pronomen

Pronomen er ord som står i stedet for andre ord. De står vanligvis i stedet for et substantiv, eller de kan vise til noe eller noen i den situasjonen de brukes i.

Faktaboks

Uttale
pronˈomen
Etymologi
latin ‘istedenfor nomen

I setningen «Han sa det» er han og det pronomen. Han viser til den personen det snakkes om, for eksempel Helge, mens det viser til det Helge sa, for eksempel at vinteren er kommet. I en gitt situasjon kan dermed «Han sa det» bety «Helge sa at vinteren er kommet».

De ulike typene pronomen er:

Tidligere ble eiendomsord som min, din, vår også regnet som pronomen, men nå klassifiseres de i stedet som determinativer.

Personlige pronomen

Personlige pronomen viser til personer, dyr eller ting. På norsk finnes personlige pronomen i 1., 2. og 3. person entall og flertall. Disse bøyes i to kasusformer: subjektsform (nominativ) og objektsform (akkusativ).

I de norske skriftspråkene er bøyningsformene slik:

Subjekt

Objekt

Entall

1. person

2. person

3. person

jeg/eg

du

han, hun/ho, den, det

meg

deg

ham, han / han, henne, den, det

Flertall

1. person

2. person

3. person

vi / vi, me

dere/de

de/dei

oss

dere/dykk

dem/dei

Forskjellige språk har ulike personlige pronomen. Samisk har for eksempel personlige pronomen i to-tall i tillegg til entall og flertall (for eksempel pronomenet månnoeh som betyr «vi to»). Noen språk bøyer ikke personlige pronomen i kasus, for eksempel kinesisk ( betyr både «jeg» og «meg»), mens andre har flere kasus (samisk har sju).

I noen språk skilles det ikke mellom biologisk kjønn i pronomen (for eksempel kvensk, hvor pronomenet se betyr både «han», «hun», «den» og «det»).

Ubestemt pronomen

Ubestemt pronomenbokmål er man og en, og på nynorsk ein. Til forskjell fra personlige pronomen har disse pronomenene generell betydning. De viser ikke tilbake på en bestemt person, et bestemt dyr eller en bestemt ting («Man vet aldri hva som skjer»). Du kan også brukes som ubestemt pronomen («Du vet aldri hva som skjer»).

Refleksivt pronomen

Det refleksive pronomenet seg benyttes som objektpronomen i 3. person entall og flertall når subjekt og objekt viser til det samme, for eksempel i setningen «Han kjedet seg». I setningen «Han kjedet ham» er derimot subjektet og objektet to ulike personer.

Resiproke pronomen

De resiproke pronomenene hverandre og kvarandre uttrykker gjensidighet. Eksempel: «De likte hverandre».

Spørrepronomen

Spørrepronomen viser til den, det eller dem det spørres etter, for eksempel hvem/kven og hva/kva. Eksempel: «Hvem snakker du om?»

Kommentarer (5)

skrev Tor-Ivar Krogsæter

Slik 1. p. pl. nom. står ført nå, ser det ut som at eneste tillatte form på nynorsk er «me»; som kjent kan man velge på nynorsk. Det bør derfor stå (som foreslått): «vi / vi/me» Jf. reglene for norsk typografi, angir mellomrom før og etter skråstrek at skråstreken gjelder for *leddene* før og etter, mens skråstrek uten mellomrom før og etter, angir at skråstreken gjelder kun for *orden* før og etter. Det er altså ved skrivemåten vist over tydelig at man i bokmål må bruke «vi», mens man i nynorsk kan velge mellom «vi» og «me». Det idéelle hadde dog vært å ha egne tabellkolonner for bokmål og nynorsk; det hadde helt klart vært enklest å lese.

skrev Kristin Hagemann

Ja, det har du selvsagt rett i. Jeg vurdere hva vi skal gjøre med dette. Mvh Kristin Hagemann

svarte Erik Holten

2012-rettskrivinga for nynorsk har attåt innført nye valfrie former i 2. p. pl. både for subjekt og objekt. Og så lurar eg på kor det er vorte av eigedomspronomena våre i lista.

svarte Kristin Hagemann

Hei Erik, Det som vi før kalte eiendomspronomen blir nå klassifisert under determinativer, altså ord som modifiserer substantiv. Pronomen står i stedet for substantiv. Du finner mer informasjon her: https://snl.no/determinativ/grammatikk. Hilsen Kristin

svarte Erik Holten

Takk, eg rekna nestan med at det måtte vera noko slikt.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg