August Strindberg

Faktaboks

August Strindberg
Johan August Strindberg
Født
22. januar 1849, Stockholm, Sverige
Død
14. mai 1912, Stockholm, Sverige

August Strindberg (1892, Nasjonalmuseet, Sverige), malt av Edvard Munch

August Strindberg

Av /NTB Scanpix ※.

Artikkelstart

August Strindberg var en svensk forfatter.

Strindbergs forfatterskap hører med hensyn til bredde, omfang og intensitet til de store i verdenslitteraturen. Hans evne til fornyelse og stadig omprøving av oppfatninger og anskuelser er usedvanlig. Som prosaist kan han sies å ha ført svensk språkutvikling inn i et nytt spor, og som dramatiker har han hatt avgjørende betydning for sjangerens utvikling på 1900-tallet.

Biografi

Tidlig forfatterskap

Han ble født og oppvokst i et borgerlig miljø i Stockholm. Mellom 1867 og 1872 studerte han, med en del avbrudd, humanistiske fag i Uppsala, men han tok ingen eksamen. Han var også medarbeider i flere aviser. I 1874–1875 inntraff flere avgjørende hendelser: Strindberg ble ansatt som ekstraordinær amanuensis ved Kungliga Biblioteket, en stilling han hadde til 1882, og som resulterte i en rekke kulturhistoriske arbeider (1880–1882). Han møtte Siri von Essen, som på den tiden var gift med friherre Carl Gustaf Wrangel. Etter en dramatisk kjærlighetshistorie giftet Strindberg seg med henne i 1877.

I 1872 hadde han ferdig et historisk drama, Mäster Olof, med handling fra reformasjonstiden. Den nyskapende stilen, med naturlig dialog brå vekslinger mellom komiske og tragiske scener, og den revolusjonære tendensen støtte imidlertid ledelsen ved teatrene. Strindberg søkte forgjeves å omarbeide stykket i forskjellige retninger, men det ble først oppført i 1881. Da hadde han allerede slått igjennom som forfatter, først og fremst med Röda rummet (1879), som blir regnet som svensk litteraturs første moderne roman og et gjennombrudd for 1880-årenes ideer. Strindberg går her til heftig angrep på Riksdag og regjering, byråkrati, presse, forretningsvesen, kirke og kultur.

I begynnelsen av 1880-årene skrev han noen stykker for å bane veien for hustruens karriere som skuespiller, blant annet ekteskapsdramaet Herr Bengts hustru (1882), og han begynte arbeidet med novelleserien Svenska öden och äventyr (fire bind, 1882–1891). Men først fullførte han satiren i Röda rummet med den giftige novellistiske pamfletten Det nya riket (1882), og han utgav en samling Dikter (1883).

Opphold i utlandet

Fra 1883 til 1889 oppholdt han seg med familien i Frankrike, Sveits, Tyskland og Danmark. Kjærlighet og ekteskap er temaet i novellesamlingen Giftas I (1884). Strindberg stiller seg i det vesentlige på kvinnens side i kampen for likestilling, men vender seg mot emansipasjonsbevegelsen fordi den etter hans daværende synspunkter måtte ansees som naturstridig og innebar en fornektelse av de spesifikt kvinnelige egenskapene.

Den ennå godmodige satiren går hardt ut mot Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson i noveller som Ett dockhem og Dygdens lön. Boken førte til blasfemitiltale, men Strindberg ble frikjent. For å rettferdiggjøre seg selv mot alle anklager begynte han å skrive en selvbiografi, Tjänstekvinnans son (fem bind, 1886–1909), med en fiktiv oppfølger i En dåres försvarstal skrevet på fransk i 1887–1888 som ble trykt i 1895. Det hører til paradoksene i Strindbergs personlighet at han i disse tunge årene også utgav sine friskeste og mest humoristiske verker, skjærgårdsromanen Hemsöborna (1887) og novellene Skärkarlsliv (1888). Fortellingen Den romantiske klockaren på Rånö innvarsler med sin interesse for fantasilivet nittiotalismen og Strindbergs egen senere produksjon.

Suggesjonspsykologien spiller en viktig rolle i samtidsdramaene Fadren (1887) og Fröken Julie (1888), som hører til naturalismens fremste verker internasjonalt sett. I disse moderne tragediene så vel som i skjærgårdsromanen I havsbandet (1890) iscenesettes «hjärnornas kamp» i form av strid mellom mann og kvinne, herremenneske og slavenatur, overklasse og underklasse. I 1891 ble ekteskapet med Siri von Essen oppløst. Strindberg forlot Sverige for annen gang i 1892 og reiste til Berlin. I 1893 giftet han seg med den østerrikske journalisten Frida Uhl. Dette ekteskapet ble formelt oppløst i 1897. I denne perioden i Strindbergs liv og diktning som har gått under betegnelsen Infernokrisen, og som er skildret i Inferno (1897), bryter han i det vesentlige med naturalismen.

Med unntak av en betydelig innsats som maler er det kunstnerisk uproduktive år, men skaperkraften kom til uttrykk i naturvitenskapelige og okkulte skrifter, der særlig forsøkene på å fremstille gull opptar Strindbergs interesse. Strindbergs verdensbilde fikk fra nå av magiske trekk: i tilværelsens tilskikkelser ser han tegn fra «maktene», som vil både tukte og straffe ham og bruke ham som et redskap i deres tjeneste.

Tilbake i Stockholm

Portrett fra cirka 1905
Av /Oslo Museum.
Lisens: CC BY SA 3.0

Strindberg eksperimenterte i flere perioder av sitt liv med fotografi. Dette selvportrettet er tatt 1906 eller 1907.

«Jag bryr mig inte om mitt utseende men jag önskar att folk skall kunna se min själ och den framkommer i dessa fotografier bättre än i andra.»

Av /Nordiska museet.
Lisens: CC-PD

Fra 1899 var Strindberg bosatt i Stockholm, og han brukte nå hele sin kraft på dramatikk. I trilogien Till Damaskus (1898–1904), som i mysteriespillets og vandringsdramaets form forbereder ekspresjonismen, levendegjør han Infernokrisens selvoppgjør og moralske kamp. I 1899 påbegynte han med Folkungasagan og Gustav Vasa en serie svensk historiedramatikk, som først ble avsluttet i 1909 med Bjälbo-Jarlen. Begreper som skyld og soning, som kom i forgrunnen under krisen i 1890-årene, er sentrale i de historiske skuespillene, og også i dramaet Påsk, folkevisedramaet Kronbruden og den nærmest naturalistiske ekteskapsskildringen i tragediens form, Dödsdansen (to deler), alle disse skrevet i 1901. Med det poetiske dramaet Ett drömspel (1902), der drøm, liv og dikt smelter sammen, skapte Strindberg en ny dramatisk form som kom til å prege det moderne dramaets utvikling.

I 1901 hadde Strindberg inngått sitt tredje ekteskap, med den norskfødte skuespilleren Harriet Bosse, men det var allerede på vei mot oppløsning (1904). Med Intima Teatern fikk Strindberg en egen scene i 1907. For denne skrev han samme år sine epokegjørende kammerspill, som viser frem mot det absurde teater: Oväder, Brända tomten, Spöksonaten og Pelikanen. Teknisk sett er konsentrasjon det vesentlige: få personer, enkel intrige, lite format. Innholdsmessig er det snakk om demaskering av menneskene og en avsløring av skjulte motiver og drømmer.

Til tross for sitt tilbaketrukne liv, jamfør Ensam (1903), kom han likevel i sine siste leveår til å stå i stridens sentrum. De sammenhengende nøkkelromanene Götiska rummen (1904) og Svarta fanor (1907) utgjør et voldsomt utfall mot samtidens samfunn og kultur, mot dets fanebærere og forgrunnsskikkelser. Hans siste skjønnlitterære arbeid ble imidlertid de vare novellene Taklagsöl og Syndabocken (begge 1907), og det noe resignerte vandringsdramaet Stora landsvägen (1909). Sine siste år viet han dels vitenskapelige, særlig filologiske spekulasjoner, dels polemiske innlegg i den såkalte Strindberg-feiden (1910–1912), der han blant annet gikk til angrep på forfattere som Gustaf Fröding, Carl Gustaf Verner Heidenstam, Oscar Levertin og Ellen Key.

Samlade skrifter er utgitt i en mindre tilfredsstillende form i 55 bind (1912–1920) av John Landquist. August Strindbergs Brev ble utgitt fra 1948 av Torsten Eklund og fra 1982 av Björn Meidal, og omfatter 22 bind. Strindberg-sällskapet, stiftet 1945, støtter vitenskapelige utgivelser av Strindbergs brev og skrifter. Fra 1981 utgis en vitenskapelig utgave av Samlade verk i 75 bind, den såkalte Nationalupplagan.

Strindberg som billedkunstner

Strindberg malte i perioder, og hans kunst var gjerne kraftfull og ekspresjonistisk. Flere av maleriene finnes i Strindbergsmuseet i Stockholm.

Verker

Novellesamlinger

  • Från Fjärdingen och Svartbäcken, 1877
  • Svenska öden och äventyr, fire bind, 1882–1891
  • Giftas, to bind, 1884–1886
  • Utopier i verkligheten, 1885
  • Skärkarlsliv, 1888
  • Fagervik og Skamsund, 1902
  • Sagor, 1903
  • Historiska miniatyrer, to bind, 1905
  • Nya svenska öden, 1906

Romaner og større fortellinger

  • Röda rummet, 1879
  • Det nya riket, 1882
  • Hemsöborna, 1887 (skuespill 1889)
  • Genvägar, tysk 1887, svensk 1920
  • I havsbandet, 1890
  • Klostret, 1898 (trykt 1966)
  • Götiska rummen, 1904
  • Svarta fanor, 1907
  • Taklagsöl og Syndabocken, 1907

Skuespill

  • Fritänkeren, 1870
  • I Rom, 1870
  • Hermione, 1871
  • Den fredlöse, 1871 (utgitt 1881)
  • Mäster Olof
    • prosaversjon, 1872
    • mellomversjon, 1874
    • knittelversjon, 1876
    • etterspillsversjon, 1878
  • Anno fyrtioåtta, 1875 (utgitt 1881)
  • Gillets hemlighet, 1880
  • Lycko-Pers resa, 1882
  • Herr Bengts hustru, 1882
  • Fadren, 1887
  • Kamraterna (Marodörerna), 1888
  • Fröken Julie, 1888
  • Fordringsägere, dansk 1889, svensk 1890
  • Tryckt och otryckt, 1890–1897
  • Paria, 1889
  • Den starkare, 1889
  • Samum, 1889
  • Himmelrikets nycklar, 1892
  • Dramatik, 1893
  • Första varningen, 1892
  • Debet och kredit, 1892
  • Inför döden, 1892
  • Moderskärlek, 1892
  • Leka med elden, 1892
  • Bandet, 1892
  • Til Damaskus, tre deler, 1898, 1904
  • Vid högre rätt, 1899
  • Advent, 1898
  • Brott och brott, 1899
  • Folkungasagan, 1899
  • Gustav Vasa, 1899
  • Erik XIV, 1899
  • Gustav Adolf, 1900
  • Midsommar, 1900
  • Kaspers fet-tisdag, 1900
  • Carl XII, 1901
  • Engelbrekt, 1901
  • Kristina, 1901
  • Påsk, 1901
  • Dödsdansen, to deler, 1901
  • Gustav III, 1902
  • Kronbruden, 1902
  • Svanevit, 1902
  • Ett drömspel, 1902
  • Näktergalen i Wittenberg, 1903
  • Gennom öknar till arvland, 1903 (trykt 1918)
  • Hellas, 1903 (trykt 1918)
  • Lammet och vilddjuret, 1903 (trykt 1918)
  • Oväder, 1907
  • Brända tomten, 1907
  • Spöksonaten, 1907
  • Pelikanen, 1907
  • Siste riddaren, 1908
  • Abu Casems tofflor, 1908
  • Riksföreståndaran, 1909
  • Bjälbo-Jarlen, 1909
  • Svarta handsken, 1909
  • Stora landsvägen, 1909

Selvbiografiske skrifter

  • Tjänstekvinnans son, fire bind, 1886–1909
  • Han och hon, 1887 (utgitt 1919)
  • En dåres försvarstal, tysk 1893, fransk 1895, svensk 1914
  • Inferno, 1897
  • Legender, 1898
  • Ensam, 1903

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bark, Richard: Strindbergs drömspelsteknik – i drama och teater, 1981
  • Berendsohn, Walter A.: August Strindbergs skärgårds- och Stockholmsskildringar, 1962
  • Brandell, Gunnar: Strindberg : ett författarliv, 1983–89, 4 b.
  • Brandell, Gunnar: Strindbergs Infernokris, 1950
  • Carlson, Harry G.: Strindberg och myterna, 1979
  • Dahlbäck, Kerstin: Ändå tycks allt vara osagt : August Strindberg som brevskrivare, 1994
  • Dahlbäck, Lars: StrindbergsHemsöborna, 1974
  • Delblanc, Sven: Stormhatten, 1979 («Tre Strindbergsstudier»)
  • Det Gäckande könet : Strindberg och genusteori, 2006
  • Edqvist, Sven-Gustaf: Samhällets fiende: en studie i Strindbergs anarkism till och med Tjänstekvinnans son, 1961
  • Eklund, Torsten: Tjänstekvinnans son: en psykologisk Strindbergsstudie, 1948
  • Ekman, Hans-Göran: Villornas värld: studier i Strindbergs kammarspel, 1997, isbn 91-7844-252-4
  • Fahlgren, Margaretha: Kvinnans ekvation: kön, makt och rationalitet i Strindbergs författarskap, 1994
  • Feuk, Douglas: August Strindberg : paradisbilder, infernomåleri, 1991
  • Granath, Olle: August Strindberg : painter, photographer, writer, 2005
  • Hagsten, Allan: Den unge Strindberg, 1951, 2 b.
  • Hedström, Per, red.: Strindberg : målaren och fotografen, 2001
  • Holmgren, Ola: Strindbergs mansdrama i tre läsakter : från Fadren Till Damaskus längs Stora landsvägen, 2006
  • Josephson, Lennart: Strindbergs drama Fröken Julie, 1965
  • Kullenberg, Annette: Strindberg – murveln : en bok om journalisten August Strindberg, 1997
  • Lagercrantz, Olof: August Strindberg, 1979, isbn 91-46-13477-8
  • Lagerroth, Erland & Ulla-Britta Lagerroth: Perspektiv påRöda rummet, 1971, isbn 91-29-41528-4
  • Lamm, Martin: August Strindberg, 1940–42, 2 b.
  • Lamm, Martin: Strindbergs dramer, 1924–26, 2 b.
  • Lindström, Hans: Hjärnornas kamp: psykologiska ideer och motiv i S.s åttiotalsdiktning, 1952
  • Lindström, Hans: Strindberg och böckerna, 1977–90, 2 b.
  • Martinus, Eivor: Lite djävul, lite ängel : Strindberg och hans kvinnor, 2007
  • Meidal, Björn: Från profet til folktribun : Strindberg och Strindbergsfejden 1910–12, 1982
  • Meyer, Michael: Strindberg : a biography, 1985
  • Myrdal, Jan: Johan August Strindberg, 2000 (Litterära profiler)
  • Ollén, Gunnar: Strindbergs 1900-talslyrik, 1941
  • Ollén, Gunnar: Strindbergs dramatik, 1948
  • Olsson, Ulf: Levande död: studier i Strindbergs prosa, 1996
  • Stockenström, Göran: Ismael i öknen : Strindberg som mystiker, 1972
  • Söderström, Göran: Strindberg och bildkonsten, 1972
  • Törnqvist, Egil: Det talade ordet: om Strindbergs dramadialog, 2001, isbn 91-7203-408-4
  • Westin, Boel: Strindberg, sagan och skriften, 1998
  • Whilde, Stefan: En skandalskrivare i nattrock och kalsonger : August Strindbergs levnadshistoria för 2000-talet, 2006
  • Zetterlund, Rune: Bibliografiska anteckningar om August Strindberg, 1913

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg