Høstutstillingen, den vanlige betegnelse for Statens årlige kunstutstilling i Oslo. Den første høstutstilling kom i stand høsten 1882, nærmest som et mottrekk fra de unge kunstnernes side mot Christiania Kunstforening, som hadde avvist deres krav om en kunstnerjury ved innkjøp til foreningens årlige utstilling og derfor ble boikottet. Tiltaket ble en stor suksess og fikk fra 1884 statsstøtte som fast institusjon. Fra 1894 ble det noen år istedenfor høstutstilling holdt en vårutstilling, og i krigsårene 1941–44 falt utstillingen bort. Men ellers har den vært en årviss foreteelse som fikk større betydning etter at den 1930 kunne flytte inn i Kunstnernes Hus.

Fra 1888 har Bildende Kunstneres Styre (B. K. S., nå Norske Billedkunstnere) vært ansvarlig for arrangementet. Innsendte arbeider bedømmes av Den Nasjonale Jury, som dannes av en fagjury med tre medlemmer innen hver disiplin: maleri, skulptur, grafikk, tegning, tekstil og «andre teknikker». Deltagelse på Høstutstillingen virker ikke lenger alene kvalifiserende for kunstnere, så utstillingens betydning i norsk kunstliv er noe redusert i forhold til tidligere. For publikum er imidlertid Høstutstillingen den mest markante mønstring av norsk samtidskunst.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.