. Begrenset gjenbruk

. Begrenset gjenbruk

. Begrenset gjenbruk

Sammen med målet i Østfold, Nedre Buskerud og Grenland hører Vestfold-målet til vikværsk, som er den sørligste gren av østlandsk. Målet har de østnorske hovedkjennemerkene, jamvekt (se jamvektsloven) og tykk l. Bare bymålet i Larvik skiller seg ut ved at infinitiv har -e i alle verb. Vestfold-målet har også jamvektsformer som nævä, 'neve', vanä, 'vane'. Det er mindre av jamvekt i hunkjønnsord, men det finnes i former som boso, 'leie', silju, 'selje'. Lydforbindelsen gv- i ord med eldre hv- er ennå bevart i mange ord, f.eks. gvass, 'kvass', gvine, 'kvine', mens derimot et ord som hvit mest har formen vit, sjelden gvit.

Den trykklette a i bøyningsendelser er bevart, men er lys og minner om æ (ä el. ): hestär – hestne, kastär, fortid kastä. Innskuddsvokalen er også ä: bøkär – bøkne. Ellers er det flertallsformer som griser (ved siden av grisär), skåler, huser. Presens av sterke verb har former som kommer, sover. Fortidsformer som brøyt og frøys brer seg fra bymålene, og partisipp av sterke verb har overalt infinitivsvokal: bryti, drekki, finni, gråti. Nektingsadverbet har former som ikke, inte, itte og i sør (Hedrum) den vestlige formen ikkje i gammelt mål.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.