Eidsberg - tidligere kommune

Faktaboks

landareal:
229 km²
innbyggertall:
11 424 (2019)
administrasjonssenter:
Mysen
fylke:
Viken (fra 01.01.2020, tidligere Østfold)
innbyggernavn:
eidsberging
målform:
bokmål
kommunenummer:
0125 (fram til 2020)
høyeste fjell:
Nordre Stange varde (291 moh.)

Kommunevåpen

Av /Store norske leksikon ※.

Plassering i Østfold fylke.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Eidsberg. Eidsberg kirke («Østfold-domen»), steinkirke fra 1200-tallet.

.
Lisens: fri

Eidsberg var en kommune i Østfold fylke. Den ble slått sammen med Askim, Hobøl, Spydeberg og Trøgstad i 2020 og ble en del av Indre Østfold kommune i Viken fylke. Sammenslåingen var en del av en landsomfattende kommunereform.

Kommunen omfattet lavlandet på østbredden av Glomma og skogåsene østover til vannskillet mot Haldenvassdraget. Eidsberg grenset til Marker i øst, Rakkestad i sør, Skiptvet i sørvest, Askim i nordvest, Trøgstad i nord, samt Aurskog-Høland lengst i nordøst.

Eidsberg kommune ble opprettet i 1837 ved innføringen av det lokale selvstyret. Mysen ble skilt ut i 1920 og ble slått sammen igjen med Eidsberg i 1961.

Natur

Berggrunnen i den tidligere kommunen består av grunnfjellsgneiser som i øst danner et småkupert skoglandskap opp til nesten 300 meter over havet, høyest når Nordre Stange varde sørøst i den tidligere kommunen med 290 meter over havet. Også der grensen til Rakkestad gikk i sørvest er det et småkupert skoglandskap. I 2013 utgjorde skogen 58 prosent av kommunens areal, mens 31 prosent var dyrket mark.

Det aller meste av landet i de vestre delene av den tidligere kommunen er lavtliggende og i stor grad dekket av mektige marine løsavsetninger, vesentlig leire, mange steder dypt nedskåret av elver og bekker. Leirområdene ligger for det meste 100–150 meter over havet og er stort sett oppdyrket. Landet er betydelig høyere i øst og er dekket av bare sparsomme løsmasser og for størstedelen skogkledd.

Rett nord for Mysen ble det ved slutten av siste istid avsatt en mektig morenerygg, Mona, 3 kilometer lang, 140–208 meter over havet; her er store sand- og grustak.

Størstedelen av den tidligere kommunen ligger i Lekumelvas nedbørfelt. Denne munner ut i Glomma ved Grønsund.

Bosetning

Ved kommunesammenslåingen bodde nesten 75 prosent av Eidsbergs befolkning i de vestlige deler av kommunen (Mysen og områdene vest for dette). Kommunen hadde fem tettsteder: Mysen, Slitu, Trømborg, Jansberg og Finnestad. De to førstnevnte ligger ved Østfoldbanens østre linje, nordvest i kommunen, Trømborg ved riksvei 22 rundt 7 kilometer sørøst for Mysen, Jansberg og Finnestad ved Eidsberg stasjon, 6 kilometer sør for Mysen. I alt bodde 69 prosent av kommunens innbyggere i tettsteder i 2016, mot 86 prosent i Østfold som helhet.

Mysen, som har bystatus etter kommunalt egenvedtak, var kommunens administrasjonssenter.

Eidsberg hadde sammenhengende vekst i folketallet etter andre verdenskrig, i tiårsperioden 2007–2017 med gjennomsnittlig 1,0 prosent årlig, mot 1,1 prosent i hele Østfold.

Næringsliv

Jordbruket i den tidligere kommunen har en klar hovedvekt på kornproduksjon. I 2016 var 85 prosent av den dyrkede jorden åker og hage, mens 81 prosent ble nyttet til kornproduksjon. Eidsberg har også atskillig husdyrhold, både storfe, svin og særlig høns. I 2015 utgjorde skogavvirkningen i kommunen 65 600 kubikkmeter.

Industrien i den tidligere kommunen er i særlig grad konsentrert til Mysen og til Hærland, ved E18 øst for Mysen. I 2014 hadde næringsmiddelindustrien 62 prosent av industriens sysselsatte; særlig merkes et større fjærfeslakteri og -foredlingsanlegg i Hærland og mølle og kornsilo i Mysen. Grafisk industri og trykkerier utgjorde ytterligere 18 prosent av industriens sysselsetting. Ellers har den tidligere kommunen noe verkstedindustri (til sammen 13 prosent), samt sementvareindustri basert på lokale sand- og grusforekomster som sysselsetter fire prosent (inkludert sand- og grusutvinningen).

Vannkraftproduksjonen i Eidsberg var i 2016 begrenset til ett kraftverk (Lekum i Lekumelva) med en midlere årsproduksjon på 6 gigawattimer (GWh).

Mysen er sammen med Askimbyen de viktigste handelssentrene for Indre Østfold.

Av de bosatte yrkestakerne i Eidsberg hadde 51 prosent arbeid utenfor kommunen i 2015, hvorav 13 prosent i Askim, 12 prosent i de øvrige kommunene i indre Østfold og i alt fire prosent i Sarpsborg og Fredrikstad. I tillegg hadde ni prosent av yrkestakerne arbeid i Oslo og seks prosent i de sju Follo-kommunene.

Samferdsel

Gjennom Eidsberg går Østfoldbanens østre linje (Ski-Sarpsborg). Det er god lokaltogforbindelse mellom Oslo og Mysen (Rakkestad) med faste stopp på Slitu og Mysen, samt på Eidsberg og Heia på togene som går til Rakkestad.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Eidsberg hørte til Øst politidistrikt, Heggen og Frøland tingrett og Borgarting lagsmannrett. Eidsberg kommune svarte til de fire soknene Eidsberg, Hærland, Mysen og Trømborg i Østre Borgesyssel prosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Kommunen var med i regionrådet Indre Østfold regionråd sammen med Aremark, Askim, Hobøl, Marker, Rømskog, Skiptvet, Spydeberg og Trøgstad.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Eidsberg til Rakkestad fogderi i Smaalenenes amt.

Delområder og grunnkretser i Eidsberg

For statistiske formål var Eidsberg kommune (per 2016) inndelt i fem delområder med til sammen 38 grunnkretser:

  • Mysen vest: Mona, Mysen 8, Mysen 7, Mysen 1, Mysen 2, Heggin, Folkenborg vest, Folkenborg øst
  • Tenor/Kirkefjerdingen: Hen, Eidsberg, Ty, Lysaker, Kolstad, Høye, Slitu vest, Slitu øst, Øierud øst, Øierud vest
  • Trømborg: Åsgård, Lunde, Bøli, Lytomt, Sviu, Rånås
  • Hærland: Homstvedt, Vister, Ørken, Melleby, Lundeby, Myrvold
  • Mysen øst: Momarken, Åslia, Mysen 6, Mysen 5, Mysen 4, Mysen 3, Opsahl, Kirkås/Enga

Historikk og kultur

Flere oldfunn vitner om gammel bosetning, med blant annet helleristninger ved Eidsberg stasjon og Norges antatt rikeste gullfunn fra folkevandringstiden på gården Sletner ved Slitu tettsted. Bygdemuseum på Folkenborg i den sørlige delen av tettstedet Mysen. Her ble Håkon Håkonsson født 1204. Eidsberg kirke (også kalt Østfolddomen på grunn av sin størrelse) er en steinkirke fra 1200-tallet med en vakker gotisk vestportal.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1962) hadde et svart avrevet bjørnehode på gull bakgrunn. Bjørnehodet viser til sagn fra folkevandringstiden om tolv brødre på Valdisholm i Glomma som hadde -bjørn i navnet sitt, og til baglernes Arnbjørn Jonsson som var borgherre på Valdisholm og Håkon Håkonssons lendmann.

Første ledd i navnet Eidsberg, eid, ble brukt om en strekning langs en elv hvor naturlige hindringer medførte at transport måtte gå over land; sikter her kanskje til Eið, gammelt bygdenavn på nabobygda Askim. Eldre navn på kommunen er Heggin, jamfør kommunens tilhørighet til Heggen og Frøland tingrett (Frøland er et eldre navn på Trøgstad).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg