Sammen med ringeriksmålet og dialektene rundt indre Oslofjord hører romeriksmålet til «midtøstlandsk». Trekk som skiller fra opplandsk, er at målet mangler dativ, j-farget uttale av ll, nn, dd og omlyd i presens av sterke verb (kommer, graver mot kjæm(er), græv(er) i opplandsk). (Også Hadeland mangler dativ og j-farget uttale.) Som sørøstlandsk har romeriksmålet v- i former som vit, vass. Trekk som faller sammen med opplandsk, er at a-klassen av svake verb har samme reduserte endingsvokal i infinitiv, fortid og perfektum partisipp (kaste, noe kasta i sør), og at bestemt form flertall av hankjønnsord ender på -a (hesta, gutta).

Adjektiv av typen grå, ny har holdt på norrøn -r: grår, nyr. Det er jamningsformer som vyku, veke, hoso, hose, og låvå/låva, love, og det er vokalåpning av a til æ og av o til ø eller å i former som skælle, ødd, årm, kørj. Diftonger er forenklet foran lang konsonant: grei – grett. 1. persons pronomen er je. Nærheten til Oslo gjør at mange trekk i den gamle dialekten etter hvert forsvinner og blir erstattet av mer standardlike trekk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.