» og «Gledens dikter».

Bakgrunn

Herman Portaas ble født utenfor ekteskap i Nedre Eiker. Moren forble ugift, mens faren giftet seg med hennes yngre søster. Herman bodde hos moren til treårsalderen, da han ble tatt inn i familien på småbruket Portåsen hos faren, farmoren, tanten og etter hvert flere halvsøsken. De uvanlige familieforholdene førte til at hans fødselsår ble oppgitt til å være 1886, noe han forholdt seg til ved feiring av alle jubileer senere i livet.

I flere selvbiografiske verk har Wildenvey skildret oppveksten i det strengt pietistiske hjemmet, der han tidlig viste tegn til begavelse og interesse for verdslig lærdom. Hans første dikteriske forsøk ble møtt med uforstand og streng tukt. Ofte forsømte han sine plikter og streifet om i skogen og langs bekken Veia, som skal ha gitt ham ideen til dikternavnet: Ville-Veia, bokstavert på arkaisk vis som Wildenveya.

Takket være gode hjelpere fikk han noe skolegang etter konfirmasjonen, blant annet ettårig amtsskolekurs og middelskoleeksamen.

Tidlig debut

17 år gammel fikk han utgitt sin første diktsamling, Campanula, i Drammen under sitt borgerlige navn, Herman Portaas. Samlingen vitner om et potensielt talent som skulle vise seg å være betydelig. I sterkt omarbeidet form finnes disse diktene i Den glemte have 1920.

I løpet av det ene året han hadde avsatt til å lese til examen artium, ble han stadig avbrutt av episoder som i ettertid ble omskapt til sorgmuntre anekdoter.

Forlis

Før han fikk tatt eksamen, benyttet han en tilsendt billett fra en onkel i Minnesota og ble blant de som overlevde dampskipet D/S Norges forlis etter ved Rockall i 1904. I ulykken mistet 635 mennesker livet mens 160 overlevde. Det regnes som den enkelthendelsen som har krevd flest norske liv i nyere fredstid.

USA

I USA begynte han på teologisk seminar i St. Paul, men avbrøt studiene og fikk arbeid som lærer for norsk innvandrerungdom. Han gjorde også andre blandede erfaringer i yrkeslivet før han vervet seg i marinen, der han etter kort tid ble dimittert av helsemessige grunner. Deretter fikk han hyre på en båt som gikk i trampfart langs vestkysten av USA og Sør-Amerika.

Etter alt å dømme var han tilbake i Norge sommeren 1906. Trolig hadde han som mål å få utgitt sine dikt, noe som imidlertid ikke lyktes før året etter. I mellomtiden må han ha slått seg igjennom med tilfeldige småjobber.

Han fikk sitt gjennombrudd med sin første utgivelse under Wildenvey-navnet i 1907. Fra da av kunne Wildenvey leve av sin penn – det vil si av boksalg, opplesninger, stipend og milde gaver. Inntektene kunne tidvis være betydelige, men i sin uregelmessighet alltid utilstrekkelige i forhold til livsstilen. Han tilbrakte store deler av livet på sykehus og i rekreasjon knyttet til alkoholisme. Til tross for suksessen både blant publikum og kritikere følte han seg misforstått og underkjent.

Forfatterskapet

Herman Wildenvey
Foto 1941.
Av /Oslo Museum.
Lisens: CCO 1.0

Hans første diktsamling under Wildenvey-navnet, Nyinger, kom ut sent på høsten 1907 og regnes som hans egentlige debut. Hjulpet frem av begeistrede anmeldelser og moderne markedsføring ble førsteopplaget utsolgt på kort tid. Diktene ble oppfattet som ungdommelige og friske; de var skjemtefulle og mildt opprørske mot borgerlige dyder og verdier. I datidens Norge var de dermed også egnet til å vekke sterk moralsk forargelse.

Forfatterskapet strekker seg over et halvt århundre og omfatter et meget stort antall leservennlige, velformede dikt foruten enkelte noveller, skuespill og selvbiografiske romaner. Hans første Dikt i utvalg ble utgitt allerede 1917; siden kom hans Samlede dikt i stadig nye utgaver, gjerne også i nye versjoner.

Motivkretsen er vid – det handler ikke bare om kjærligheten og sommerens forgjengelighet, selv om hans brede publikum oppfattet det slik. Wildenvey var en grubler, opptatt av erkjennelsesteori, gudstro, evigheten og de ensomme ting. Men også hans metafysiske tankedikt er ofte poengterte og ispedd et vidd som kan avlede leserens fordypelse. At han levde et liv som tilsynelatende ubekymret aristokratisk bohem, kan ha bidradd til oppfatningen av en underholdende, men overfladisk dikter. Tross all virak, ros og heder ble han aldri fornøyd med sitt offentlige omdømme.

Etter debuten hadde han i mange år ikke fast bopel, men bodde på hotell eller pensjonat og reiste mye utenlands. 1912 giftet han seg med den 19 år gamle Gisken Kramer-Andreassen, som ble hans ledsagerske gjennom et stormfylt liv. Fra 1913 til 1922 hadde ekteparet adresse København, men Wildenvey oppholdt seg store deler av tiden i Kristiania, der han blant annet opptrådte som konferansier på revyteater. Fra 1923 var Stavern deres hjemsted, der de fikk oppført eneboligen Hergisheim, delvis finansiert av dikterens mange opplesningsturneer.

Som oppleser var han ikke virtuos, men desto mer sjarmerende i foredraget, med dyp, sløret røst og en egenartet, messende prosodi. Fra tidlig i 1920-årene opptrådte han årvisst i Universitetets aula for et bredt sammensatt publikum, ofte med kong Haakon i spissen. Her, og i ulike forsamlingshus over hele landet, fremførte han år om annet nye dikt kombinert med et kjent repertoar som etter hvert ble folkeeie. Selv om diktene vakte begeistring, hadde han hele sitt liv ambisjoner om å skape et større verk. Han arbeidet mye med skuespill – også de på rim – og utgav noveller og selvbiografiske tekster, men lyktes aldri helt i noen annen sjanger enn den som ble hans egen: det wildenveyske dikt.

Wildenveys diktning har bare i liten grad vært underlagt akademisk analyse. Han hadde sin storhetstid i mellomkrigstiden, med svakt dalende popularitetskurve etter andre verdenskrig, der han blant annet måtte konkurrere om oppmerksomheten med nye medier og nye kulturuttrykk. Lyrikken har neppe tidligere og aldri siden stått så sterkt i kulturbildet som på Wildenveys tid.

Prosa

Wildenveys skjønnlitterære prosaskrifter står ikke på høyde med hans lyrikk, men i de selvbiografiske Vingehesten og verden (1937), Den nye rytmen (1938) og En lykkelig tid (1940) viser han seg som en virkelig prosastilist.

Familie

Han var gift med Gisken Wildenvey. Gisken og Herman Wildenveys hjem, Hergisheim, ligger i nærheten av Stavern.

Gjendiktninger

Wildenvey gav også ut gjendiktninger og oversettelser, blant annet av William Shakespeares As you like it, Paul Géraldys Toi et moi, Heinrich Heines Buch der Lieder og Ernest Hemingways A Farewell to Arms.

Utmerkelser

Portretter

Kunstneriske portretter (et utvalg)

  • Maleri (hoftebilde) av Kristian Haug, 1909; gjengitt i Norske portretter. Forfattere, 1956, s. 230
  • Maleri (skulderbilde) av Ludvig Karsten; p.e.; gjengitt sst., s. 230
  • Maleri (halvfigur) av Ørnulf Salicath, 1941
  • Byste (bronse og terrakotta) av Ørnulf Bast; bl.a. i Stavern, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo, og Den norske Forfatterforening, Oslo
  • Skulptur (bronse, helfigur) av d.s.; i Mjøndalen, Nedre Eiker
  • Portrett av ukjent fotograf, u.å.; Gyldendal Norsk Forlag, Oslo; gjengitt i T. Lotherington: Wildenvey – et dikterliv, 1993

Utgivelser

Lyrikk

  • Nyinger, 1907
  • Ringsgang, 1910
  • Prismer, 1911
  • Aarets eventyr, 1913
  • Kjærtegn, 1916
  • Hemmeligheter, 1919
  • Trold i Ord, 1920
  • Den glemte have 1920
  • Ildorkestret, 1923
  • Fiken av tistler, 1925
  • Dagenes sang 1930
  • Høstens lyre 1931
  • Stjernenes speil, 1935
  • En ung manns flukt, 1936 (dramatisk dikt)
  • Filomele, 1946
  • Ved sangens kilder, 1947
  • Polyhymnia, 1952
  • Ugler til Athen, 1953
  • Soluret, 1956

Prosa

  • Brændende hjerter, 1915
  • Flygtninger; noveller, 1917
  • Streiftog i hjembygden, 1924
  • Et herrens år, 1928
  • På ville veier, oplevelser og skildringer, 1932
  • Vingehesten og verden, erindringer, 1937
  • Den nye rytmen, erindringer, 1938
  • En lykkelig tid, erindringer, 1940

Dramatikk

  • Der falder stjerner (1926)

Ikke-publisert materiale

  • Brev og manuskripter i Håndskriftsamlingen, NBO og i «Sørensen-samlingen», Nedre Eiker folkebibliotek

Samleutgaver

  • Samlede digte i tre bind (1927)
  • 1932 Samlede digte i 4 bind og i
  • 1937 den første folkeutgave Samlede dikt (6 bind).
  • Et utvalg foreligger i Mine sangers bok (1950). Litteratur

Litteratur

  • K. Haave: Herman Wildenvey, 1952
  • G. Wildenvey (red.): Efterklang, 1969
  • G. Wildenvey: Kjærlighet varer lengst, 1975
  • Ph. Houm: biografi i Norsk Biografisk Leksikon 1, bind 19, 1983
  • L. R. Langslet (redaktør): En sti fra Portaas til Parnassos, 1987
  • L. W. Sonning: Herman Wildenvey, min far og venn, 1990
  • T. Lotherington: Wildenvey – et dikterliv, 1993

Faktaboks

Herman Wildenvey
Historisk befolkningsregister-ID
pd00000002733546

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg