August Strindberg (1892, Nasjonalmuseet, Sverige) malt av Edvard Munch.

August Strindberg av Edvard Munch. Falt i det fri (Public domain)

August Strindberg, svensk forfatter. Strindbergs forfatterskap hører med hensyn til bredde, omfang og intensitet til de store i verdenslitteraturen. Hans evne til fornyelse og stadig omprøving av oppfatninger og anskuelser er usedvanlig. Som prosaist kan han sies å ha ført svensk språkutvikling inn i et nytt spor, som dramatiker har han hatt avgjørende betydning for sjangerens utvikling på 1900-tallet.

Han ble født og oppvokst i et borgerlig miljø i Stockholm. Årene 1867–72 studerte han, med en del avbrudd, humanistiske fag i Uppsala, men han tok ingen eksamen. Han var også medarbeider i flere aviser. I 1874–75 inntraff flere avgjørende hendelser: Strindberg ble ansatt som ekstraordinær amanuensis ved Kungliga Biblioteket, en stilling han hadde til 1882, og som resulterte i en rekke kulturhistoriske arbeider (1880–82). Han møtte Siri von Essen, som på den tiden var gift med friherre Carl Gustaf Wrangel. Etter en dramatisk kjærlighetshistorie giftet Strindberg seg med henne i 1877.

I 1872 hadde han ferdig et historisk drama, Mäster Olof, med handling fra reformasjonstiden. Den nyskapende stilen, med naturlig dialog og brå vekslinger mellom komiske og tragiske scener, og den revolusjonære tendensen støtte imidlertid ledelsen ved teatrene. Strindberg søkte forgjeves å omarbeide stykket i forskjellige retninger, men det ble først oppført i 1881. Da hadde han allerede slått igjennom som forfatter, først og fremst med Röda rummet (1879), som blir regnet som svensk litteraturs første moderne roman og et gjennombrudd for 1880-årenes ideer. Strindberg går her til heftig angrep på Riksdag og regjering, byråkrati, presse, forretningsvesen, kirke og kultur.

I begynnelsen av 1880-årene skrev han noen stykker for å bane veien for hustruens karriere som skuespiller, blant annet ekteskapsdramaet Herr Bengts hustru (1882), og han begynte arbeidet med novelleserien Svenska öden och äventyr (4 bd., 1882–91). Men først fullførte han satiren i Röda rummet med den giftige novellistiske pamfletten Det nya riket (1882) og han utgav en samling Dikter (1883).

Årene 1883–89 oppholdt han seg med familien i Frankrike, Sveits, Tyskland og Danmark. Kjærlighet og ekteskap er temaet i novellesamlingen Giftas I (1884). Strindberg stiller seg i det vesentlige på kvinnens side i kampen for likestilling, men vender seg mot emansipasjonsbevegelsen fordi den etter hans daværende synspunkter måtte ansees som naturstridig og innebar en fornektelse av de spesifikt kvinnelige egenskaper. Den ennå godmodige satiren går hardt ut mot Ibsen og Bjørnson i noveller som Ett dockhem og Dygdens lön. Boken førte til blasfemitiltale, men Strindberg ble frikjent. For å rettferdiggjøre seg selv mot alle anklager begynte han å skrive en selvbiografi, Tjänstekvinnans son (5 bd., 1886–1909), med en fiktiv oppfølger i En dåres försvarstal skrevet på fransk 1887–88, trykt 1895. Det hører til paradoksene i Strindbergs personlighet at han i disse tunge årene også utgav sine friskeste og mest humoristiske verker, skjærgårdsromanen Hemsöborna (1887) og novellene Skärkarlsliv (1888). Fortellingen Den romantiske klockaren på Rånö innvarsler med sin interesse for fantasilivet nittiotalismen og Strindbergs egen senere produksjon.

Suggesjonspsykologien spiller en viktig rolle i samtidsdramaene Fadren (1887) og Fröken Julie (1888), som hører til naturalismens fremste verker internasjonalt sett. I disse moderne tragediene så vel som i skjærgårdsromanen I havsbandet (1890), iscenesettes «hjärnornas kamp» i form av strid mellom mann og kvinne, herremenneske og slavenatur, overklasse og underklasse. I 1891 ble ekteskapet med Siri von Essen oppløst. Strindberg forlot Sverige for annen gang i 1892, og reiste til Berlin. I 1893 giftet han seg med den østerrikske journalisten Frida Uhl. Dette ekteskapet ble formelt oppløst i 1897. I denne perioden i Strindbergs liv og diktning som har gått under betegnelsen Infernokrisen, og som er skildret i Inferno (1897), bryter han i det vesentlige med naturalismen.

Med unntak av en betydelig innsats som maler er det kunstnerisk uproduktive år, men skaperkraften kom til uttrykk i naturvitenskapelige og okkulte skrifter, der særlig forsøkene på å fremstille gull opptar Strindbergs interesse. Strindbergs verdensbilde fikk fra nå av magiske trekk: i tilværelsens tilskikkelser ser han tegn fra «maktene», som vil både tukte og straffe ham, og bruke ham som et redskap i deres tjeneste.

Fra 1899 var Strindberg bosatt i Stockholm, og han brukte nå hele sin kraft på dramatikk. I trilogien Till Damaskus (1898–1904), som i mysteriespillets og vandringsdramaets form forbereder ekspresjonismen, levendegjør han Infernokrisens selvoppgjør og moralske kamp. I 1899 påbegynte han med Folkungasagan og Gustav Vasa en serie svensk historiedramatikk, som først ble avsluttet i 1909 med Bjälbo-Jarlen. Begreper som skyld og soning, som kom i forgrunnen under krisen i 1890-årene, er sentrale i de historiske skuespillene, og også i dramaet Påsk, folkevisedramaet Kronbruden, og den nærmest naturalistiske ekteskapsskildringen i tragediens form, Dödsdansen (2 deler), alle disse skrevet i 1901. Med det poetiske dramaet Ett drömspel (1902), der drøm, liv og dikt smelter sammen, skapte Strindberg en ny dramatisk form som kom til å prege det moderne dramaets utvikling.

I 1901 hadde Strindberg inngått sitt tredje ekteskap, med den norskfødte skuespilleren Harriet Bosse, men det var allerede på vei mot oppløsning (1904). Med Intima teatern 1907 fikk Strindberg en egen scene. For denne skrev han samme år sine epokegjørende kammerspill, som viser frem mot det absurde teater: Oväder, Brända tomten, Spöksonaten og Pelikanen. Teknisk sett er konsentrasjon det vesentlige: få personer, enkel intrige, lite format. Innholdsmessig er det snakk om demaskering av menneskene og en avsløring av skjulte motiver og drømmer.

Til tross for sitt tilbaketrukne liv, jamfør Ensam (1903), kom han likevel i sine siste leveår til å stå i stridens sentrum. De sammenhengende nøkkelromanene Götiska rummen (1904) og Svarta fanor (1907) utgjør et voldsomt utfall mot samtidens samfunn og kultur, mot dets fanebærere og forgrunnsskikkelser. Hans siste skjønnlitterære arbeid ble imidlertid de vare novellene Taklagsöl og Syndabocken (begge 1907), og det noe resignerte vandringsdramaet Stora landsvägen (1909). Sine siste år viet han dels vitenskapelige, særlig filologiske spekulasjoner, dels polemiske innlegg i den såkalte Strindberg-feiden (1910–12), der han blant annet gikk til angrep på forfattere som Fröding, Heidenstam, Levertin og Key.

Samlade skrifter er utgitt i en mindre tilfredsstillende form i 55 bd. (1912–20) av J. Landquist. A. S.s brev ble utgitt fra 1948 av T. Eklund, og omfatter 15 bd. frem til april 1907. Strindberg-sällskapet, stiftet 1945, støtter vitenskapelige utgivelser av Strindbergs brev og skrifter. Fra 1981 utgis en vitenskapelig utgave av Samlade verk i 75 bd., den såkalte Nationalupplagan.

Strindberg malte i perioder, og hans kunst var gjerne kraftfull og ekspresjonistisk. Flere av maleriene finnes i Strindbergsmuseet, Stockholm.

Från Fjärdingen och Svartbäcken 1877
Svenska öden och äventyr, 4 bd. 1882–91
Giftas, 2 bd. 1884–86
Utopier i verkligheten 1885
Skärkarlsliv 1888
Fagervik og Skamsund 1902
Sagor 1903
Historiska miniatyrer, 2 bd. 1905
Nya svenska öden 1906
Röda rummet 1879
Det nya riket 1882
Hemsöborna 1887 (skuespill 1889)
Genvägar ty. 1887, sv. 1920
I havsbandet 1890
Klostret 1898 (trykt 1966)
Götiska rummen 1904
Svarta fanor 1907
Taklagsöl og Syndabocken 1907
Fritänkeren 1870
I Rom 1870
Hermione 1871
Den fredlöse 1871, utg. 1881
Mäster Olof
prosaversjon 1872
mellomversjon 1874
knittelversjon 1876
etterspillsversjon 1878
Anno fyrtioåtta 1875 (utg. 1881)
Gillets hemlighet 1880
Lycko-Pers resa 1882
Herr Bengts hustru 1882
Fadren 1887
Kamraterna (Marodörerna) 1888
Fröken Julie 1888
Fordringsägere da. 1889, sv. 1890
Tryckt och otryckt 1890–97
Paria 1889
Den starkare 1889
Samum 1889
Himmelrikets nycklar 1892
Dramatik 1893
Första varningen 1892
Debet och kredit 1892
Inför döden 1892
Moderskärlek 1892
Leka med elden 1892
Bandet 1892
Til Damaskus, 3 deler 1898, 1904
Vid högre rätt 1899
Advent 1898
Brott och brott 1899
Folkungasagan 1899
Gustav Vasa 1899
Erik XIV 1899
Gustav Adolf 1900
Midsommar 1900
Kaspers fet-tisdag 1900
Carl XII 1901
Engelbrekt 1901
Kristina 1901
Påsk 1901
Dödsdansen, 2 deler 1901
Gustav III 1902
Kronbruden 1902
Svanevit 1902
Ett drömspel 1902
Näktergalen i Wittenberg 1903
Gennom öknar till arvland 1903 (trykt 1918)
Hellas 1903 (trykt 1918)
Lammet och vilddjuret 1903 (trykt 1918)
Oväder 1907
Brända tomten 1907
Spöksonaten 1907
Pelikanen 1907
Siste riddaren 1908
Abu Casems tofflor 1908
Riksföreståndaran 1909
Bjälbo-Jarlen 1909
Svarta handsken 1909
Stora landsvägen 1909
Tjänstekvinnans son, 4 bd. 1886–1909
Han och hon 1887 (utg. 1919)
En dåres försvarstal ty. 1893, fr. 1895, sv. 1914
Inferno 1897
Legender 1898
Ensam 1903
  • Bark, Richard: Strindbergs drömspelsteknik - i drama och teater, 1981, isbn 91-44-19431-5
  • Berendsohn, Walter A.: August Strindbergs skärgårds- och Stockholmsskildringar, 1962
  • Brandell, Gunnar: Strindberg : ett författarliv, 1983–89, 4 b.
  • Brandell, Gunnar: Strindbergs Infernokris, 1950
  • Carlson, Harry G.: Strindberg och myterna, 1979, isbn 91-7054-293-7
  • Dahlbäck, Kerstin: Ändå tycks allt vara osagt : August Strindberg som brevskrivare, 1994, isbn 91-27-03825-4
  • Dahlbäck, Lars: StrindbergsHemsöborna, 1974
  • Delblanc, Sven: Stormhatten, 1979 («Tre Strindbergsstudier»), isbn 91-7458-248-8
  • Det Gäckande könet : Strindberg och genusteori, 2006, isbn 91-7139-756-6
  • Edqvist, Sven-Gustaf: Samhällets fiende: en studie i Strindbergs anarkism till och medTjänstekvinnans son, 1961
  • Eklund, Torsten: Tjänstekvinnans son: en psykologisk Strindbergsstudie, 1948
  • Ekman, Hans-Göran: Villornas värld: studier i Strindbergs kammarspel, 1997, isbn 91-7844-252-4
  • Fahlgren, Margaretha: Kvinnans ekvation: kön, makt och rationalitet i Strindbergs författarskap, 1994, isbn 91-7798-791-8
  • Feuk, Douglas: August Strindberg : paradisbilder, infernomåleri, 1991, isbn 87-88978-28-1
  • Granath, Olle: August Strindberg : painter, photographer, writer, 2005, isbn 1-85437-562-8
  • Hagsten, Allan: Den unge Strindberg, 1951, 2 b.
  • Hedström, Per, red.: Strindberg : målaren och fotografen, 2001, isbn 0-300-09187-7
  • Holmgren, Ola: Strindbergs mansdrama i tre läsakter : från Fadren Till Damaskus längs Stora landsvägen, 2006, isbn 91-7139-686-1
  • Josephson, Lennart: Strindbergs dramaFröken Julie, 1965
  • Kullenberg, Annette: Strindberg - murveln : en bok om journalisten August Strindberg, 1997, isbn 91-46-17137-1
  • Lagercrantz, Olof: August Strindberg, 1979, isbn 91-46-13477-8
  • Lagerroth, Erland & Ulla-Britta Lagerroth: Perspektiv påRöda rummet, 1971, isbn 91-29-41528-4
  • Lamm, Martin: August Strindberg, 1940–42, 2 b.
  • Lamm, Martin: Strindbergs dramer, 1924–26, 2 b.
  • Lindström, Hans: Hjärnornas kamp: psykologiska ideer och motiv i S.s åttiotalsdiktning, 1952
  • Lindström, Hans: Strindberg och böckerna, 1977–90, 2 b.
  • Martinus, Eivor: Lite djävul, lite ängel : Strindberg och hans kvinnor, 2007, isbn 978-91-7331-039-0
  • Meidal, Björn: Från profet til folktribun : Strindberg och Strindbergsfejden 1910–12, 1982, isbn 91-550-2695-8
  • Meyer, Michael: Strindberg : a biography, 1985, isbn 0-436-27852-9
  • Myrdal, Jan: Johan August Strindberg, 2000 (Litterära profiler), isbn 91-27-07153-7
  • Ollén, Gunnar: Strindbergs 1900-talslyrik, 1941
  • Ollén, Gunnar: Strindbergs dramatik, 1948
  • Olsson, Ulf: Levande död: studier i Strindbergs prosa, 1996, isbn 91-7139-309-9
  • Stockenström, Göran: Ismael i öknen : Strindberg som mystiker, 1972
  • Söderström, Göran: Strindberg och bildkonsten, 1972, isbn 91-37-05118-0
  • Törnqvist, Egil: Det talade ordet: om Strindbergs dramadialog, 2001, isbn 91-7203-408-4
  • Westin, Boel: Strindberg, sagan och skriften, 1998, isbn 91-7139-377-3
  • Whilde, Stefan: En skandalskrivare i nattrock och kalsonger : August Strindbergs levnadshistoria för 2000-talet, 2006, isbn 91-89447-69-7
  • Zetterlund, Rune: Bibliografiska anteckningar om August Strindberg, 1913

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.