AWACS overvåkningsfly av /Forsvaret. Gjengitt med tillatelse

etterretning

Etterretning er informasjon om fremmede stater, individer eller organisasjoner relevant for et lands nasjonale sikkerhet og interesser. Etterretning er både en prosess bestående av informasjonskrav, informasjonsinnhenting, bearbeiding og analyse; et produkt; sikring av prosessen og produktet gjennom kontraetterretning; og dekkoperasjoner.

Etterretning, særlig i form av spionasje, har vært vanlig i krig så langt tilbake som vi har skriftlige kilder. Moderne etterretningsvirksomhet har blitt særlig utviklet siden første verdenskrig. I dag har de fleste land i verden statlige etterretningstjenester, som bedriver etterretningsvirksomhet både i hjemlandet og utenfor landets grenser.

Prosess og produkt

Sjefen for Forsvarets etterretningstjeneste (E-tjenesten) Morten Haga Lunde presenterer Forsvarets årlige åpne trusselvurdering, som skal gi borgerne en viss innsikt i hvordan E-tjenesten vurderer forskjellige trusler mot Norges sikkerhet.

Morten Haga Lunde av /Forsvaret. Gjengitt med tillatelse
Informasjonsinnhenting en en sentral del av etterretningsvirksomhet. Det kan blant annet skje gjennom forskjellige former for spionasje. På dette bildet fra 1991 viser Sovjetunionens tidligere etterretningsorganisasjon KGB fram noen av sine da toppmoderne høyoppløsningskameraer som ble brukt til etterretningsvirksomhet.
KGB av /AP. Gjengitt med tillatelse

Som en prosess begynner etterretning med identifikasjon av informasjonskrav, noe som fastsettes av nasjonale myndigheter. Hovedoppgaven til etterretningstjenesten er å gi myndigheter best mulig beslutningsgrunnlag i saker som gjelder utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk. Etterretning samles inn om alle land, allierte så vel som fiender. Etterretning forbindes gjerne med informasjon om militære forhold spesielt, men dekker også ting som politiske forhold, miljø, industri og økonomiske forhold.

Når informasjonskrav er fremlagt er neste steg i prosessen innhenting av informasjon. Dette gjøres gjennom ulike innhentingsmetoder, også kalt etterretningsdisipliner. Etterretningsdisiplinene blir ofte delt inn i fem overordnede kategorier:

  • HUMINT, menneskelig etterretning: innhenting av informasjon gjennom kontakt med mennesker. Kan gjøres via åpne metoder (intervju, diplomati) eller skjulte metoder (spionasje).
  • GEOINT, geografisk etterretning: en visuell representasjon av aktivitet på jordens overflate. Tidligere kjent som IMINT (foto-etterretning).
  • SIGINT, signaletterretning: oppfanging av signaler. For eksempel avlytting av kommunikasjonslinjer og signalutslipp ved våpentesting.
  • MASINT, måle- og signaturetterretning: identifikasjon og måling av «fysiske signaturer» fra ting som bakkestråling, geofysiske fenomener og elektromagnetisk stråling. Fokuserer på våpenkapabiliteter og industrielle aktiviteter.
  • OSINT, åpne kilder: innhenting av informasjon fra kilder som er tilgjengelig for alle, slik som internett, TV, radio og aviser.

Informasjonsinnhenting resulterer i store mengder data, men denne informasjonen utgjør ikke etterretning som et produkt før den har blitt bearbeidet og analysert. Det er denne delen av etterretningsprosessen som skiller etterretning fra informasjon. Informasjon er all kunnskap vi kan tilegne oss, men etterretning er informasjon som møter fremlagte informasjonskrav og som har blitt bearbeidet og analysert for å møte disse spesifikke kravene. Etterretning som et produkt forekommer derfor først etter hele etterretningsprosessen er gjennomgått.

Kontraetterretning og dekkoperasjoner

Etterretning innebærer også kontraetterretning. Kontraetterretning er ikke separert fra etterretningsprosessen, men en viktig del av den. Formålet med kontraetterretning er å beskytte egen informasjon, prosess og produkt. Dette innebærer aktiviteter igangsatt med hensikt å avdekke og motvirke fremmed etterretningsvirksomhet mot eget land, og kan være i form av ting som kontraspionasje eller spredning av falsk informasjon.

Den siste komponenten som utgjør etterretning er dekkoperasjoner. Dekkoperasjoner er skjulte aktiviteter iverksatt for å påvirke politiske, økonomiske eller militære forhold i andre land. Dette kan innebære ting som blant annet propaganda, sabotasje og paramilitære operasjoner.

Historie

Sovjetunionens KGB bedrev etterretningsvirksomhet både mot andre land og egne borgere, og var derfor fryktet over hele verden. Her skuer to politimenn mot hovedkvarteret til KGB i Moskva, prydet med portrettet av Sovjetunionens grunnlegger Vladimir Lenin.
KGB av /AFP. Gjengitt med tillatelse

Etterretningsvirksomhet og spionasje er svært populære temaer for populærkulturelle filmer og bøker. Ian Fleming var britisk etterretningsoffiser under andre verdenskrig. Etter krigen brukte han erfaringene til å skrive spenningsromaner om den fiktive agenten «007», James Bond, i etterretningsbyrået Secret Intelligence Service (SIS – også kjent som MI6). Filmatiseringene av bøkene er blant historiens mest suksessrike.

Ian Fleming av /AP. Gjengitt med tillatelse

Spionasje er den eldste formen for etterretningsaktivitet, og eksisterte lenge før etterretning ble en formell og organisert virksomhet. Spion blir ofte omtalt som et av verdens eldste yrker, og man kan finne referanser til spionasje helt tilbake i tekster som Det gamle testamentet. På 400-tallet fvt. la den kinesiske generalen Sunzi (Sun Tzu) frem det som er antatt å være den første skriftlige analysen av spionasje i sin bok Kunsten å krige. Her beskrev han ulike typer spioner, og anbefalte også å opprette en form for organisert etterretningsvirksomhet. Etterretning står sentralt i et av de mest berømte sitatene fra Kunsten å krige: «Hvis du kjenner fienden og kjenner deg selv, trenger du ikke frykte resultatet av hundre slag. Hvis du kjenner deg selv, men ikke fienden, vil du lide et tap for hver seier. Hvis du hverken kjenner fienden eller deg selv, vil du tape alle slag.»

Opp gjennom historien har spionasje tradisjonelt blitt utført på en uformell og uorganisert basis, hovedsakelig i krigstid. Etterretning som vi kjenner det i dag vokste frem tidlig på 1900-tallet, og har sitt opphav i første verdenskrig. Det var først på 1900-tallet de første nasjonale etterretningstjenestene ble etablert. Storbritannias Secret Intelligence Service (SIS), i dag kjent som MI6, er et av verdens eldste etterretningsbyråer, etablert i 1909.

Første verdenskrig var på mange måter en revolusjonerende krig for etterretning som egen virksomhet. Mye av årsaken til dette var teknologiske fremskritt som førte til muligheten for å tilegne seg etterretning gjennom rekognoseringsfly og avlytting av kommunikasjonslinjer. Da andre verdenskrig brøt ut anerkjente stormaktene at etterretning ville spille en nøkkelrolle i krigen. Etterretningssamarbeidet mellom de allierte var en viktig faktor i bekjempelsen av Tyskland og Japan. Som en følge av dette ble UKUSA-avtalen inngått i 1948, en avtale som etablerte et permanent etterretningssamarbeid mellom USA, Storbritannia, Australia, Canada og New Zealand. I dag er disse kjent som «de fem øyne» innenfor etterretningsverdenen.

Etterretning spilte en sentral rolle under den kalde krigen for begge stormaktene. Et av de største utviklingstrekkene i denne tidsperioden var en eksplosjon i bruk av dekkoperasjoner, både av USA og Sovjetunionen. Dekkoperasjoner ble fort en sentral del av USAs containment-politikk, og det anslås at CIA utførte nærmere 1,000 slike operasjoner i perioden 1951-1975. Dekkoperasjoner spilte også en sentral rolle for Sovjetunionen i etableringen av Østblokken.

I dag har nesten alle land en form for etterretningstjeneste. Teknologisk utvikling har også ført til en utvidelse av etterretningsdisipliner, og som følge av det også en utvidelse av etterretningsvirksomhet globalt. Selv om USA ikke etablerte en permanent etterretningstjeneste før 1947 er det i dag det landet som er kjent for å ha den mest innflytelsesrike etterretningstjenesten i verden. Andre land som også har viktige etterretningstjenester som dekker et bredt spekter av aktiviteter er Storbritannia, Frankrike, Russland, Kina og Israel.

Aktører

USAs Central Intelligence Agency (CIA) blir ansett som verdens mektigste etterretningsorganisasjon. CIA driver etterretningsvirksomhet utenfor USA, og ble dannet like etter andre verdenskrig. Forløperen Office of Strategic Services (OSS) ble dannet i 1942.

CIA av /AFP. Gjengitt med tillatelse

Ethvert lands etterretningsvirksomhet er et unikt uttrykk for det landets historie, behov, rolle på den internasjonale arena og styringsstruktur. Som en konsekvens av disse faktorene skiller også land seg fra hverandre på etterretningssiden. Stormakter er involvert i mange deler av verden, og størrelsen og omfanget til deres etterretningstjeneste gjenspeiler denne rollen. USA for eksempel krever en stor etterretningstjeneste med mange aktører på grunn av omfanget av dets interesser.

Et lands styringsstruktur har også en innvirkning på organiseringen av etterretningstjenesten. I autoritære stater har ofte etterretningstjenesten et mye større fokus på aktiviteter innenfor egne grenser, mye grunnet lederes bekymringer for intern dissens. Store deler av etterretningsvirksomheten går derfor til å undertrykke og kontrollere opposisjon innad i landet, samt å beskytte regimet.

Norge

Ved Forsvarets etterretningshøgskole (FEH, tidligere kjent som FSES) utdanner det norske forsvaret sine etterretningsoffiserer. Skolen er populært kjent som «russiskkurset», fordi Norge som NATO-land med grense til Russland og tidligere Sovjetunionen hadde særlig fokus på å utdanne offiserer med kunnskap om Russland og russisk. Etter den kalde krigens slutt har særlig arabisk vært prioritert på skolen, men det undervises nå også i en rekke andre språk.
FSES Forsvaret. Gjengitt med tillatelse

I Norge finnes det to hovedaktører innenfor etterretning: Etterretningstjenesten (E-tjenesten) og Politiets sikkerhetstjeneste (PST). E-tjenesten ligger under Forsvaret og har ansvar for etterretning utenfor Norges grenser, mens PST har ansvar for etterretning innenfor Norges grenser. E-tjenesten og PST sammen med Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarets sikkerhetsavdeling utgjør EOS-tjenestene, også kjent som de hemmelige tjenestene.

USA

USA har det største etterretningssamfunnet i verden, bestående av hele 17 ulike byråer. Noen av disse inkluderer Central Intelligence Agency (CIA), Federal Bureau of Investigations (FBI), National Security Agency (NSA) og Defense Intelligence Agency (DIA).

Russland

Russlands etterretningstjeneste har sin arv fra Sovjetunionen. De mest kjente etterretningsaktørene i Sovjetunionen var Komiteen for statlig sikkerhet (KGB) med hovedfokus på bekjempelse av intern dissens, og hovedadministrasjonen for etterretningstjenesten (GRU) med ansvar for militær etterretning. Da Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991 skjedde det samme med KGB, mens GRU forble intakt. Russlands etterretningsvirksomhet i dag består av GRU og tre andre hovedaktører: den føderale sikkerhetstjenesten (FSB) med ansvar for etterretning innad i landet, utenlandstjenesten (SVR) med ansvar for etterretning utenfor Russlands grenser, og den føderale sikkerhetstjenesten (FSO) med ansvar for å beskytte landets statsledere.

Kina

I Kina er det departementet for statssikkerhet som styrer landets etterretningsvirksomhet. Innenfor departementet er det flere byråer som er viktige for etterretning. Byråene skilles av fokusområde, eksempelvis: Førstebyrået (hemmelig etterretningsinnhenting i Europa og Sentral-Asia), Andrebyrået (åpne kilder), Tredjebyrået (Hongkong og Macao) og Fjerdebyrået (Taiwan). I tillegg er det flere seksjoner innenfor Folkets frigjøringshær (PLA) som har etterretningsfunksjoner slik som dekkoperasjoner, kryptoanalyse og elektronisk etterretning.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Andrew, Christopher. (2018). The Secret World: A History of Intelligence. Penguin.
  • Dulles, Allen W. (2006). The Craft of Intelligence. The Lyons Press.
  • Lowenthal, Mark M. (2017). Intelligence: From Secrets to Policy. 7. utgave. CQ Press.
  • Warner, Michael. (2014). The Rise and Fall of Intelligence: An International Security History. Georgetown University Press.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg