vassdrag i Akershus og Østfold, har en total lengde på 132 km, nedbørfelt 1564 km2. Øverste kilder ved Dragsjøhaugen (268 moh.), 7 km sør for Årnes, Nes kommune, Akershus. Vassdraget danner i øverste delen sjøene Flolangen og Floen, renner så langs den gjengrodde innsjøen Liermosen, en av landets største torvmyrer, til Bjørkelangen (124 moh.). Herfra renner Hølandselva til Skulerudsjøen (118 moh.). Hølandselva tar opp Hemneselva fra Øgderen (Hemnessjøen) i vest og Mjerma fra øst.
Fra Skulerudsjøen til Halden danner Haldenvassdraget en rekke store sjøer forbundet med korte elver eller sund: fra nord Rødenessjøen (118 moh.), Øymarksjøen (107 moh.), Ara (Aremarksjøen, 105 moh.), Aspern (105 moh.) og Femsjøen (79 moh.). Mellom Skulerudsjøen og Rødenessjøen går sundet Skirfoss på fylkesgrensen, mellom Rødenessjøen og Øymarksjøen heter vassdraget Ørjeelva, mellom Øymarksjøen og Ara Strømselva, mellom Ara og Aspern går sundet Tordivelen, og fra Aspern til Femsjøen Steinselva. Det siste stykket til Iddefjorden heter Tista. Haldenvassdraget har en rik fiskefauna.
Kraftproduksjon. Bortsett fra Glomma er Haldenvassdraget eneste vassdrag med kraftpotensial av betydning i Østfold. Vannkraften er utnyttet i kraftstasjonene Ørje (1,5 MW), Brekke (8,0 MW), Skonningsfoss (Skåningsfoss 2,4 MW) og Tistedalsfoss I og II (3,2 og 20 MW). Haldenvassdraget ble 1973 vernet mot videre kraftutbygging. Fordampingen i vassdraget er uvanlig stor, opptil 25 % av nedbøren i nedslagsfeltet.
Historikk. Haldenvassdraget ble benyttet til tømmerfløting i ca. 500 år, frem til 1984, og har også hatt regulær skipstrafikk. Den 75 km lange strekningen Femsjøen–Skulerudsjøen ble kanalisert 1852–77 (Haldenkanalen), og her gikk skipstrafikk mellom Tistedalen og Skulerud, endestasjon for Aurskog-Hølandsbanen, frem til 1960-årene. Med sine fem sjøer og åtte sluser, bl.a. Brekke med 26 m høydeforskjell, er kanalen en turistattraksjon. Strekningen Femsjøen-Iddefjorden ble 1909 kanalisert for fløting. Gjennom Soots kanal, anlagt 1847–49, ble fløtingen forbundet med Sverige via Mangenvassdraget. Også mellom Botnvika i Øymarksjøen og Store Le, som har avløp til Sverige, var det kanal for tømmertransport via Skinnerbutjernet.