Askim - tidligere kommune

Faktaboks

landareal:
66 km²
innbyggertall:
15 865 (2019)
administrasjonssenter:
Askim tettsted (Askimbyen)
fylke:
Viken (fra 01.01.2020, tidligere Østfold)
innbyggernavn:
askiming
målform:
bokmål
kommunenummer:
0124 (fram til 2020)
høyeste fjell:
Vardeåsen (236 moh.)

Kommunevåpen

Askim. Kart over Askim sentrum. Tallene viser til: 1) Askim kirke. 2) Sykehus. 3) Tidligere Askim gummivarefabrikk. 4) Askim museum. 5) Hoppbakke. 6) Golfbane. 7) Jernbanestasjon. 8) Busstasjon.

Av /Store norske leksikon ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Parti fra Askim sentrum. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Plassering i Østfold fylke.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Askim. Minnesmerket over de falne 1940–45 ved Askim kirke. Det er utført av Askimkunstneren Kolbjørn Juel Sørlie. Avduket 17. mai 1953

.
Lisens: fri

Askim var en kommune i Østfold fylke. Den ble slått sammen med Eidsberg, Hobøl, Spydeberg og Trøgstad kommuner i 2020, og ble en del av Indre Østfold kommune i Viken fylke. Sammenslåingen var en del av en landsomfattende kommunereform.

Askim kommune ble opprettet i 1837 ved innføringen av det kommunale selvstyret. Kommunen hadde siden ikke endringer i grensene. Askim kommune grenset i vest mot Spydeberg, i nordøst mot Trøgstad, i sørøst mot Eidsberg og i sør mot Skiptvet. Kommunen lå sør for Øyeren og øst for Glomma, som her gjør en bue mot vest.

Kommunestyret vedtok i 1996 at tettstedet Askim kan bruke betegnelsen by.

Natur

Berggrunnen i Askim består av grunnfjell, det aller meste gneis med strøkretning nordvest–sørøst og parallelt med Glommas løp fra litt nord for Kykkelsrud til Vamma. Det finnes en liten forekomst med kulenoritt eller «potetstein» som den kalles lokalt.

Berggrunnen er dekket av marine avsetninger, vesentlig leire, som gir god dyrkingsjord, særlig i de østre deler av kommunen. Leiren er gjennomfuret av bekkedaler, som mange steder gir et svært bakket landskap. Skogen finner en særlig i den kuperte, nordre delen av kommunen. Her finner en Askims høyeste punkt, Vardåsen (236 meter over havet).

Bosetning

Askim kommune hadde bare ett tettsted, administrasjonssenteret Askim (Askimbyen), som i 2016 hadde 14 137 innbyggere. Dette gav kommunen en tettstedsandel på 91 prosent, og gjorde Askimbyen til Østfold fylkes fjerde største tettsted, etter Sarpsborg/Fredrikstad, Moss og Halden.

Utenom tettstedet var befolkningen ved kommunesammenslåingen jevnt fordelt med mindre tettbebyggelser ved de tre kraftverkene Solbergfoss, Kykkelsrud og Vamma.

Askim hadde omtrent samme befolkningsutvikling som Østfold fylke som helhet siden 1980-tallet. I tiårsperioden 2007–2017 hadde Askim en gjennomsnittlig årlig vekst i folketallet på 0,9 prosent mot 1,1 prosent i Østfold som helhet.

Næringsliv

Det aller meste av Askims jordbruksareal er nyttet til korndyrking, i 2016 var andelen 91 prosent. Av husdyrhold er bare hønsehold og svineavl av betydning.

Askim var tradisjonelt en utpreget industrikommune, med Askim Gummivarefabrik (grunnlagt i 1920) som hjørnesteinsbedrift. Viking Dekk A/S, som utgjorde den siste delen av Askim Gummivarefabrik, avviklet sin bildekkproduksjon i 1991. Nye arbeidsplasser er etablert, hovedsakelig innenfor handel og service, men likevel stagnerte kommunens folketall i noen år først på 1990-tallet.

I 2015 utgjorde industrien åtte prosent av Askims arbeidsplasser, 19 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Viktigste industribransjer var ved sammenslåingen gummi-, plast- og mineralsk industri (blant annet Glava A/S) med 50 prosent av næringens sysselsetting, verkstedindustri med 18 prosent og næringsmiddelindustri (blant annet Askim Frukt- og Bærpresseri AS) med 16 prosent (2014).

Tettstedet Askim har (sammen med Mysen) en sentral posisjon som handels- og servicesenter for Indre Østfold. I Askim utkommer lokalavisen Smaalenenes Avis.

Kraftverkene Solbergfoss I og II, Kykkelsrud og Vamma ble alle utbygd først på 1900-tallet med senere utvidelser. Ikke minst kraftutbyggingen ga i sin tid grunnlaget for industriutviklingen i Askim. Kraftverkene utnytter Glommas fall fra Øyeren til Grønsund (vel 75 meter), og utbyggingen har medført at alle de mindre fossene og strykene på denne strekningen er forsvunnet, med unntak av Vrangfoss. Samlet utbygging var på 661 megawatt (MW) maksimal ytelse og 3464 gigawatt timer (GWh) i midlere årsproduksjon i 2015.

Den tidligere kommunen Askim hadde adskillig utpendling, særlig til Oslo. Dette er en forhold som økte i betydning etter nedleggelsen av hjørnesteinsbedriften først på 1990-tallet. Av de bosatte yrkestakerne i Askim i 2015 hadde 56 prosent arbeid utenfor kommunen, herav 17 prosent i Oslo, 16 prosent i de andre kommunene i Indre Østfold og 13 prosent i Follo-kommunene. Askim hadde også atskillig innpendling, særlig fra kommunene i indre Østfold; i 2015 bodde 26 prosent av de sysselsatte med arbeid i Askim i de andre kommunene Indre Østfold.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Askim kommune hørte til Øst politidistrikt, Heggen og Frøland tingrett og Borgarting lagsmannrett. Kommunen var med i regionrådet Indre Østfold regionråd sammen med Aremark, Eidsberg, Hobøl, Marker, Rømskog, Skiptvet, Spydeberg og Trøgstad.

Askim kommune svarte til soknet Askim i Østre Borgesyssel prosti i Borg bispedømme i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Askim til Rakkestad fogderi i Smaalenenes amt.

Delområder og grunnkretser i Askim

For statistiske formål var Askim kommune inndelt i fem delområder med til sammen 24 grunnkretser:

  • Rom: Skjolden/Oraug, Kykkelsrud, Kråkåsen, Frosterud og Gurud
  • Askimbyen: Tornerud, Sentrum nord, Sentrum syd, Magnhildrud, Blunkeslett, Bakkegata
  • Holterengen: Solbergfoss, Gudim/Onstad, Haugtomt, Grøtvedt, Dramstad, Øvre Askim
  • Korsgården: Fusk/Mørkved, Trippestad, Grønlund, Hoen
  • Moen: Løken/Katralen, Vamma, Gjellestad

Historikk og kultur

Tidligste kjente spor etter bosetting er en bygdeborg fra folkevandringstiden i Romsåsen. Gamle hus er bevart i bygdemuseet på Grøtvedt like nordøst for Askimbyen. Nordøst for Fossum bro ligger Langnesområdet og det gamle fergestedet Onstadsund på den gamle kongeveien, kjent blant annet fra Karl 12s felttog i 1716. Også i august 1814 stod det kamper her som førte til svensk tilbaketrekning. Askim kirke ble innviet i 1878.

Ved Fossum bro over Glomma var det kamper 12.–13. april 1940. Den gamle trebroen ble gjenreist i 1992. Arbeidskonflikten i 1951 ved Askim Gummivarefabrik bærer navnet Askimkonflikten.

Kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1963) hadde tre sølvfargede skråbjelker dannet ved bølgesnitt mot en blå bakgrunn. Motivet symboliserte de tre vannkraftverkene Solbergfoss, Kykkelsrud og Vamma i Glomma som dannet kommunens vestgrense.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Askims bygdehistorie, 1994- ., 5 b., isbn 82-993283-0-6, Finn boken
  • Fra landsbygd til stasjonsby : Askim-bilder fra 1860-1920, 1992, isbn 82-90320-12-4, Finn boken
  • Grøndahl, Ulf & Martha Østensvig: Gårdshistorie for Askim, 1965-87, 3 b. (Register [...], av J. Glomvik, 1989)
  • Heggen og Frøland : fellesbind for bygdene Askim, [...], red. av en komité, 1965-78, 1 b. i 2, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg