Louvre i Paris.

Henning Kulander. fri

Louvre, det mest betydningsfulle bygningskompleks i Paris og et av verdens største og rikeste kunstmuseer, tidligere de franske kongers residensslott i Paris.

Det eldste Louvre, som ble oppført av Filip August ca. 1200, var et firkantet borganlegg omkring en lukket borggård, med en mektig donjon som sentrum. Nord for donjonen lå kongeboligen, et gotisk palass. Louvre avløste etter hvert det eldre slottet på Île de la Cité som kongens residens i Paris, og anlegget ble brukt både som kongebolig, statsfengsel og befestning.

Denne eldste delen av Louvre lå i det sørvestre hjørnet av den nåværende Cour carrée, som ble påbegynt av Pierre Lescot 1546 da Frans 1 ønsket å utvide anlegget. Lescot oppførte 1546–78 det sørvestre hjørnet av dette firkantede renessansepalasset, med Jean Goujon som skulptør. Under Katarina av Medici ble bygningen fortsatt etter Lescots planer med en fløy mot sør (1578–96). Ludvig 13 fortsatte utvidelsen og lot Jacques Lemercier forlenge Lescots fløy med den berømte Pavillon de l'Horloge (fullført 1641) som hovedbygning i et anlegg som var fire ganger så stort som det tidligere. Dette anlegg, Cour carrée, ble så fullført under Ludvig 14. Louis Le Vau førte opp fasadene mot gården (1650–64), Claude Perrault de utvendige, med den kjente «Louvrekolonnade» med sine 28 søyler som hovedfasade (1667–74).

Først under Napoleon ble utvidelsen av Louvre fortsatt. Mot Seinen var 1594–1609 Louvre blitt forbundet med Tuileriene; Napoleon 1 lot Charles Percier og Pierre Fontaine strekke fløyer også på den annen side (1806–13). Anlegget fikk på denne måten form av et mektig, lukket parkanlegg foran Cour carrée, og ble 3–4 ganger så stort som det; midt på står den lille triumfbue, L'Arc de Carrousel, oppført av Percier og Fontaine (1806–08). Med Napoleon 3 ble så de to store fløyene mot Place Louis Napoléon oppført (1850–68), det såkalte Nouveau Louvre.

Ved raseringen av Tuileriene under Pariskommunen 1871 ble Louvre åpnet mot Place de la Concorde, og det veldige perspektivet frem til den store triumfbue ved Place de l'Étoile ble trukket inn i virkningen.

Det nye inngangspartiet (glasspyramiden), tegnet av Ioh Ming Pei, ble åpnet 1988.

Om kunstsamlingene, se Louvre-museet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.