Sammen med ringeriksmålet og dialektene rundt indre Oslofjord hører romeriksmålet til «midtøstlandsk». Trekk som skiller fra opplandsk, er at målet mangler dativ, j-farget uttale av ll, nn, dd og omlyd i presens av sterke verb (kommer, graver mot kjæm(er), græv(er) i opplandsk). (Også Hadeland mangler dativ og j-farget uttale.) Som sørøstlandsk har romeriksmålet v- i former som vit, vass. Trekk som faller sammen med opplandsk, er at a-klassen av svake verb har samme reduserte endingsvokal i infinitiv, fortid og perfektum partisipp (kaste, noe kasta i sør), og at bestemt form flertall av hankjønnsord ender på -a (hesta, gutta).

Adjektiv av typen grå, ny har holdt på norrøn -r: grår, nyr. Det er jamningsformer som vyku, veke, hoso, hose, og låvå/låva, love, og det er vokalåpning av a til æ og av o til ø eller å i former som skælle, ødd, årm, kørj. Diftonger er forenklet foran lang konsonant: grei – grett. 1. persons pronomen er je. Nærheten til Oslo gjør at mange trekk i den gamle dialekten etter hvert forsvinner og blir erstattet av mer standardlike trekk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.