Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering i Østfold fylke.

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Rygge, kommune i Østfold fylke, på østsiden av Oslofjorden sør for Moss, mellom Vansjø og Mosseelvas øverste del i nord og Oslofjordens arm Kurefjorden i sør.

Rygge ble opprettet som kommune 1837 ved innføringen av det lokale selvstyret. Kommunen hadde uendrede grenser til 1938 da det ble avstått et område med 2154 innbyggere til Moss; siden har grensene vært uendret.

Rygge grenser til Moss i nordvest, Våler i nordøst og Råde i sørøst. I forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform har Rygge og Moss vedtatt å slå seg sammen med virkning fra og med 2020.

Med unntak av noen mindre øyer i Oslofjorden består berggrunnen i kommunen av grunnfjellsgneis. Denne var tidligere dekket av omfattende permiske lavadekker. En betydelig forkastning langs østsiden av Oslofjorden, også den i den geologiske urotiden i perm, resulterte i at landet i øst hevet seg rundt 2000 m sammenlignet med landet vest for forkastningslinjen. På den måten har senere erosjon gjennom millioner av år slitt kraftigere på landet i øst og blottlagt grunnfjellet her. Det er rester av dette erosjonsmaterialet, den særegne bergarten rombeporfyrkonglomerat, som vi finner igjen i berggrunnen på de mindre øyene i Oslofjorden i Rygge (se Missingene). Høyeste punkt i kommunen er Vardåsen (89 moh.) like nord for Larkollen.

Berggrunnen er de fleste steder i kommunen dekket av marin sand og leire. Østfoldraet, som går tvers gjennom kommunen på sørsiden av Vansjø og på den måten demmer opp dette, danner et markert landskapselement. På og utenfor raet finner vi det aller meste av jordbruksarealene i kommunen. Av kommunens areal er 37,5 prosent dyrket jord, den høyeste andelen blant kommunene i Østfold.

Bosetningen domineres av de bymessig bebygde områdene i nordvest, som utgjør søndre del av Moss tettsted. I Rygges del av Moss tettsted bor 55 prosent av kommunens befolkning (2016). I utkanten av denne tettbebyggelsen ligger Rygges administrasjonssenter Bredsand (Dilling). Øvrige fem tettsteder i kom munen er Ryggebyen (Rygge), som så vidt strekker seg over grensen til Råde i øst, og Kirkegrenda på raet, og de tre øvrige ved fjorden, Larkollen ved Oslofjorden og  Fuglevik og Møvik ved Kurefjorden. Størst av disse tettstedene er Ryggebyen med 2 377 innbyggere i 2016. Av kommunens befolkning bor 90 prosent i tettsteder (2016); tilsvarende for Østfold fylke er 86 prosent. Av kommunene i Østfold har bare Moss, Fredrikstad og Sarpsborg en høyere andel av befolkningen i tettsteder enn Rygge.

Rygge har hatt jevn befolkningsvekst i flere tiår, noe som for en del skyldes nærheten til Moss. I tiårsperioden 2007–17 økte folketallet med gjennomsnittlig 1,3 prosent årlig mot 1,1 prosent i Østfold som helhet.

Til tross for den betydelige tettstedsbebyggelsen er Rygge en viktig jordbrukskommune med særlig vekt på dyrking av korn, poteter og grønnsaker. Av kommunene i Østfold har Rygge størst areal både av poteter, grønnsaker på friland og av areal under glass (særlig salat og blomster). Kommunen har videre størst areal til bærdyrking.

Det er en del industri i Halmstadområdet og særlig i forstadsområdene til Moss i nordvest med blant annet Årvoll Næringsområde. I alt var seks prosent av Rygges arbeidsplasser i industri, 17 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning (2015). Viktigste industribransje er verkstedindustri med 40 prosent av industriens sysselsatte i 2014, særlig metallvare-,  maskin- og elektroteknisk industri. Av stor betydning er også næringsmiddelindustri (blant annet Stabburet) med 36 prosent og produksjon av gummivare-, plastvare- og mineralske produkter med seks prosent av industriens sysselsatte (2014).

I 2015 hadde 65 prosent av kommunens bosatte arbeidstakere arbeid utenfor kommunens grenser, de fleste i Moss (27 prosent), men også en del i Oslo (10 prosent), Sarpsborg (5 prosent), Fredrikstad (4 prosent), Rygge/Våler/Hobøl (i alt 4 prosent) og Follo-kommunene (i alt 8 prosent).

E 6 mellom Moss og Sarpsborg er utbygd til motorveistandard gjennom Rygge. Parallelt med denne går den gamle E 6, nå Fv. 118 (Moss–Råde), stort sett langs toppen av raet. Fra denne går to fylkesveier sørover, Fv. 119 til Larkollen og Fv. 116 gjennom Råde til Fredrikstad (ytre vei).

Østfoldbanens vestre linje følger utsiden av raet gjennom kommunen. Hyppige Intercitytog til de øvrige østfoldbyene og Oslo og regiontogforbindelse til Göteborg; likeledes bussforbindelse langs E 6 til Oslo og København.

Like sør for Vansjø ligger Moss Lufthavn Rygge der den regulære rutetrafikken ble nedlagt 2016. Rygge flystasjon er en av de større avdelingene i Luftforsvaret med rundt 800 ansatte. Det er et ungdomspsykiatrisk behandlingshjem på Larkollen.

Rygge hører til Øst politidistrikt, Moss tingrett og Borgarting lagsmannrett. Kommunen er med i regionrådet Mosseregionen  sammen med MossRåde og Våler.

Rygge kommune tilsvarer de to soknene Ekholt og Rygge i Vestre Borgesyssel prosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Rygge til Moss fogderi i Smaalenenes amt.

For statistiske formål er Rygge kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 39 grunnkretser:

„Halmstad: Vansjø, Såstad, Voldskogen, Halmstad, Ryggebyen, Vestlia, Eskelund, Blomsholm, Rørskogen, Solberghøgda.

„Huseby: Fuglevik, Værne kloster, Botner, Larkollen, Vang, Grefsrød, Melleby, Kirkegrenda, Møvik.

„Ekholt: Feste, Bjerke, Dyre, Kallumlia, Ryggeheimen, Carlberg, Fredensborg, Nordskogen, Ekholt, Hadeland, Dilling, Heimdal, Årvold, Øråsen K, Øre, Øreåsen E, Øreåsen F D, Øreåsen A B C, Øreåsen M

Rygge har gammel bosetning; her er gjort mange oldfunn, og her finnes tallrike gravhauger. På storgården Værne kloster er det rester etter et johannitterkloster trolig fra 1190. Rygge kirke er en steinkirke fra 1100-tallet med rik steinskulptur. Det er betydelig turisttrafikk langs fjorden om sommeren; mest kjente turiststed er Larkollen.

Kommunevåpenet (godkjent 1984) har en gull spore mot en rød bakgrunn; viser til gullfunn fra vikingtiden.

Navnet er opprinnelig navn på prestegården, i middelalderen skrevet Rydiof. Navnet er ikke sikkert forklart. Førsteleddet kan språklig sett være av norrønt (h)ryggr, men tvilsomt da prestegården ligger på en flate. En mulig tolking av sisteleddet kan være hov, hedensk tempel, eller av en opprinnelig form h(v)olf, hvalf, samme ord som nynorsk kvelv, brukt om en rundaktig fordypning mellom bakker. Også dette er usikkert.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.