kommune lengst sørøst i Østfold fylke, ved munningen av Tista i Iddefjorden. Halden fikk sine nåværende grenser i 1967, da de tidligere kommunene Halden, Idd og Berg ble slått sammen og én gård året etter ble overført fra Skjeberg. Kommunen grenser til Sverige i sørvest, sør og sørøst, til Aremark i øst, Rakkestad i nord og Sarpsborg i vest. Tettstedet Halden ligger langs Tista fra Iddefjorden til Femsjøen, med bysenteret omkring munningen av Tista.
Natur
Berggrunnen er i hele kommunen av grunnfjellsopprinnelse, granitt langs Iddefjorden sør for bysenteret, gneis ellers i kommunen. Berggrunnen har en tydelig strøkretning nordvest–sørøst langs Iddefjorden og en rekke daler og vassdrag. Ellers sprekker på tvers av strøkretningen med bl.a. Ringdalsfjorden og dens forlengelse Tistedalen med Femsjøen. Det store raet går gjennom kommunen fra nordvest til sørøst og er særlig tydelig i nordvest (Rokke). Lenger sør demmer raet opp flere store sjøer, bl.a. Femsjøen. Tista (nedenfor Femsjøen) og Steinselva (ovenfor Femsjøen) danner nedre løp av Haldenvassdraget, kjent for sine kanalanlegg og sluser. Til botnen av Iddefjorden renner Enningdalsvassdraget, delvis også gjennom Sverige. I øst og sør store skogstrekninger. I nordvest og på Iddesletta like sørøst for bysenteret ligger de viktigste jordbruksområdene, begge steder på utsiden av raet.
Bosetning
Tross industriutviklingen og tre mindre byutvidelser, hadde Halden på grunn av trange bygrenser og stor utflytting fra bykjernen til Berg og Idd, færre innbyggere like før sammenslåingen i 1967 enn den hadde omkring 1900. Befolkningen etter de nåværende grenser viste vekst fra knapt 7700 i 1801 til 22 150 i 1900, men stagnerte så frem til slutten av 1940-årene. Ennå i 1946 var folketallet bare 22 550, men vokste med gjennomsnittlig 0,7 % årlig frem til midten av 1970-årene da veksten ble avløst av tilbakegang frem til først i 1990-årene. Siden har kommunen igjen hatt vekst i folketallet, 1994–2004 med gjennomsnittlig 0,6 % årlig.
Størstedelen av Haldens innbyggere i den sammenhengende bymessige bebyggelsen omkring bysenteret. Andre tettsteder er Isebakke og Sponvika ved Iddefjordens munning.
Bykjernen ligger på begge sider av Tista, som deler byen i nordsiden og sørsiden. Forbindelse mellom bydelene ved broer (to i sentrum og én i Tistedalen). Bebyggelsen brer seg utover ved munningen av Tista, særlig på nordsiden, men snevrer seg vesentlig inn i elvens trange dalføre opp til Tistedalen, 3–4 km fra bysenteret. På sørsiden ligger den opprinnelige byen (Empirebyen) med til dels gammel og godt bevart bebyggelse, bl.a. Toldboden. Her er også havnen, jernbane- og busstasjon, byens torg. Nordsiden har flere villastrøk. Gjennom begge bydeler går hovedgaten, Storgata, med de viktigste bygninger, forretningsstrøk, byens park m.m.
Næringsliv
Industri er klart den største næringen der 23 % av arbeidstakerne er sysselsatt, med hovedvekt på treforedling, bl.a. Saugbrugsforeningen (Norske Skog). Skotøy- og porteføljeindustrien har vært Haldens andre store industribransje, men de fleste av bedriftene har måttet innskrenke eller nedlegge produksjonen etter 1950-årene. Byens eldste industribedrift var Haldens Bomuldsspinderi & Væveri fra 1813; nedlagt 1971. Det har vært betydelig industrietablering til erstatning for tilbakegangen i de mer tradisjonelle næringene som skotøy- og tekstilindustrien. Størst har satsingen vært innen treforedlingsindustrien, elektroteknisk industri, Institutt for energiteknikk (IT-elektronikk) og kjemisk industri, med bl.a. Pharmacia & Upjohn (legemiddelindustri). Industri og annen næringsvirksomhet ligger ellers for det meste på Sørlifeltet vest for bysenteret og i Tistedalen. Flere kraftverk i Haldenvassdraget innen kommunen med i alt 33,6 MW i maksimal ytelse (2004). I Månefjellet nordøst for bysenteret ligger Haldenreaktoren. Halden er en viktig havn for treforedlingsindustrien, med hovedvekt på import av trevirke og eksport av papir.
Halden har dagsavisen Halden Arbeiderblad.
Samferdsel
Halden har jernbaneforbindelse med Oslo og utlandet over Kornsjø (Østfoldbanen). E 6 (Oslo–Göteborg) går over Svinesund, noe vest for bysenteret. Rv. 21 tar av fra E 6 og går gjennom bysenteret og videre langs Haldenvassdraget nordover. Foruten E 6 går tre riksveier over til Sverige: Rv. 22 til Holtet med forbindelse sørover til Hällevadsholm på E 6, Rv. 101 over Kornsjø i sørøst, Rv. 106 over Allingmo i øst og Rv. 102 over Tyslingmoen i sørvest. Rv. 22 går gjennom bysenteret og nordover til Rakkestad og Lillestrøm.
Offentlige institusjoner m.m
Halden har fylkets største skole- og forskningsmiljø med Stiftelsen Østfoldforskning og Høgskolen i Østfold (bl.a. lærerutdanning, informasjonsteknologi- og språkutdanning), samt videregående skoler. Sykehus.
Halden svarer til sognene Halden, Berg og Rokke i Halden prestegjeld, sognene Idd, Asak, Tistedal og Enningdal i Idd prestegjeld, Sarpsborg prosti i Borg bispedømme. Kommunen ligger i Østfold politidistrikt og hører under Halden tingrett.
Historikk og kultur
Halden har spor etter forhistorisk bosetning, bl.a. boplass fra steinalderen ved Folkåa sør for Aspedammen stasjon i Idd. Særlig rike funn fra bronsealderen og jernalderen (helleristninger ved Idd kirke og vest for Jellhaug i Berg, jernaldergrav ved Idd kirke). Jellhaug er en av Nordens største gravhauger, ca. 90 m i diameter, 10 m høy, fra ca. 750 e.Kr. Flere av funnene vitner om nær kontakt med Bohuslän og Dalsland.
Halden ble grunnlagt 1665 og kalt Fredrikshald etter kongen, Fredrik 3, etter at byen hadde slått tilbake angrep av svenskene 1658, 1659 og 1660. Navnet ble 1929 endret til Halden. På sørsiden av byen finnes flere fredede bygninger, bl.a. Sjøbodene fra ca. 1830, fredet 1983. På nordsiden ligger den gamle Bockrammgården fra 1767, fredet 1923, Søylegården fra ca. 1830, fredet 1923. I byen finnes en rekke historiske minnesmerker, fremfor alt Fredriksten festning på en høyde sørøst for bysenteret. Her er kultur- og krigshistorisk museum. Vest for bysenteret ligger Rød herregård, hvis eldste del antakelig er fra 1600-tallet; restaurert 1902–04. Her ligger administrasjonen til Halden historiske samlinger. Sentralt i bysenteret på nordsiden ligger Fredrikshalds teater fra 1838. Gjenåpnet etter omfattende restaureringsarbeider 1982 og er i daglig bruk. Middelalderkirker i Berg, Rokke og Idd. Hovedkirken i Halden, Immanuels kirke, er en korskirke i tegl, bygd 1833 i sen-empire.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (bestemt 1665) er en oval, med en gull soldat stående på brunt berg mot en blå bakgrunn; sikter til Fredriksten festning.
Navnet Halden kommer av norrønt hallr el. hǫll, 'bakke, skråning'; d-en er kommet til som følge av dansk påvirkning.
Kort historisk oversikt
1500- og 1600-tallet
| Sagbruksvirksomhet og utskipning av trelast på gården Os på sørsiden av Tistas munning. Svenske angrep, utbygging av forsvarsverker | |
| 1580 | Stedet Halden omtales første gang. Utskipning av trelast |
| 1658 | Bohuslän blir avstått til Sverige, og Halden blir liggende nær riksgrensen. Svenske angrep og beleiringer i årene 1658–61 |
| 1661–1701 | De gamle forsvarsverkene blir utbygd til Fredriksten festning |
| 1665 | Stedet får kjøpstadsrettigheter og navnet Fredrikshald (etter Frederik 3) |
| 1667, 1676 | Bybranner |
1700-tallet
| Nye angrep fra svenskene. Første industri | |
| 1703 | Bybrann |
| 1716 | Karl 12 forsøker å innta Fredriksten. Borgerne setter fyr på byen for å drive ut fienden |
| 1718 | Karl 12 angriper på nytt, og faller foran Fredriksten |
| 1743 | Byens første fabrikk, et tobakksspinneri |
1800-tallet
| Sagbruksprivilegier. Vekst i næringslivet. Sterk befolkningsvekst | |
| 1813 | Halden Bomuldsspinderi & Væveri blir startet |
| 1814 | Byen og festningen blir bombardert av svenske tropper. Festningen blir oppgitt 16. aug. i henhold til Mossekonvensjonen |
| 1826 | Bybrann, nesten hele byen og festningen brenner |
| 1859 | Sagbruksprivilegier blir opphevet. Saugbruksforeningen blir grunnlagt |
| 1877 | Haldenvassdraget ferdig kanalisert for skipstrafikk Tistedalen–Skulerud |
| 1879 | Jernbaneforbindelsen med utlandet over Kornsjø blir åpnet |
| 1897 | Mellomriksloven blir vedtatt, betydelig tollfri handel med nabobygdene i Sverige tar slutt. Nedgangstider følger |
1900-tallet
| Stagnasjon i folketallet i første halvdel av århundret. Granitt-, sko- og tekstilindustri avløses av høyteknologisk industri. | |
| 1909 | Haldenvassdraget kanalisert for tømmertransport Tistedalen–Iddefjorden |
| 1928 | Byen får tilbake navnet Halden |
| 1946 | Svinesundbroen åpnet |
| 1956–59 | Halden-reaktoren blir bygd |
| 1967 | Halden, Idd og Berg blir slått sammen til én kommune |
| 1970-årene | Betydelig ny industrietablering |
| 2005 | Ny bro over Svinesund åpnet |