Faktaboks

Uttale

ˈaːkershus

Administrasjonssenter
Oslo
Innbyggertall
716 020 (2023)
Landareal
5 472 km²
Høyeste fjell
Fjellsjøkampen (812 moh.)
Innbyggernavn
akershusing
Fylkesnummer
32 (tidligere 02)
Akershus fylke

Akershus

Av /Store norske leksikon ※.
Akershus

Store deler av Akershus fylke er jordbruksområder. Vi ser Kirkebygda i Feiring i Eidsvoll kommune, nord i fylket, med Mjøsa. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /Store norske leksikon ※.
Kommuner i Akershus
kart over kommuner i Akershus fylke.
Kommuner i Akershus
Av .
Lisens: CC BY NC SA 4.0

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Syv av Akershus' tidligere kommuner lå ved Oslofjorden. Her er bebyggelse i Drøbak i Frogn kommune. I bakgrunnen Håøya og det trange Drøbaksundet.

.
Lisens: fri
Månedsnormaler for nedbør og temperatur for målestasjonen Gardermoen i Akershus.
.
Lisens: fri

Akershus er et norsk fylke. Akershus ligger rundt indre Oslofjord og omslutter Oslo, med unntak av skogstrekningene i Nordmarka der Oslo har felles grense med Buskerud og det tidligere fylket Oppland (Innlandet). Derved blir Akershus delt i to atskilte deler. Fylket strekker seg fra Mossesundet i sør til Skreikampen ved Mjøsa i nord, og fra åsene øst for Lierdalen i vest til svenskegrensen i øst.

Fylket består av tre regioner:

Akershus ble slått sammen med Buskerud og Østfold i 2020 og ble en del av Viken fylke. Sammenslåingen var del av en regionreform som ble vedtatt av Stortinget i 2017. Akershus var fortsatt valgdistrikt ved stortingsvalg. Viken ble oppløst 1. januar 2024 og de gamle fylkene gjenopprettet.

Natur

Geologi og landformer

Akershus ligger i Akershusgraben, som er en del av Osloriften. Landskapet faller i tre hoveddeler:

  1. Et småkupert, skogkledt grunnfjellslandskap i øst med flatere, lavereliggende partier med marine løsmasser innimellom. Berggrunnen tilhører Sørøstnorske grunnfjellsområde.
  2. Kambrosilurisk skifer og kalkstein vesentlig i de lavereliggende deler av Asker og Bærum samt på øyene i Oslofjorden. Berggrunnen tilhører Oslofeltet.
  3. Store, kuperte skogstrakter i Oslomarka med berggrunn av vulkansk opprinnelse i nord og nordvest. Berggrunnen tilhører Oslofeltet.

Klima

Klimaet har tydelig innlandspreg, men Mjøsa og Oslofjorden demper og forsinker vinterkulden i nærliggende områder.

Normaltemperaturen for januar varierer fra ca. -4 °C nær Oslofjorden til ca. -8 °C i skjermede nordlige strøk. Middel for juli er landets høyeste, 15-17 °C, høyest i lavlandet rundt Oslofjorden.

Årsnedbøren er under 700 mm i lavtliggende skjermede områder, opptil ca. 1200 mm på høye åser. Minimum med 30-40 mm er i mars, mens et mindre markert maksimum, flere steder over 100 mm, gjerne faller i august.

Mjøsa, Vorma, Oslofjorden og andre fuktighetskilder gjør at det blir mye tåke, mest høst og tidlig vinter. Årsmiddel i lavlandet er 3-6 prosent.

Vegetasjon

Lavlandet i Akershus har fruktbart jordsmonn der det vokser edelløvskog og kalkkjære planter. De høyereliggende områdene har karrig jordsmonn med barskog.

Lavlandet er for en stor del bebygget, men det finnes likevel fremdeles også mye jordbruk.

De høyereliggende områdene i Oslomarka er for en stor del dekket av skog.

Blåveis er Akershus' fylkesblomst.

Kulturlandskap

Området omkring Oslofjorden, silurbygdene og innsjøbygdene, hører til blant Norges beste jordbruksbygder. Området har vært bebodd helt tilbake til jernalderen. I de siste tiårene før sammenslåingen i 2020 ble det drevet ensidig kornproduksjon.

Befolkning

Akershus fylke er blant Norges minste fylker i areal (5891 kvadratkilometer), men har størst befolkning med over 700 000 innbyggere.

Akershus er del av Stor-Oslo. En stor del av befolkning i fylket er konsentrert i de bymessig bebygde strøkene rundt Oslo. De urbane strøkene er omgitt av mer spredt bebygde jordbruksområder. Ellers er befolkningen jevnt fordelt i de lavereliggende jordbruksområdene på Romerike og i Follo.

Skogstraktene i Oslo Østmark (mellom Oslofjorden og Øyeren) og Nordmark, Romeriksåsene, åsene øst for Vorma samt på begge sider av Haldenvassdraget i Nes og Aurskog-Høland er tynt befolket.

Kommunene i bybåndet har 64 prosent av fylkets folketall i 2003. Størsteparten av fylkets tilvekst har tradisjonelt falt på disse kommunene, men etter det betydelige oppsvinget i Oslos befolkningsvekst fra slutten av 1980-årene og særlig etter åpningen av Oslo Lufthavn på Gardermoen i 1998, jevnet befolkningen i fylkets ulike deler seg noe ut. Etter 2000 var således vekstprosenten i enkelte av kommunene på Øvre Romerike blant landets høyeste. I 2002 bodde 88 prosent av fylkets folkemengde i tettsteder; etter Oslo den høyeste andel blant landets fylker (94 prosent hvis Oslo og Akershus sees under ett). Akershus har hvert tiår siden 1950 hatt størst prosentvis befolkningsvekst av landets fylker. I tiårsperioden 1993–2003 hadde Akershus en befolkningstilvekst på gjennomsnittlig 1,3 prosent årlig mot 0,6 prosent for landet som helhet.

Den sterke veksten gir seg ikke bare utslag i antall innbyggere totalt sett, men også i folkemengdens sammensetning. Akershus har en svært ung befolkning, med særlig mange i de mest yrkesaktive aldersgruppene, det vil si 30–50 år, og dermed også et høyt barnetall.

En svært stor andel av arbeidstakerne i fylket har arbeid i Oslo. I 2001 hadde 97 500 personer eller 38 prosent av arbeidstagerne, arbeid i Oslo.

Kommuner

Kommune Areal (km²) Innbyggere (2017)
Vestby 133,5 17 486
Ski 165,7 30 880
Ås 102,8 20 084
Frogn 87,4 15 735
Nesodden 60,3 19 287
Oppegård 37,0 27 178
Bærum 192,2 125 454
Asker 100,7 60 926
Jevnaker 194,0 6 908
Aurskog-Høland 961,2 16 390
Sørum 206,8 17 980
Fet 176,1 11 663
Rælingen 71,4 17 874
Enebakk 232,5 10 945
Lørenskog 70,7 38 670
Skedsmo 77,2 54 178
Nittedal 186,7 23 545
Gjerdrum 82,5 6 704
Ullensaker 251,6 36 576
Nes 638,6 21 681
Eidsvoll 455,8 24 647
Nannestad 340,9 13 240
Hurdal 285,0 2 903
I alt 4 918 614 026

Største tettsteder

Tettsted Innbyggere (2017)
Oslo (Akershus' del) 286 242
Ski 19 357
Jessheim 17 687
Drøbak 13 409
Nesoddtangen 12 803
Råholt 13 156
Ås 10 110
Fetsund 5 657
Kløfta 7 466
Vestby 7 478
Rotnes 6 333
Sørumsand 4 910
Eidsvoll 5 017
Årnes 4 212
Flateby 3 731
Ytre Enebakk 4 156
Aulifeltet 2 825
Togrenda 2 783
Maura 3 648
Aursmoen 3 347
Bjørkelangen 3 368
Teigebyen 2 845
Grønlund 4 743

Næringsliv

Jordbruk

Jordbruksarealet i Akershus er på 807 kvadratkilometer eller 16 prosent av fylkets totalareal (1999). Landbruket betyr mest på Øvre Romerike, Aurskog-Høland og de søndre deler av Follo.

Jordbruket betyr særlig mye på Øvre Romerike, Aurskog-Høland og de søndre deler av Follo. Totalarealet til jordbruk var 807 km2 eller 16 prosent av fylkets totalareal i 1999.

Jordbruksarealet økte i 1970- og 1980-årene trass i byveksten i fylket og de arealer den krever. I 1990-årene gikk imidlertid jordbruksarealet svakt ned. Åker og hage utgjør vel 4/5 av jordbruksarealet. Bare Hedmark, Oppland, Rogaland og Nord-Trøndelag har større jordbruksareal av fylkene i landet.

På 97 prosent av åkerarealet dyrkes korn og oljevekster. Akershus er landets største kornfylke. Kvalitet og størrelse på kornavlingen begunstiges av frost og tele på vinteren, en tidlig vår med passe fuktighet, varme over sommeren samt lite sopp. Slike forhold gav rekordinnhøsting av korn i 2014.

Selv om antall driftsenheter med storfe gikk ned, var melkeproduksjonen betydelig: fylket hadde cirka 35 storfe per km² jordbruksareal i 1999 (landsgjennomsnitt er 100). I 2011 var det 733 gårder med husdyrproduksjon i Akershus etter en nedgang på 27 bruk de siste ti år. Svine- og særlig hønseholdet var av betydning.

Gjennomsnittlig bruksstørrelse var i 1999 234 dekar, den høyeste blant landets fylker.

Hagebruk, husdyrhold og skogbruk

Det er tydelige regionale forskjeller i landbruket.

I Asker og Bærum og dels i Follo betyr hagebruket mye. Husdyrholdet er mer utbredt på Romerike.

Skogbruket betyr mest i de østligste og nordligste kommunene. Arealet med produktiv skog utgjør om lag 64 prosent av landarealet. Avvirkningen i 2002 var 615 000 m3 tømmer.

Industri og energi

Akershus har en relativt beskjeden industri. I 2001 hadde den ni prosent eller 18 214 arbeidsplasser av fylkets samlede sysselsetting. Akershus er dermed nummer seks av landets industrifylker etter sysselsetting.

Produksjonen av vannkraft i fylket foregår i Glommavassdraget, og var i 2003 på 900 gigawatt-timer i midlere årsproduksjon. Dette utgjorde 0,8 prosent av landets totale kraftproduksjon. All gjenværende utbyggbar vannkraft er vernet.

Samferdsel

Vei- og jernbanenettet i Akershus er etter norske forhold tett og preget av forbindelsene til Oslo. Det går også ferge og hurtigbåt på Oslofjorden, og i tillegg er det flere flyplasser.

Jernbane

Fem hovedlinjer går gjennom Akershus. Jernbanelinjer går fra Oslo gjennom Akershus mot vest til Drammen på Drammenbanen med sidelinje Asker-Spikkestad på Spikkestadbanen. Linjer går mot øst til Lillestrøm, der den deler seg i Hovedbanen mot Eidsvoll og Hamar, og Kongsvingerbanen mot Kongsvinger og Sverige. Østfoldbanen går sørover til Ski, der den deler seg i en vestre linje til Moss og en østre linje til Askim. Gjøvikbanen går nordover gjennom Nordmarka og Nittedal til Hadeland. Gardermobanen går til Oslo Lufthavn Gardermoen i Ullensaker.

Trikk/bane

Av Oslos forstadsbaner og T-baner går to av de vestlige linjer inn i Akershus. Dagens linjer går til Kolsås og Østerås over Majorstua på Kolsåsbanen og til Jar over Skøyen på Lilleakerbanen.

Veier i Akershus

All trafikk mellom Asker og Bærum i vest, Follo i sør og Romerike i nordøst går gjennom Oslo. De viktigste riksveiene i Akershus er E6 og E18 sørfra, som krysser hverandre på Vinterbro i Ås og går gjennom Oslo til henholdsvis Hamar og Drammen. Fra Sandvika går E16 over Sollihøgda til Hønefoss. Viktige veier ellers er riksvei 4 gjennom Nittedal til Gjøvik, Strømsveien riksvei 159 til Lillestrøm samt riksvei 2 fra E6 på Kløfta til Kongsvinger. Tunnelforbindelsen under Oslofjorden på E134 binder E6 ved Vassum i Frogn sammen med Hurumlandet og E18 i Drammen. Se også artikkel om Drammensveien.

Båtruter

Fra Nesoddtangen går det ferge til Oslo sentrum. Fra Oslo sentrum går det hurtigbåt til Vollen og Slemmestad. På sommeren har hurtigbåten flere anløpssteder i blant annet Hurum og Drøbak.

Flyplasser

Gardermoen flyplass ligger på grensen mellom kommunene Ullensaker og Nannestad. Oslo sjøflyplass ligger på Fornebu i Bærum. Kjeller flyplass ligger ved Lillestrøm.

Administrasjon

Akershus fylkeskommunes administrasjon ligger i Oslo sentrum. Akershus har felles statsforvalter (tidligere fylkesmann) med Oslo. I perioden 1998–2011 var Hans Johan Røsjorde fylkesmann, og deretter hadde Valgerd Svarstad Haugland stillingen.

Fylket har i alt 32 fylkeskommunale videregående skoler. Det ligger et fylkesmuseumHvam i Nes og folkehøyskoler i Vestby, Bærum, Hurdal og på Jessheim. I Bærum ligger et statlig spesialpedagogisk kompetansesenter (epilepsi).

Akershus universitetssykehus ligger i Lørenskog. I fylket er det ellers mindre sykehus i Ski og Bærum (Bærum Sykehus, Martina Hansens Hospital, Statens senter for epilepsi), samt psykiatriske sykehus på Blakstad og Dikemark i Asker.

Det finnes en del statlige forsknings- og undervisningsinstitusjoner av betydning i fylket som Norges miljø- og biovitenskapelige universitetÅs, Norsk institutt for luftforskning og Institutt for energiteknikk i Skedsmo. Handelshøyskolen BI har avdeling i Lillestrøm, mens hovedkontoret fra høsten 2005 flyttes fra Sandvika til Nydalen i Oslo. Høgskolen i Akershus har sine lokaler på Kjeller. NATOs Nordkommando, som eksisterte fra 1951 til 1994, lå på Kolsås i Bærum.

Asker og Bærum tilhører Oslo bispedømme, mens resten av fylket tilhører Borg bispedømme. Asker og Bærum tilhører Oslo politidistrikt, mens østlige deler av Akershus tilhører Øst politidistrikt.

Navn og fylkesvåpen

Fylkesvåpenet, som ble godkjent i 1987, viser en sølvfarget trappegavl i blått. Motivet henspiller på Akershus slott som har gitt navn til fylket og tidligere til len og amt. Akershus fylke svarer til det tidligere Akershus amt, som ble omdøpt i 1919.

Navnet er etter Akershus festning i Oslo (av norrønt akr, ‘aker', og hús, 'borg, kastell’).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Akershus : Veiviser til kulturminner og severdigheter, 1996 (utgitt av Akershus fylkesmuseum).
  • Akershus fylke : 1914–1960, 1967 (fortsettelse av Akershus amt 1814–1914, av A. Th. Kiær, 1921).
  • Fladby, Rolf og Arthur Gjermundsen, red.: Oslo og Akershus i manns minne, 1970.
  • Kiær, A. Th.: Akershus amt 1814–1914, 1921.
  • Mamen, Hans Christen, red.: Akershus, 1981.
  • Knutsen, Elisabeth, red.: Akershus, et kulturhistorisk riss. Skald 2015.

Kommentarer (2)

skrev Karoline Quintard

Hei,
Ser ut som Jevnaker mangler i oversikten over kommuner i akerhus.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg