kommune i Østfold fylke, på vestsiden av Glomma ved Sarpsfossen og øst for Fredrikstad. Kommunen fikk sine nåværende grenser 1992 da den ble slått sammen med kommunene Varteig, Skjeberg og Tune.
Natur
Berggrunnen består overveiende av grunnfjell (granitt og gneis) som danner et småkupert skoglandskap, med mindre løsavsetninger innimellom. Nordvest–sørøst i bysenteret går et markert ra, del av Østfoldraet, som demmer opp Glomma og tvinger elven mot øst over en bergterskel i det underliggende grunnfjellet, hvor den danner Sarpsfossen. Ovenfor fossen stikker en bakevje, Glengshølen, inn mot bysenteret. Før istiden utgjorde antakelig Glengshølen og forsenkningen sørvestover til Sannesund Glommas løp. Sarpsfossen har hatt avgjørende innflytelse på byens grunnlegging og utvikling.
Bosetning
Byen bestod på 1800-tallet av tre fysisk sett atskilte deler: Gleng ved botnen av Glengshølen, områdene ved Borregård og fossen (Gamlebyen) og Sannesund ved elven i sørvest. Disse delene vokste snart sammen, og den bymessige bebyggelsen strakte seg alt lenge før 1900 ut i omegnskommunene, i første rekke Tune og Skjeberg. Bykommunens folketall steg fra 2904 i 1890 til 9846 i 1910 og 12 392 i 1930 (henholdsvis 7000, 18 000 og 22 400 i tettstedet Sarpsborg). I 2005 bodde 90 % av befolkningen i tettsteder, 82 % i kommunens del av tettstedet Fredrikstad/Sarpsborg, landets femte største tettsted med 100 458 innb. (2008). Andre tettsteder er Ise, Ullerøy, Jelsnes og Skjeberg. Kommunene Sarpsborg og Fredrikstad utgjør byregionen Nedre Glomma.
Næringsliv
Sagbruksvirksomhet og trelastutskipning har tradisjonelt vært byens viktigste næringer, og Sarpsborg var 1845 landets nest viktigste utførselshavn for trelast. Etter en stagnasjonsperiode 1875–80 fikk byen en ny vekstperiode som brakte den frem blant landets viktigste industribyer. En viktig faktor var oppbyggingen av Borregaard til et moderne industriforetagende. Sarpsborg fortsatt (2005) en utpreget industriby med særlig vekt på treforedlingsindustri og kjemisk industri, begge bransjer dominert av Borregaard (Orkla) ASA. Andre viktige bransjer er næringsmiddelindustri og verkstedindustri. Sarpsborgs betydning som handelsby er økende, med store deler av Indre Østfold som oppland. Sarpsborg er en viktig utførselshavn; viktigste utførselsvarer er papirmasse, papir og kjemiske produkter.
Ved kommunesammenslåingen med omegnskommunene Skjeberg, Tune og Varteig 1992 fikk Sarpsborg et landareal på ca. 81 km2 dyrket mark og ca. 185 km2 produktiv skog. Av den dyrkede marka er vel 79 % knyttet til kornproduksjon (65 km2). Skogavvirkningen betyr også en del, i 2004 ble det avvirket 32 000 m3 tømmer, hovedsakelig gran. Kommunen har også en betydelig husdyrproduksjon. Om kraft, se Sarpsfossen.
I byen utkommer Sarpsborg Arbeiderblad.
Samferdsel
Sarpsborg er et viktig knutepunkt på jernbanen; her møtes Østfoldbanens vestre og østre linjer. Betydelig godstransport til de store industribedriftene og til havneområdene i Sannesund. E 6, hovedveien til utlandet, går i høybro over Glomma i Sannesund. Den gamle hovedveien (Rv. 127) går gjennom sentrum av Sarpsborg. Riksveier på begge sider av Glomma til Fredrikstad (Rv. 109 og 111). Rv. 111 fortsetter nordover til Rakkestad på østsiden av Glomma, Rv. 114 til Skiptvet på vestsiden av elva.
Offentlige institusjoner m.m
Byen har kontorer for fylkeskommunens administrasjon. Videregående skole med flere studieretninger. Høgskolen i Østfold med avd. for ingeniør- og realfag. Ved «Olavsvollen» Borgarsyssel Museum, fylkesmuseum for Østfold. Sykehuset Østfold Sarpsborg.
Sarpsborg svarer til Sarpsborg sogn og prestegjeld, Tune og Holleby sogn i Tune prestegjeld, Greåker og Solli sogn i Greåker prestegjeld, Skjeberg, Hafslund, Skjebergdal, Ingedal og Ullerøy sogn i Skjeberg prestegjeld og Varteig sogn og prestegjeld i Sarpsborg prosti i Borg bispedømme, tilhører Østfold politidistrikt og hører under Sarpsborg tingrett.
Historikk og kultur
Byen ble grunnlagt 1016 av Olav 2 Haraldsson. Av landets nåværende byer er bare Tønsberg og Trondheim eldre. Byen var den første tiden sete for Borgarting, og distriktene øst for Oslofjorden (Borgarsyssel) ble styrt herfra. Kongene bodde ofte i Borg om vinteren. På 1200-tallet ble det mer og mer alminnelig å kalle byen Sarpsborg. Etter at svenskene svidde av byen 1567 under den nordiske sjuårskrig, ble den flyttet til munningen av Glomma og fikk navnet Fredrikstad etter kongen, Frederik 2. Sarpsborg fikk 1839 igjen sine kjøpstadsrettigheter.
Bysenteret i Sarpsborg er preget av et rektangulært gatenett med hovedgaten, St. Marie gate, langs toppen av raet. Den går over Øvre Torg, byens handelstorg; inntil dette ligger Nedre Torg med rutebilstasjon. Sør for torgene ligger Sarpsborg kirke fra 1863 og den nesten 100 mål store naturparken Kulås med flere gravminner fra tiden rundt Kristi fødsel. Ved Hornes finnes helleristningsfelt fra bronsealderen, ca. 3000 år gamle. I sentrum er atskillig eldre trehusbebyggelse erstattet med moderne forretningsgårder. Industrien domineres av anleggene til Borregaard langs elven nedenfor fossen. Helt i sørvest havneområder på Melløs og i Sannesund.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 1966) har en gående svart bjørn over en svart borg mot en gull bakgrunn. Motivet har bakgrunn i byens middelaldersegl, som viser en bjørn på toppen av en bygning og med en omskrift (ifølge en gjengivelse fra 1556). I 1567 ble byen flyttet, og det var først 1839 byen fikk tilbake byprivilegiene; da med (fra 1855) et rødt skjold med en gullkrone over to gull økser. Senere ble middelalderseglet gjenfunnet, først brukt som forannevnte motiv – og fra 1966 i dagens utforming.
Navnet er opprinnelig Borg, antagelig etter det forsvarsanlegget Olav den hellige etter tradisjonen anla da han grunnla byen; første ledd av fossenavnet Sarpr, 'den som svelger'.