(oppr. gårdsnavn, sammensatt av trenavnet ask og heim), kommune i Østfold fylke, sør for Øyeren og øst for Glomma som her gjør en bue mot vest. Kommunestyret har vedtatt at tettstedet Askim kan bruke betegnelsen by fra 1996.
Natur
Berggrunnen består av grunnfjell, det aller meste gneis med strøkretning nordvest–sørøst og parallelt med Glommas løp fra Kykkelsrud til Vamma. Det finnes en liten forekomst med kulenoritt eller «potetstein» som den kalles lokalt. Berggrunnen er dekket av marine avsetninger, vesentlig leire, som gir god dyrkingsjord, særlig i de østre deler av kommunen. Leiren er gjennomfuret av bekkedaler, som mange steder gir et svært bakket landskap. Helt i nord kupert skogsterreng, med åser opp til 236 moh. (Vardåsen).
Bosetning
Nesten 90 % av kommunens innbyggere er bosatt i administrasjonssenteret Askim (Askimbyen). Ellers er befolkningen jevnt fordelt med mindre tettbebyggelser ved de tre kraftverkene Solbergfoss, Kykkelsrud og Vamma.
Næringsliv
Nesten 40 % av kommunens areal er dyrket mark, det aller meste er nyttet til korndyrking. Askim har vært en utpreget industrikommune, med Askim Gummivarefabrik (grunnlagt 1920) som hjørnesteinsbedrift. Viking Dekk A/S, som utgjorde den siste delen av Askim Gummivarefabrik, avviklet sin bildekkproduksjon 1991. Nye arbeidsplasser er etablert, hovedsakelig innenfor handel og service. I 2001 utgjorde industrien 13 % av kommunens arbeidsplasser. Viktigste bransjer er forlag/grafisk produksjon (bl.a. Smaalenenes Avis og trykkerier) og fremstilling av mineralske produkter (Glava A/S). Tettstedet Askim har (sammen med Mysen) en sentral posisjon som handels- og servicesenter for indre Østfold. Vel halvparten av arbeidstakerne er sysselsatt utenfor kommunen, bl.a. i Oslo.
Kraftverkene Solbergfoss, Kykkelsrud og Vamma, alle utbygd først på 1900-tallet, ga grunnlag for industriutviklingen i Askim. De utnytter Glommas fall fra Øyeren til Grønsund (ca. 75 m). Utbyggingen har medført at alle de mindre fossene og strykene på denne strekningen er forsvunnet, med unntak av Vrangsfoss. Samlet utbygging er på 632 MW maksimal ytelse.
I Askim utkommer Smaalenenes Avis.
Samferdsel
Gjennom Askimbyen går Østfoldbanens østre linje (lokaltog til Oslo). Her går også E 18 til Sverige. Det går riksveier videre nordover til Trøgstad (Rv. 115) og til Lillestrøm (Rv. 22), samt sørover til Skiptvet (Rv. 115) og Rakkestad (Rv. 124), begge med forbindelse videre til Sarpsborg.
Offentlige institusjoner
Askim har avdeling av Sykehuset Østfold og videregående skole. Askim svarer til Askim sogn og prestegjeld, Østre Borgesyssel prosti i Borg bispedømme, tilhører Askim og Trøgstad lensmannsdistrikt i Follo politidistrikt, og hører under Heggen og Frøland tingrett.
Historikk og kultur
Tidligste kjente spor etter bosetting er en bygdeborg fra folkevandringstiden i Romsåsen. Gamle hus er bevart i bygdemuseet på Grøtvedt like nordøst for Askimbyen. Askim kirke ble innviet 1878. Ved Fossum bro over Glomma var det kamper 12.–13. april 1940. Den gamle trebroen ble gjenreist 1992. Nordøst for Fossum bro ligger Langnesområdet og det gamle fergestedet Onstadsund på den gamle kongeveien, kjent bl.a. fra Karl 12s felttog i 1716. Også i aug. 1814 stod det kamper her som førte til svensk tilbaketrekning. Arbeidskonflikten 1951 ved Askim Gummivarefabrik bærer navnet Askimkonflikten.
Kommunevåpenet
Våpenet (godkjent 1963) har tre sølv skråbjelker dannet ved bølgesnitt mot en blå bakgrunn. Motivet symboliserer de tre vannkraftverkene Solbergfoss, Kykkelsrud og Vamma.