Harriet Backer

Faktaboks

Harriet Backer
født:
21. januar 1845, Holmestrand, Vestfold
død:
25. mars 1932, Oslo
Som kolorist er Backer av de fremste i norsk kunst, påvirket av impresjonismen som hun møtte i Paris i 1880-årene. Blant hovedverkene hennes er Blått interiør (1883).
Backer har tydelige impulser fra impresjonismens lys- og fargestudium. Her i Barnedåp i Tanum kirke (1892)

Harriet Backer. Uvdal stavkirke, 1909. Oljemaleri, 115 x 135 cm. Rasmus Meyers Samlinger, Bergen.

/KF-arkiv ※.

Harriet Backer foran Evighetsbildet. I sine siste år gikk hun alltid med sitt hollandske hodeplagg, en gave fra nevøen Fridtjof Backer Grøndahl. Fotografi fra 1920.

.
Lisens: fri

Harriet Backer var en norsk maler. Hun regnes i dag som en av de fremste i sin generasjon.

Backer tilhører en generasjon malere som var utdannet i München, men som fikk sitt kunstneriske gjennombrudd i 1880-årene, gjennom påvirkning fra det franske friluftsmaleriet og impresjonismen. I et tidlig hovedverk som Blått interiør (1883) er temaet sollysets spill i interiøret, noe som skulle bli et hovedtema i hennes kunst. Det er maleriske grep fra friluftsmaleriet og impresjonismen hun her har overført til interiørmaleriet.

Backer regnes som en av de fremste koloristene i norsk kunst. De koloristiske kvalitetene kommer spesielt godt fram i hennes interiører fra norske middelalderkirker og stavkirker. Bilder som Barnedåp i Tanum kirke (1892) og Interiør fra Uvdal stavkirke (1909) er koloristiske hovedverk i Backers kunstnerskap. Hennes interesse for lyset og fargene i maleriet gjør henne til en representant for l’art pour l’art-estetikken («kunst for kunstens skyld»), hvor man ikke er opptatt av et fortellende motiv, men av maleriets rent kunstneriske virkemidler, som komposisjon, farge og strøk.

Læreår

Backer hadde en lang kunstnerisk læretid. Etter konfirmasjonen i 1860 gikk hun to år i dameklassen ved Johan Fredrik Eckersbergs malerskole i Christiania. I 1863 fullførte hun et ettårig guvernantekurs ved Hartvig Nissens pikeskole, før hun fortsatte sin kunstneriske utdannelse ved Christen Bruns malerskole i 1867–1869. I 1871–1874 var hun elev ved Knud Bergsliens malerskole, hvor hun viste sitt talent som figur- og portrettmaler.

Høsten 1874 reiste Backer til München for å fortsette sine studier. Kunstakademiet i byen ble i løpet av 1870-årene et senter for norske kunststudenter. Kvinner hadde imidlertid ikke adgang, så Backer måtte ta privatundervisning. I 1874 var hun elev av den tyske portrettmaleren Lambert Linder, mens hun fra høsten 1875 var elev av den norske maleren Eilif Peterssen. Under læretida i München malte hun flere portretter og stilleben-studier.

I 1878 reiste Backer til Paris. De to første vintrene var hun elev ved madame Trélat de Lavignes malerskole, hvor hun fikk korrektur av Léon Bonnat og Jean-Léon Gérôme. I 1881 flyttet hun sammen med Kitty Kielland, som hun også hadde delt bolig med i München. Sommeren 1881 reiste hun med Kielland til Bretagne for å male. Her mottok hun viktige impulser fra Kiellands lærer, friluftsmaleren Léon Germain Pelouse. Backer ble værende i Paris til 1888, da hun flyttet tilbake til Norge.

Tidlige bilder

Harriet Backer viste tidlig et talent for portrettmaleriet. Det fine portrettet av søsteren Agathe Backer (1874) er preget av en tydelig clair-obscur, hvor det lyse hodet trer fram mot en mørk bakgrunn. Også portrettet av Karen Nielsen (1876, Nasjonalgalleriet) har den samme mørkstemte, gammelmesterlige stilen, typisk for München-skolen. En lærd (1877) viser at hun behersket den realistiske fremstillingen som karakteriserte München-skolen i 1870-årene. Bildet har også den mørke, varme koloritten som særpreget skolen. Mens de fleste av hennes figurbilder fra München har historiske tema, er Avskjeden (1878, Nasjonalgalleriet) en samtidskomposisjon hvor Backer skildret en ung kvinnes avskjed fra sine foreldre. Det er Backers mest ambisiøse bilde fra München-tida, og kan knyttes til realismen.

Sommeren 1878 reiste Backer i følge med Kitty Kielland til landsbyen Schliersee sør for München. Her malte hun et interiørbilde fra en gammel fornem bondestue med hvitkalkede vegger. Bildet bærer navnet Solitude (1880), og ble fullført i Paris to år senere, da hun malte inn kvinnefiguren i bildet. Solitude viser hennes interesse for lysets spill i interiøret, og det var dette temaet hun kom til å spesialisere seg på de følgende år.

Paris: friluftsmaleriet innendørs

I Paris kom Backer, inspirert av friluftsmaleriet og impresjonismen, til å male med en lysere palett og klarere farger. De tidlige bildene er likevel preget av München-skolen, slik som Andante (1881), hennes første motiv av mange med musikk som tema. Backer fikk sin første kunstneriske suksess med Solitude, da bildet i 1880 ble antatt på Salon de Paris og ble æret med ‘Mention honorable’ (‘ærefull omtale’).

På studiereisen til Bretagne i 1881-1882 gav hun seg i kast med det realistiske samtidsinteriøret. I landsbyen Rochefort-en-Terre arbeidet hun samtidig på to interiører fra tradisjonelle bondestuer, et formiddagsmotiv og et ettermiddagsmotiv. Formiddagsmotivet, Interiør fra Rochefort-en-Terre (1882, Rasmus Meyers Samlinger), er et rent interiørbilde uten mennesker. Interessen for å fange sollyset i interiøret på et bestemt tidspunkt av dagen gjør at bildene hennes gjerne blir omtalt som «friluftsmaleriet innendørs».

Tilbake i Paris i malte Backer Blått interiør (1883), hvor fargene i interiøret skifter med lyset utenfra. I den frie behandlingen av fargene kan man ane inspirasjon fra impresjonismen, og bildet regnes som et hovedverk i Backers produksjon. Et annet blåstemt interiør er Chez moi (1887), hvor en kvinne sitter ved vinduet og spiller piano. Backer ønsket at fargene skulle klinge sammen i et koloristisk samspill, og musikkmotivet understreket dette.

Også det fine portrettet av Kitty Kielland (1883, Nasjonalgalleriet) er malt i Paris og viser inspirasjon fra det franske maleriet. Det er friere i sin maleriske utførelse og kjøligere i fargene enn portrettene fra München-årene.

Norske landskap og interiører

Rundt midten av 1880-årene tok Backer opp landskapsmaleriet. I 1885 malte hun Landskap med rødt hus i Bosvik ved Risør, med klare og lyse farger og en lett, nærmest impresjonistisk penselføring. Somrene 1886 og 1887 tilbragte Backer sammen med kunstnervenner fra studietiden i München på Fleskum i Bærum. Mens Kitty Kielland og Eilif Peterssen innledet nyromantikken med sine stemningsfulle kveldsbilder fra Dælivannet, malte Backer friske sommerdagsbilder, som det franskinspirerte friluftsbildet På Blekevollen (1886). Backer malte også sommerdagens klare lys i interiøret, nå i alminnelige norske bondestuer. Bygdeskomakere (1887) og Bondeinteriør, Skotta i Bærum (1887) er begge bilder fra den andre Fleskumsommeren. I det siste bildet kommer lyset inn i rommet fra to lyskilder, et tema hun kom til å jobbe mye med i sine interiører i årene framover.

Etter hjemkomsten til Norge malte Backer flere landskapsbilder fra Østerdalen. Det mest kjente er Einundfjell (1897, Rasmus Meyers samlinger), hvor hun maler fargespillet på fjellet i sommerkveldens lys.

Interiører i Sandvika

Hjemme i Norge bosatte Backer seg i Sandvika, hvor hun malte flere bilder av arbeidende kvinner i alminnelige hjem. Kone som syr (1890) har en skissepreget framstilling, i tråd med tidens fascinasjon for skisser og studier. Syende kone i lampelys og Ved lampelys (begge 1890) er begge vinterbilder, hvor en lampe sprer lyset rundt i rommet. Disse bildene har en friere penselføring enn tidligere bilder, og fargene er rene og klare.

Backers bilder av arbeidende kvinner i lampelys viser hennes tilknytning til l’art pour l’art-estetikken, hvor kunsten ikke gis noen moralsk eller didaktisk funksjon, men har sin verdi i seg selv. Backers bilder kan ses som en reaksjon mot realismens sosialt engasjerte malerier, som hadde dominert 1880-årenes kunst. Mens Christian Krohgs bilder av sypiker skulle vekke sympati og politisk engasjement, skulle Backers bilder først og fremst nytes som lys- og fargestudier.

Kirkeinteriørene

1890-årene markerer nyromantikken i Norge, hvor kunstnerne vendte seg bort fra realismen og tok større interesse i åndelige sider ved tilværelsen. Hos Backer kommer tidas åndelige strømninger til uttrykk i hennes valg av kirkeinteriøret som motiv. Fra 1890 malte hun motiver fra Tanum kirke i Bærum, en middelalderkirke i romansk stil. Barnedåp i Tanum kirke (1892) er et hovedverk i hennes produksjon. Backer malte også motiver fra sakristiet, som Inngangskoner og Sjelesorg (begge 1892).

Somrene 1899–1903 malte Backer i Stange kirke i Hedmark. Barnedåp i Stange kirke (1899) og Altergang i Stange kirke (1903) er Backers meste ambisiøse bilder fra kirken. I det siste lyses kirkeinteriøret opp av to vinduer i korveggen bak alteret.

Fra sommeren 1904 malte Backer bilder fra Uvdal stavkirke. Kirken var en utfordring å male for Backer på grunn av det rikt bemalte interiøret. Hovedbildet er det koloristisk vakre Interiør fra Uvdal stavkirke (1909). I løpet av seks somre malte hun ikke flere enn tre kirkeinteriører her, noe som understreker hennes langsomme og møysommelige arbeidsmåte.

Sene verk og kunstnerisk innflytelse

På sine eldre dager utviklet Backer en svært fri malerisk stil. Portrettet av nevøen Johan Backer Lunde (1896) er et av hennes beste portretter, mens Vedastine Aubert (ca. 1910, Nasjonalgalleriet) er enda friere i sitt maleriske foredrag. Backer tok nå også opp stilleben-maleriet igjen. Stilleben med alkemugge (1912, Rasmus Meyers samlinger) og det koloristisk vakre Stilleben med fruktfat og blå vase (1914) er fine eksempler på den frie maleriske stilen og forenklingen som preger hennes sene bilder.

Omkring 1890 opprettet Backer en malerskole, som hun drev fram til 1912. Her ble det undervist i akttegning og maleri, og Backer har gjennom skolen påvirket en rekke yngre malere. Malere som Halfdan Egedius, Harald Sohlberg, Ludvig Karsten, Charlotte Wankel og Ragnhild Kaarbø var alle innom skolen hennes.

Backers interesse for lys og farger i interiøret gjorde at hun opplevde å bli høyere verdsatt som kunstner fra tida etter 1900 enn hun hadde vært før. Mens naturalismen i 1880-åra var opptatt av motivet i kunsten, kom interessen etter 1900 til å forskyves mot den kunstneriske utførelsen, bildenes sanselige overflate i farge og strøk. Backers kunst er fortsatt høyt verdsatt for disse kvalitetene. Hun er fyldig representert i Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet og i Bergen Kunstmuseum/Rasmus Meyers Samlinger.

I Holmestrand, der hun ble født og levde de første ti årene av sitt liv, står det en bronseskulptur reist til minne om henne og søsteren, pianisten Agathe Backer Grøndahl (Søstrene Backer), utført av Ada Madssen 1982.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Harriet Backer, 1845-1932, Kitty L. Kielland, [...], [1983] (utstilling: Blaafarveværket, 1983)
  • Kielland, Else Christie: Harriet Backer : 1845-1932, 1958,
  • Lange, Marit: Harriet Backer, 1995
  • Lone, Erling: Harriet Backer : med en skildring av barndoms- og ungdomstiden, 1924
  • Vik, Cathrine Hovdahl & Randi Nygaard Lium, red.: Harriet Backer : en lysets magiker, 2008
  • Wichstrøm, Anne: Kvinner ved staffeliet : kvinnelige malere i Norge før 1900, 1983

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg