Ytre Hvaler nasjonalpark

Nasjonalparken ligger i et utpreget flatt kyststrøk preget av lave koller og tallrike sprekkdannelser i form av kløfter og forsenkninger. Hele parken lå under isen under siste istid, og da isen forsvant steg området langsomt opp av havet. Dette gjorde at morenemateriale, særlig grus og sand, som var avsatt under og på siden av isen, ble vasket ned av bølgegangen fra de høyereliggedne områdene og ned i kløftene.

Kollene og høydedragene er derfor til dels blankskurte med skrinn furuskog og åpen lynghei med dominans av røsslyng. I kløftene ligger det løsmateriale som gir grobunn for til dels kraftig løvskog og rik urtevegetasjon. Stedvis er det små skoger av svartor blandet med bjørk og hassel langs kantene.

Hele den indre delen av parken består av en rødlig hard granitt. En stor forkastning som vi finner fra vestsiden av Nesodden i Indre Oslofjord og sørover, går gjennom parken, og vest for denne er bergarten rombeporfyr. Den er ytterst karakteristisk ved sine kantete lyse små stykker i en mørkere smeltemasse. Det best stedet å se dette er nordøst på Søsterøyene.

Det største mangfoldet finnes naturlig nok under havoverflaten, hvor det er en rik fauna, særlig av forskjellige bløtdyr og andre marine organismer. Det tidligere rike torskebestanden er i dag sterkt redusert. Kombinasjonen av lang tids overfiske og høy nitrogentilførsel er identifisert som hovedårsakene til denne tilbakegangen. Fuglelivet er variert med store flokker av ærfugl og andre ender. På grunn av den ytre beliggenheten er det et stort fugletrekk gjennom parken om høsten. På Akerøya er det derfor anlagt en stasjon hvor det drives omfattende merking og telling av fugl på trekket.

Den klimamessige beliggenheten med mild vinter og varm sommer og det varierte jordsmonnet har gitt parken en rik og variert flora. Jordsmonnets høye innehold av kalkskjell gir et rikt, nøytralt og stedvis nesten basisk jordsmonn. Floraen veksler derfor sterkt når en går fra det grunne sure områdene på kollene og ned i kløftene hvor det mot sjøen kan være usedvanlig artsrike strandenger. Et av de beste stedene å se dette er på Akerøya.

Nasjonalparken har usedvanlig høy biodiversitet. Årsaken er beliggenheten i et område med høy sommertemperatur og mild vinter og sterkt varierende økologi fra sandrike områder med kalk til svært varierende livsnisjer under havoverflaten. Ornitologisk er parken kanskje det mest biodiverse i hele landet, noe som skyldes Akerøya hvor det er et helt enestående fugletrekk, både når det gjelder arter og tallmessig både om høsten og om våren.

Innenfor Akerøya ligger Festningsholmen med Akerøy fort, som ble bygget i 1684 som et vern mot et mulig sjøangrep på Fredrikstad fra Sverige. Det skjedde imidlertid ikke noe, og festningen ble nedlagt i 1807. Huset på Akerøya, like innenfor, ble opprinnelig bygget som kommandantbolig. Festningen er i dag restaurert, slik at den nesten fremstår i sin opprinnelige form.

Parken er lett tilgjengelig fra de mange veier som er anlagt i forbindelse med kommunens tallrike fritidsboliger. Båt er nødvendig for å besøke Akerøya og de ytre deler av parken. I Skjærhalden ligger et besøkssenter med informasjon om parken.

• nasjonalparker i Norge
• Fredrikstad kommune
• Hvaler kommune
• Færder nasjonalpark

• Miljødirektoratet: Ytre Hvaler nasjonalpark
• Norges nasjonalparker: Ytre Hvaler nasjonalpark
• Ytre Hvaler nasjonalpark
• Ytre Hvaler nasjonalparkstyre