Missingene

Rombeporfyrkonglomerat (rødbrun og knudrete bergart) og gul lav.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Missingskjæra.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Missinghavna.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Nødlykt for skipbrudne.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Overettmerker angir farled inn fra øst.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Missingene er en øygruppe i Oslofjorden i Fredrikstad kommune i Viken, rundt seks km sørvest for tettstedet Slevik på fastlandet.

Faktaboks

Uttale
missingæne
Også kjent som
missingene

Missingene består av Nordre Missingen, Søndre Missingen med Ovnskjær og noen mindre holmer og skjær i vest, de mindre Missingskjæra (Storeskjær, Rundeskjær og Lave Skjæret) i øst og grunnen Tyta lengst i sør. Den største øya er Søndre Missingen med 0,13 kvadratkilometer. Denne øya rager også høyest, 26 meter over havet, og her ligger småbåthavna Missinghavna.

Geologi

Berggrunnen på øyene består av rombeporfyrkonglomerat, en breksje av den permiske eruptive bergarten rombeporfyr som trengte inn i sprekker som oppsto i jordskorpen da Oslofeltet sank inn. Mange jordskjelv i yttergrensen for den forkastningssonen som dannet seg langs Oslofjordens østbredd, resulterte i at rombeporfyren ble knust før den raste ned i forkastningen og senere ble kittet sammen til et konglomerat. Fjelloverflaten her er rødbrun og knudrete og over store deler dekket av gul lav.

Missingene hører til en kjede av øyer som går nord-sør langs Oslofjordens østside og som har samme berggrunn og geologiske historie (Sletterøyene i Råde og Rauer og Søsterøyene i Fredrikstad).

Havn

Missingshavna danner en flott naturhavn, godt egnet til båtturisme og nødhavn. Den har innseiling fra øst etter overettmerker som angir trygg farled. Havnen er skjermet for alle vindretninger med unntak av vind rett fra øst (sjeldent). Søndre Missingen har nødlykt for skipbrudne.

Naturreservat

Søndre Missingen, Ovnskjær og skjærene rundt utgjør – med unntak av Missinghavna og innseilingen til denne – Søndre Missingen naturreservat. Naturreservatet, som utgjør 405 dekar herav 172 dekar landareal på øyene, tar sikte på å verne plante- og dyrelivet, særlig fuglelivet med en rekke hekkende arter, samt den store geologiske verdien i området.

Navnet

Opphavet til navnet er usikkert, men kan være knyttet til de store forekomstene av messinglav som gir øyene et gyllent skjær.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg