dialekter i Vestfold

tidligere Vestfold fylke

Kart over tidligere Vestfold fylke

Artikkelstart

Dialektene i Vestfold hører til målgruppa vikværsk, som er den sørligste greina av østlandsk. Det tidligere Vestfold fylke strekker seg frå Svelvik og Sande i nord til Larvik og Stavern i sør. I vest grenser Vestfold til Nedre Telemark og til Buskerud.

Det tradisjonelle vestfoldmålet, her kalt «bygdemålet», har vært i tilbakegang de siste 40–50 åra. De bygdene som i dag har rester av bygdemål, er for eksempel Hedrum, Stokke, Andebu, Ramnes og Eidsfoss. Kystmåla i Vestfold har utvikla seg i retning av bokmålet og standardtalemålet bygt på bokmål. Her er brukt benevnelsen «kystmål» om denne yngre varianten av vestfoldmålet. De bygdene som sogner til kystmål-området, er bygdene rundt Larvik, Sandefjord og Tønsberg.

Lydverk (fonologi)

Tjukk l

Vestfoldmål har tjukk l i ord der skriftmålet har l eller rd, for eksempel: soL, fjøL og boL (bord)og gåL (gård).

Tonegang

I tillegg til jamvektsloven (se ovenfor) utgjør forskjeller i tonegangen (ordtonen, musikken) et viktig skillemerke mellom østnorske og vestnorske dialekter. Det gjelder ord som soLa, boka, senga og døra. Vestfold-dialekten har som de andre østnorske dialektene lav tone først i i slike ord, og tonen stiger mot slutten av ordet (dette bli kalt lavtone-dialekter). Vestnorsk har i slike ord høy tone først i ordet, og tonen faller deretter mot slutten av ordet (kalt høytone-dialekter).

Diftonger

Diftongene ei, øy og au har i bygdemålet blitt til æi, øy og æu (ævv): læi, stæin, øy, røyk, sæu/sævv (sau), hæuk/hævk (hauk).

Diftonger foran to eller flere konsonanter blir forenkla til e, ø, ø, for eksempel fett, trøtt, høst. Det vil si at dialektene i Vestfold har veksling mellom diftong og monoftong i noen ord: ræin (ren), men rænske (renske), pLøye, men pLøksle. Slik veksling kan ein også få under bøying: reise – ræste (reise – reiste), græi – grætt (grei – greitt).

Æ/a og æ/e

En forskjell mellom bygdemålet og kystmålet er den utstrakte bruken av æ-lyden i bygdemålet i ord som kæLv (kalv), hæLm (halm), skvæLpe (skvalpe), ærm (arm), hærv (harv), ærbe (arbeid), læbb (labb), stægg (stegg, fugl) og så vidare. I kystmålet heter det kaLv, haLm og skvaLpe. Slike former kommer nå også inn i bygdemålet.

Bygdemålet har æ-uttale i næbb, rædd, ægg, bægge, kvæll, hælle, sæng, pænger, præst, slæppe og mange flere. I disse orda har kystmålet e-uttale (nebb, redd, egg og så vidare).

I bygdemålet er det faste regler for fordelinga av æ, a og e. Det heter for eksempel knapp, natt, mann, men temme, jente, fest. Det er som regel lyden etter vokalen som bestemmer uttalen.

Y/ø

I bygdemålet heter det løkke, krøkke, pønt og tønn mot (u)lykke, krykke, stykke, lykt, pynt og tynn og så videre i kystmålet.

I både bygdemålet og kystmålet heter det trøkke, fLøtte, søtten, brøst, drøsse, krøss (kryss), løst, sønn (synd) og tøngde (tyngde).

Hv/gv

Lydforbindelsen gv- i ord med eldre hv- er i bygdemålet ennå bevart i mange ord, for eksempel gvass (kvass), gvine (kvine), mens derimot et ord som hvit til vanlig har formen vit, sjelden gvit.

Æ i trykklett staving

Bygdemålet har æ-lyd i enden av ord som pipæ, kastæ (kastet), påsæ (pose), guttæne, rasæne (rasende). Kystmålet har rein a-uttale i disse orda.

Ø/å

Bygdemålet har vokalen ø i ord som føLk (folk), gøLv (golv), støLpe (stolpe), høLme (holme), ørm (orm), kørv (korg), kørk (kork), døgg (dogg), trøll (troll), hølle (holde), bølle (bolle). Kystmålet har å-uttale her.

Formverk (morfologi)

Substantiv

Substantiva har disse særtrekka i det tradisjonelle vestfoldmålet: hankjønnsorda har -ær og -ane i flertall, mens hunkjønnsorda har endingene -er og -ene. Bøyinga blir da slik:

Hankjønn

  • båt båten båtær båtane
  • time timen timær timane

Hunkjønn

  • skåL skåLa skåLer skåLene
  • jente jenta jenter jentene

Svake verb

De svake verba kan i tradisjonelt vestfoldmål deles inn i to grupper, hvor den første gruppa har endelsene -e, -ær, -a, -a, mens den andre gruppa har endelsene -a, -er, -te, -t.

  1. kaste kastær kasta har kasta (a-verb)
  2. gLømme gLømmer gLømte har gLømt (e-verb)

En del verb som tidligere hørte til gruppe 2 med -te i preteritum, har vandra over til klasse 1. Det gjelder for eksempel verba ønske – ønskær – har ønska og fLøtte – fLøttær – har fLøtta. Overgangen til a-endelse i preteritum går inn i en allmenn tendens som vi i dag ser i østnorske dialekter.

Sterke verb

Presens av sterke verb har former som biter, kryper, sitter, drekker, finner, kåmmer og sover.

I preteritum av de sterke verba er det slik at vestfoldske bymålsformer som brøyt (brøt), krøyp (krøp), sjøyt (skjøt), fLøyt (fløt), frøys (frøs) i dag brer seg til dialektene, tettstedene og bymåla på kysten, og til dels også til innlandsbygdene. I flere av bygdemålene kan en likevel høre den opprinnelige diftongen i preteritum; en hører da former som bræut og fLæut.

Partisippet av sterke verb har som hovedmønster rotvokal lik infinitivsvokalen i samme verbet: å bite – har biti, å krype – har krypi og så videre.

Endingsvokalen i partisippet av de sterke verba er /i/: bryti, drekki, finni, gråti, sitti, kåmmi. Slike partisippformer på /i/ er i dag ekspansive i bymåla i Vestfold.

Nektingsadverbet

Nektingsadverbet har i de indre bygdene former som ikke, inte, itte og i sør (Hedrum) den vestlige formen ikkje i gammelt mål.

Dialektutvikling

Dialektene i Vestfold gjennomgår i dag samme utviklinga som de fleste dialektene på Østlandet. Granskinger på Østlandet forteller hvordan dialektene her utvikler seg til det vi kaller standardøstnorsk. Utgangspunktet for denne språkutviklinga er nok Oslo. Men det trenger ikke være det spesifikke oslomålet, verken vestkant- eller østkantmålet, som er det ekspansive. Det er det mer generelle folkelige bymålet på Sentral-Østlandet som ser ut til å være den sterke ekspansive krafta.

Viktige særtrekk blir borte

Et viktig særtrekk i det tradisjonelle bygdemålet i Vestfold er kløyvd infinitiv (se jamvektsloven). Mye tyder i dag på at jamvektsinfinitivene som ender på -æ (eller -a), er på vikende front hos de unge også i det tradisjonelle bygdemålet. De tradisjonelle formene å sittæ, å lesæ, å bakæ blir nå til å sitte, å lese, å bake. Også hankjønnsformene en viljæ, en vanæ, en nævæ får nå e-ending. I det hele er det slik at mange ord og bøyingsformer med tradisjonelle endinger på -ær og -ane i dag får endinga -er og -ene. Eksempel er hestær blir hester, hestane blir hestene, styggære blir styggere, en bakær blir baker, kastær (nåtid) blir kaster og så bortetter.

Enstava intetkjønnsord har hatt denne tradisjonelle bøyinga i flertall: flere huser, alle husene. I dag er bøyinga slik: flere hus og alle husa.

Fremmedord som diskutere, stasjon og bensin har tradisjonelt hatt trykk på første stavinga i vestfoldmålet: ‘diskutere, ‘stasjon og ‘bensin. I dag får ord av dette slaget trykket plassert lenger ut i ordet: diskut’ere, stasjon’, bensin’. Denne endringa er nok kommet opp etter mønster av standardmålet.

Det er nok slik at både by- og bygdemål på Østlandet har en felles østnorsk klang bygget på intonasjon og trykkforhold. Dette er trolig en viktig betingelse for at dialektdrag i bymål og sentrumsmål på Østlandet har lett for å breie seg til både flatbygdmål og fjellbygdmål i den samme landsdelen. Denne prosessen vil også inkludere dagens vestfoldmål.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Endresen, Rolf Theil (1990): Vikværsk – målet i Østfold, Vestfold, Grenland og Nedre Buskerud. Trykt i Jahr, Ernst Håkon (red.): Den store Dialektboka. Oslo: Novus. (Side 89–100).
  • Johnsen, Sverre Stausland (2015): Språkendringar langs Oslofjorden. Trykt i Sandøy, Helge (red.): Talemål etter 1800. Norsk i jamføring med andre nordiske språk. Oslo: Novus forlag. Side 125–158.
  • Steinsholt, Anders (1980): Vestfoldmål. Trykt i Bygd og by i Norge. Redigert av Vilhelm Møller. Oslo: Gyldendal forlag. Side 372–382.
  • Steinsholt, Anders (1964): Målbryting i Hedrum. Trykt i Skrifter frå Norsk målførearkiv XIX. Oslo.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg